I forbindelse med Dagbladets 150-årsjubileum utgis boken «Alltid foran skjermen», som er tettpakket med historier om internt lurveleven, maktkamp, intriger, suksesser og fadeser. Et sentralt kapittel i boken, som er skrevet av Martin Eide og Christine Myrvang, er dramaet som utspilte seg da Dagbladet var i spill i 2012 og 2013.
Bakteppet var ytterst mørkt. Høsten 2012 blinket varsellampene i avisen. Eierkonsernet Berner Gruppen, med Jens P. Heyerdahl som storeier, sto i fare for ikke å kunne innfri DNBs krav om rullerende 12 måneders driftsresultat på 40 millioner kroner.
«Dette kravet var direkte knyttet opp til en kassakreditt på 25 millioner kroner, likvider konsernet var helt avhengig av», skriver forfatterne.
- Svært alvorlig situasjon
Dagbladet levde på bankens nåde, og DNB presset indirekte på for ytterligere kutt og nedbemanninger i en avis som hadde vært gjennom en serie med nedskjæringer. Ifølge boken var «situasjonen i ferd med å bli svært alvorlig, ja, direkte truende». Mens styret vedtok å kutte 35 årsverk, forsøkte sjefene å finne nye strukturelle løsninger for Dagbladet. Senhøsten 2012 dro daværende sjefredaktør John Arne Markussen og daværende toppsjef i Berner Gruppen, Tore Stangebye, ut på frierferd for å finne nye eiere.
Jyllands-Posten/Politiken, Bonnier, Sanoma, Stampen, Egmont og Amedia var kandidater. Det skortet ikke på interesse, men fallende opplag og finanskrisen få år tidligere la en demper på kjøpelysten.
«Dagbladet alene hadde ingen framtid», sier tidligere Dagblad-investor Torstein Tvenge i boken.
Full klaff på firmafest
Nærmest ut av det blå dukket en helt annen kjøper opp. Kampanje har tidligere skrevet at Aller-toppene Roger Hansen, Rolf Hanche-Olsen og Ellen Arnstad møtte Dagbladet-toppene Tore Stangebye og John-Arne Markussen på en Aller-fest i oktober 2012. Det ble søt musikk. Det danske, familieeide mediekonsernet, med fire milliarder på bok den gangen, trengte større digitale muskler. Dagbladet hadde akutt behov for penger og kommersiell drahjelp.
«Snøballen begynte å rulle. John Arne Markussen og Tore Stangebye hadde hemmelige kafémøter med Se og Hør-redaktør Ellen Arnstad og hennes nestkommanderende Ulf André Andersen, som selv hadde fartstid i Dagbladet. De snakket om hvordan det umake paret kunne finne sammen, indsutrielt, mot alle odds», heter det i boken.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen var med på hemmelige kafémøter mellom Dagbladet og Aller Media i 2013.
- Forretningsmodell å skjelle ut hverandre
Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen forteller til Kampanje:
- Jeg husker møtene på Café Engebret. Vi oppsøkte ikke akkurat offentligheten, men fant ut at vi kunne prate sammen der. Ellen Arnstad og jeg møtte Markussen på oppdrag fra Aller-konsernets ledelse. Vi diskuterte journalistikken i de to mediehusene og mulighetene for samarbeid mellom redaksjonene. Stemningen var god, vi trodde det ville være en god idé at Aller kjøpte Dagbladet, og vi støttet ledelsens framstøt. Roger Hansen og Rolf Hanche-Olsen var de sentrale Aller-sjefene som styrte prosessen. Min rolle var at jeg kjente begge mediehusene.
På det tidspunktet var den gryende romansen mellom Dagbladet og Aller ukjent for de fleste.
- Hvis du hadde spurt noen i Medie-Norge den gangen om Aller Media kunne bli ny eier av Dagbladet, så tror jeg ikke du ville ha funnet så mange som kunne forestille seg det. Dagbladet og Se og Hør hadde jo gjort det til en forretningsmodell å skjelle ut hverandre, sier Andersen.
- Mye mystikk på begge sider
Kulturelt stod de derfor langt fra hverandre. Forfatterne skriver at Ulf André Andersen framsnakket sin gamle arbeidsplass, og John Arne Markussen snakket pent om Aller.
- Store kulturforskjeller til tross, vi skjønte at hvis vi fikk det til, så ville vi skape mediehistorie. Dagbladet hadde en trafikkmaskin og Aller hadde godt innhold. Det viste seg å fungere i praksis. Historien viser at vi fikk det til. En felles kjendisdesk, som vi diskuterte, er allerede på plass, sier Andersen.
- Og kulturforskjellene?
- Kultur er noe man må jobbe med, det er ikke gjort over natta. Det var mye mystikk på begge sider, men det viste seg at forskjellene ikke var så store, egentlig.
I februar 2013 la det danskeide mediekonsernet et indikativt bud på 280 millioner kroner. I mai kunne Kampanje avsløre at Aller var i ferd med å sikre seg kontrollen over Dagbladet. En måned senere ble et av de mest overraskende mediekjøpene på 2000-tallet bekreftet, tross kraftig motstand fra Jens P. Heyerdahl.
Les også: Han har stått bak en rekke Aller-oppkjøp - nå går Hanche-Olsen av
Kommentér