Mediebyråforeningen har satt januar og februar under lupen og konkludert med at reklameomsetningen som sluses gjennom mediebyråene har hatt en vekst på 0,4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Totalt er det omsatt for 1,436 milliarder kroner i disse to månedene, mot 1,430 i fjor. Fra og med i år regner Mediebyråforeningen all innrykket medieomsetning i motsetning til fakturert medieomsetningen, men tallene fra fjoråret er justert og sammelignbare.

- Starten på året har vært ganske stabil sammenlignet med i fjor. Det er litt usikkerhet i markedet nå. Selv om Norge ikke har vært rammet av en stor krise, så skjer det ting i oljebransjen som gjør at man ikke kan være hundre prosent sikker i estimatene, sier forhandlingsdirektør Dag Ormåsen i mediebyrået Starcom til Kampanje.

Se alle tallene her!

Internett, tv og radio vokser
Det er internettannonsering som står for mye av veksten, selv om kategorien ikke vokser like raskt som tidligere (+5,3 prosent). Også kringkastingsmediene tv (+6,8 prosent), radio (+13,7 prosent) og kino (+75,3 prosent) tar andeler.

- Veksten i kringkastingsmediene er i større grad enn tidligere med på å dekke inn fallet på print. Det siste året har vi sett at kringkastingsmediene holder seg sterke, og tv er en så stor kanal at en vekst på syv prosent utgjør mye penger. Mange annonsører ser at tv og kringkasting fungerer godt sammen med digitalt, sier Ormåsen.

Dagspresse inntar sin faste rolle som en av de store taperne når mediebyråene omfordeler pengene fra annonsørene. I årets to første måneder ble de tilført 125,6 millioner mediebyråkroner, noe som utgjør en nedgang på 23,5 prosent. Også ukepresse (-15,4 prosent), fagpresse (-13,1 prosent) og direktemedier (-12,2 prosent) mister terreng i statistikken.

Les også: Har kuttet reklamekjøp med én milliard på to år

En fjerdedel er programmatisk
For første gang har mediebyråene skilt ut omsetningen som sluses inn i sosiale medier og som går til programmatiske kjøp i egne kategorier. Det betyr at man lettere ser hvordan internettomsetningen brukes, og ikke overraskende er det de programmatiske annonsekronene som utgjør den raskest voksende potten. I januar-februar gjorde mediebyråene programmatiske annonsekjøp for 106,9 millioner kroner. Det er en vekst på hele 107 prosent og utgjør nesten en fjerdedel av hele internettomsetningen.

53,9 millioner pumpes inn i sosiale medier, opp 50 prosent fra samme periode i fjor. Både display (-22,2 prosent), søk (-10,9 prosent) og mobil (-8,3 prosent) faller, men Ormåsen mener det er viktig å holde tungen rett i munnen når man leser tallene.

- Det er viktig å nevne at programmatisk er en måte å kjøpe ulike digitale medier på. Det ligger mye display-, web-tv- og mobilomsetning inne i det programmatiske. Om man kjøper direkte eller programmatisk spiller ingen rolle når man snakker om plattformens rolle. Det er en større trend at stadig flere plattformer kjøpes programmatisk, og det er naturlig ettersom kategorien åpner for mer effektive digitale kjøp, sier han.

Tror på nullvekst i 2016
I fjorårets statistikk lå de programmatiske reklamekjøpene bakt inn i displayomsetningen, som endte på 1,7 milliarder kroner. Dersom man legger dagens størrelsesforhold mellom display og programmatisk til grunn, vil den programmatiske omsetningen ende på drøye 700 millioner kroner året er omme.

- Jeg tror nok programmatiske kjøp vil ha en voldsom vekst både i år og til neste år. Det kommer til å bli mer enn en dobling i løpet av året.

Nå tror forhandlingsdirektøren reklamemarkedet er på vei mot en nullvekst for hele året.

- Med mindre det virkelig skjer dramatiske ting i økonomien er estimatet vårt et ganske stabilt marked.