I dag kan kulturminister Thorhild Widvey love at det blir innført nullmoms for digitale medier i 2016. Regjeringen foreslår at ordningen omfatter «elektroniske nyhets- og aktualitetstjenester, både i form av tekst og som lyd/bilde». Det vil omfatte alle medier som i hovedsak består av nyhets- og aktualitetsinnhold, blant annet nettaviser og nyhetsbaserte tv-kanaler. Proveny-effekten av forslaget er beregnet til 350 millioner kroner i 2016. Det vil si statens ventede inntektstap som følge av innføringen av nullmoms.
Finansdepartementet: «Må dekke et bredt spekter»
Det er imidlertid høyst usikkert om fag- og ukepressen får glede av nullmomsen.
Finansdepartementet slår fast at medier som skal kunne fritas, må dekke et bredt spekter av samfunnsområder, og at nyhetstjenester som i hovedsak dekker én sektor eller ett saksfelt, ikke vil være fritatt for moms.
Sjef i bransjeorganisasjonen Fagpressen, Elin Floberghagen, jublet først da nyheten om at kulturministeren garanterer nullmoms neste år kom i formiddag.
- Mediene i fagpressen består i hovedsak av nyhets- og aktualitetsinnhold. Vi må derfor tolke Kulturdepartementet dithen at disse vil omfattes av fritaket for elektroniske nyhetstjenester, sa Floberghagen tidligere i dag.
- Viktig å få på plass frittaket
Men nå er hun mer usikker etter å ha lest hva embetsverket i Finansdepartementet skriver om momsen.
- Fagpressen forutsetter at alle nyhets- og aktualitetsmedier må omfattes av de samme regler. Det haster å innføre felles nullsats. Dagens regelverk er til hinder for innovasjon og utvikling. Derfor er det viktig å få på plass fritaket i 2016, sier Floberghagen, som vil følge opp momssaken overfor Finansdepartementet.
Administerende direktør i Egmont Publishing, Espen Asheim, tar det som en selvfølge at momsfritaket også skal gjelde uke- og magasinpressen.
- Vi forventer at budsjettet er basert på det MBLs avgrensningsutvalg tar utgangspunkt i – nemlig at avgrensningen gjelder innhold og ikke utgiver som tidligere. Innholdsdefinisjonen må basere seg på at momsfritak må gjelde for formidling av nyheter, aktualiteter, samfunnsstoff, og debatt. Alt det folk trenger for å orientere seg, forstå og delta i samfunnslivet. Vi kan ikke tro at momsforskriften legger noe annet til grunn når vi ser den voldsomme bransjeglidningen som foregår rett foran øynene våre hver dag, sier Asheim til Kampanje.
Ga opp krav om nullmoms
Fra 60-tallet til 2010 kjempet ukepressen, anført av de store forlagene Egmont Publishing (Hjemmet Mortensen) og Aller Media og den nå nedlagte Magasin- og ukepresseforeningen, en innbitt kamp for nullmoms, en ordning norske aviser har nytt godt av like lenge. I 2010 gravla ukepressen stridsøksen og inngikk et kompromiss med avishusene i momsstriden. Hovedstyret i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) sa ja til en lavmomsordning for ukepressen, og ukepressen stilte seg bak nullmomssats for aviser. Det ble MBLs budskap til det daværende Mediestøtteutvalget, som utredet framtidens mediestøtteordninger på oppdrag fra regjeringen.
- I min tid var det essensielt at ukepressen og papiravisene ble likt behandlet. Sånn sett er det overraskende at de nå skiller lag i sin argumentasjon. Ukepressen har kjempet for likebehandling siden 1960, da momsen ble innført, og har holdt på i 50 år. Det er tydelig at de nå skifter strategi, og ser på lavmoms som mer realistisk, sa Erik Amlie, tidligere toppsjef i Hjemmet Mortensen, til Kampanje den gangen.
Fem år senere er det fortsatt nullmoms for aviser og full moms for uke- og magsinpressen.
Kommentér