Saken er oppdatert med kommentarer fra MBL og Senterpartiet.
Fredag gikk regjeringen på podiet med nye krisepakker som skal få et hardt presset næringsliv gjennom unntakstilstanden. Fredag morgen kom finansminister Jan Tore Sanner med en skisse for hvordan en kontantstøtte til bedrifter til en verdi av 10-20 milliarder i måneden vil se ut. Dette er penger selskaper som opplever «et betydelig omsetningsfall» skal kunne bruke til å dekke faste utgifter som husleie og forsikringer.
Les også: Krisepakke på 10-20 milliarder hver måned: - Bedriftene trenger cash, ikke kreditt
Næringsministeren Iselin Nybø kunne senere på dagen fortelle om en pakke til en verdi på fem milliarder kroner som skal hjelpe gründere og oppstartselskaper.
Ber mediebransjen om å vente
Men mediebransjen må fortsatt smøre seg med tålmodighet. Regjeringen har ingen milliarder til mediehus som både må permittere og opplever et voldsomt fall i annonseinntektene. Kulturminister Abid Raja kunne fredag fortelle at holdningen nå synes å være vente å se.
- Vi ser de store utfordringene for mediebransjen. Mediemangfoldet er i en potensielt kritisk situasjon hvor de blant annet ser et brått og stort bortfall av annonseinntekter. Jeg er bekymret for den krevende situasjonen mange medier opplever. Samtidig vil mediene også kunne benytte seg av de generelle ordningene og tiltakene vi har lagt frem. Regjeringen og jeg vil fortløpende følge medienes situasjon, jobbe videre med ordninger og bidra til at medienes viktige samfunnsmessige rolle opprettholdes, sier kultur- og likestillingsministeren i en melding før han legger til.
- Nå må vi se hvordan alle disse tiltakene virker, før vi tar stilling til behovet for ytterligere tiltak. Jeg har tett kontakt med bransjen og kommer til å følge utviklingen nøye, sier kultur- og likestillingsministeren.
SP: - Skremmende
Kulturpolitisk talsperson i Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen mener det «nesten er litt skremmende» at Raja vil «vente med å se». Hun er klar på at man må ha strakstiltak på plass.
- I mediebransjen er jo hele poenget at man nå virkelig oppfyller samfunnsoppdraget sitt og gir befolkningen god journalistikk i denne perioden. Mener han at mediene må begynne å permittere journalister, og med det levere dårligere, før han er interessert i å se skikkelig nøye på hva mediebransjen trenger nå? Både for å gjøre jobben i koronakrisen og ikke minst i etterkant, spør Sem-Jacobsen retorisk.
Hun sier at hun og Senterpartiet mener at man «fortsatt bør ha den samme mengden av journalister og redaktørstyrte medier som før krisen».
- Fra før av har vi jo altfor mange samfunnsområder som ikke blir dekket godt nok journalistisk.
Hun peker også på at mediene og trykkeriene har fått status av regjeringen som samfunnskritiske funksjoner.
- Andre samfunnskritiske funksjoner opplever jeg ikke at man bestemmer seg for å vente med å se an permitteringer og lignende før man setter inn tiltak. Hvorfor gjøre det overfor media?
Hun sier også at hun ikke er betrygget av at kontatstøtteordningen som gir bedrifter kompensasjon for deler av inntektsbortfall, faktisk treffer medier.
- Dette er fordi veldig mye av det store droppet i annonseinntekter som mediene rammes av, ikke er en direkte følge av pålegg fra staten for smittebekjemping, men mer indirekte, sier hun.
- Vi forventer at det jobbes videre med tiltak for oss, og vi vil også ha god kontakt med Stortinget, sier Randi S. Øgrey i MBL.
- Vi er skuffet
Hos Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er det ikke gode nyheter. Foreningen har sammen med øvrige presseorganisasjonene kommet med krav om støtte for til sammen 1,3 milliarder kroner.
- Vi er skuffet over det, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey til Kampanje.
Hun sier det «er positivt med tiltakene som kommer», men at hun er bekymret.
- Vi har løpende medlemsundersøkelse som viser at det er krevende og nå handler det om å fortsette å levere på journalistikken. Vi har en særlig samfunnsviktig rolle nå, samtidig som annonseinntektene raser. Vi forventer at det jobbes videre med tiltak for oss, og vi vil også ha god kontakt med Stortinget, sier Øgrey.
Les også: Lobbykamp om krisepakke for medier: - All grunn til å frykte at noen går under
- Fortsatt behov for mediepakke
Til nå har regjeringen også lagt frem tiltak som sikrer norske bedrifter låneordninger og har også utsatt innbetalinger av arbeidsgiveravgift og mva-innbetalinger, men mediebransjen har krevd mer enn det. Ordningene som er blitt presentert i dag, erstatter ikke en slik pakke, ifølge MBL-sjefen.
- Det er veldig bra med generelle ordninger som treffer alle, der jobber NHO veldig godt, samtidig ser vi at situasjonen er såpass krevende at det er behov for bransjespesifikke tiltak. Annonseinntektene renner ut samtidig som det er behov for mer informasjon og journalistikk, og det er viktig å sikre at vi har distribusjon og folk i mediehusene som kan lage det viktige innholdet vårt, sa Øgrey til Kampanje tidligere i dag.
Torsdag sendte mediebransjen et brev til Stortinget der de stiller seg bak et forslag på en krisepakke verdt 1,3 milliarder kroner. Den inkluderer 600 millioner kroner for dokumentert bortfall av annonseinntekter, spesielt tiltenkt lokale medier og fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene, verdt inntil 300 millioner kroner.
Les også: Mediebransjen samler seg bak krav om krisepakke til 1,3 milliarder
Kommentér