Seniorrådgiver og tekstforfatter Ivar Vereide har vært ansvarlig for å hente inn Klimaetaten som kunde til Dinamo, og er selvfølgelig godt fornøyd med å ha lyktes.

- Dette er en helt ny kunde, så det er veldig hyggelig at vi blir valgt som hovedbyrå, sier han til Kampanje.

En del av pitsjen var å Klimaetaten to råd for kommunikasjonen fremover. Et av rådene Dinamo ga, var å bli tydeligere.

- Veldig overordnet tror vi det er viktig med en økt tydeliggjøring om hva Klimaetaten er og hva slags rolle de spiller. På den ene siden er de premissleverandør av fakta og forskning mot politikere, presse og opinionen. På den andre siden er de kommunikatører ut mot befolkningen og næringslivet. Det er kanskje litt utydelig når Klimaetaten er politisk og når de ikke er politisk, sier Vereide.

Han tror forholdene ligger godt til rette for at de sammen kan utgjøre en forskjell.

Rådet falt åpenbart i smak hos Klimaetaten, som har jobbet med Hyper (tidligere kjent som Hyperredink) siden etaten ble opprettet i 2016.

Selv om de nå må dele på oppgavene, forteller byråleder Henriette Leikanger at de er fornøyde med at samarbeidet fortsetter.

- Vi har hatt et svært godt samarbeid over mange år og har hatt mange spennende prosjekter, flere prisvinnende. Senest under Performance Award forrige uke, sier hun.

Klimaetaten har holdt en parallell byråkonkurranse for å finne nytt mediebyrå. Syv byråer kjempet om avtalen, som har en verdi på 13 millioner kroner over fire år, og til slutt var det Mediabrands som gikk av med seieren.

Da Klimaetaten lyste ut en lignende avtale for fem år siden, var den anslåtte verdien 12 millioner kroner over fire år. Den nye avtalen er imidlertid en rammeavtale og ikke en bistandsavtale som tidligere. 

Klimakommunikasjon inngår i klimastrategien som bystyret i Oslo inngikk i 2020. Der står det at «Oslo kommune skal gjennom kommunikasjon, dialog, opplæring og samarbeid stimulere innbyggere og næringsliv til klimavennlig atferd».

De nye avtalene har likevel fått bystyrerepresentant Eivor Evenrud i Rødt til å reagere.

- Hvis Klimaetaten skal bruke 24 millioner kroner på reklame, har den etaten åpenbart fått for mye penger. Oslo kommune kan selvsagt ikke bruke 24 millioner på klimakommunikasjon og reklame i økonomisk krisetid. Vi må gjenoppbygge Oslo etter pandemien, og det gjøres ikke ved å kaste penger ut vinduet på reklame, sa hun til Kampanje i sommer.

Les mer: Slakter Klimaetatens PR-budsjett: - Reklame blir aldri et miljøtiltak

Hun fikk, kanskje noe overraskende, støtte fra markedsføringsnestor Alf B. Bendixen, som nylig lanserte konsulentselskapet NSB – marketing best practices.

Han mener at offentlige holdningskampanjer ofte er «ren sløsing med skattepengene». 

- Det som Oslo gjør av klimatiltak i byen, for eksempel med å gjøre det omtrent helt umulig å kjøre bil, er mer effektivt for å få folk til å parkere bilen enn å kjøre holdningskampanjer. Å kjøpe elbil er mer attraktivt fordi den er avgiftsfri, ikke fordi man skal ta vare på miljøet, har han sagt til Kampanje.

Ivar Vereide i Dinamo er helt uenig.

- Det Klimaetaten måles på er handlingsendring, og vi skal i større grad drive på med handlingskampanjer enn holdningskampanjer. Klimaetaten skal kommunisere tydelig og forhåpentligvis engasjerende måte hvilke virkemidler og verktøy man kan ta i bruk for en mer klimavennlig by, sier han.