Harald Eia har klaget TV 2 inn for Pressens faglige utvalg (PFU) for nettartikkelen «Lå bortgjemt og hjelpeløs – reddet av kreftbehandling» som ble publisert 16. oktober i fjor.

Saken handler om en ME-syk kvinne som ble frisk fra sykdommen etter at hun fikk kreft og kreftbehandling. Harald Eia reagerer på at journalisten som skrev saken hadde en innsamlingsaksjon for ME-forskning gjennom ME-foreningen i 2018. I artikkelen ble også denne ME-forskningen omtalt.

12 dager etter at saken ble publisert, la TV 2 inn en tekst i saken som informerte leseren om dette.

Harald Eia mener TV 2 har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, om at redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet, og punkt 2.3, om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold.

Han viser til at journalisten også skal ha omtalt en VG-sak om ME som «sjokkerende og relativt pinlig» i en Facebook-kommentar i 2020.

PFU-sekretariatet innstilte på brudd på 2.3, men ikke 2.2, noe medlemmene i utvalget etter en diskusjon kunne stille seg bak.

Utvalget mener innsamlingen som skjedde for fire-fem år siden ikke kan karakteriseres som en formell binding eller åpenbar dobbeltrolle, og at den ikke kan diskvalifisere journalisten fra å dekke feltet. De finner heller ingen grunn til å konkludere med at journalisten opptrer tydelig aktivistisk og uhildet i sin journalistikk om ME basert på Facebook-kommentaren fra 2020.

De mener imidlertid at TV 2 burde ha opplyst om det da saken ble publisert.

- Her har reporteren samlet penger inn på samme tematikk og samme forskningsmiljø som han beskriver og han bruker de også som kilder i saken. Det er ganske opplagt at det burde vært opplyst om og TV 2 har erkjent det selv ved å legge det inn i bakkant, sier NRK-redaktør og PFU-medlem Stein Bjøntegård.

Han mener TV 2 også befinner seg i et grenseland når det gjelder punkt 2.2. Det var flere av medlemmene enige i, blant dem Aftenposten-journalisten Gunnar Kagge.

- Til sammen ser man et mønster man burde ha opplyst om dersom journalisten i det hele tatt skulle jobbet med saken, sier han.

- Jeg tenker man må være litt ekstra forsiktig når man går inn i felt som er så polarisert og omstridt som ME-forskning, hvor det er veldig tydelige fronter og mange har tatt et standpunkt og oppfatter motstanderens standpunkt nærmest som et overgrep mot seg selv. Da kan det være nyttig å bruke folk som kjenner til feltet, men også veldig viktig å være tydelig på hva slags bindinger journalister har, sier Nina Fjeldheim, rektor ved Humanistskolen, som representerer allmennheten i PFU.

Hun er enig at det er opplysningsplikten som er det viktigste i denne saken.

- Vi begynner å nærme oss et grenseland for når det også blir vanskelig for journalisten å opptre på en måte som inngir tillit selv med en åpenhet rundt det, sier hun.