Regjeringen lovet i høst nullmoms for digitale nyhetsmedier i 2016. Kampanje skrev at det det var høyst usikkert om fag- og ukepressen ville få glede av nullmomsen Og nå fastslår regjeringen at momsfritaket som innføres neste år ikke skal omfatte magasiner og fagblader. Det betyr nei til store og tunge bladutgivere som Egmont, Aller Media og Bonnier og nei til rundt 200 fagblader. Og det betyr nei til momsfritak for deres nettsatsinger også.

- Typiske magasiner eller fagblader vil ikke omfattes av momsfritaket. Det vil være et vilkår for fritak at tjenesten hovedsakelig inneholder nyheter og aktualitetsstoff og dette stoffet er hentet fra et bredt spekter av samfunnsområder som for eksempel politikk, økonomi, kultur mv. Elektroniske medietjenester som i hovedsak omhandler saker fra kun én sektor eller er rettet mot én interesse, for eksempel kultur, religion, sport eller yrke, vil ikke være fritatt, skriver Kulturdepartementet i en e-post til Kampanje.

- Jeg tror nesten ikke at det er sant
Kulturminister Thorhild Widvey gir tilsvarende uttalelse til Klassekampen i dag i en sak om fagpressen.

- Jeg har vært tydelig på at fritaket gjelder nyheter og aktualitetsstoff og at vi ville komme med en klar avgrensing, sier hun til Klassekampen.

Dermed heller kulturministeren kaldt vann i blodet til en rekke aktører i uke- og magasinpressen og i landets fagpresse.

Direktør Elin Floberghagen i Fagpressen, som organiserer 210 fagblader, blir sjokkert når hun hører hva regjeringen går inn for.

- Jeg tror nesten ikke at det er sant. Det er helt urimelig med en slik avgrensing. Våre medier er hovedleverandører av nyheter innen sine felt, sier hun til Klassekampen.

Gir ingen forhåpninger
Når Kampanje spør om det finnes noen unntak for magasin- og fagpressen, svarer Kulturdepartementet slik:

- Hvorvidt et medium omfattes av momsfritaket vil måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, jf. vilkårene som gjelder for fritaket.  Som nevnt vil det være et hovedkriterium at mediet inneholder nyheter og aktualitetsstoff fra et bred spekter av samfunnsområder, heter det i e-posten fra regjeringen.

Regjeringen påpeker at definisjonen av elektroniske nyhetstjenester i størst mulig grad bør samsvare med definisjonen av papiraviser. Denne avgrensingen er også presisert i Statsbudsjettet for 2016.

- Den nærmere avgrensningen av fritaket vil skje i forskrift. Finansdepartementet vil sende et forskriftsforslag på høring så snart det er klart om ESA godkjenner fritaket og med hvilken avgrensning, skriver Kulturdepartementet i e-posten til Kampanje.

- Finansdepartementets ansvarsområde
- Er det Finansdepartementet eller Kulturdepartementet som bestemmer hvilke medier som skal få nullmoms?

- Det er til syvende og sist Stortinget som tar stilling til hvilke medier som skal momsfritak. Merverdiavgiftsregelverket hører til Finansdepartementets ansvarsområde. Det har vært et tett samarbeid mellom Finansdepartementet og Kulturdepartementet i vurderingen av hvilke medier som skall omfattes av fritaket. svarer departementet.

Les mer: Siv Jensen sår tvil om nullmoms til bladene

Toppsjefen i Norges største ukebladforlag, Egmont Publishing, er blant dem som har ventet seg nullmoms av regjeringen neste år.

- Vi forventer at budsjettet er basert på det MBLs avgrensningsutvalg tar utgangspunkt i – nemlig at avgrensningen gjelder innhold og ikke utgiver som tidligere. Innholdsdefinisjonen må basere seg på at momsfritak må gjelde for formidling av nyheter, aktualiteter, samfunnsstoff, og debatt. Alt det folk trenger for å orientere seg, forstå og delta i samfunnslivet. Vi kan ikke tro at momsforskriften legger noe annet til grunn når vi ser den voldsomme bransjeglidningen som foregår rett foran øynene våre hver dag, sa Asheim til Kampanje i høst.

Også konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media tar det som en selvfølge at det blir nullmoms for bladene.

- Det er en kjent sak at ukeblader og magasiner har kjempet for likebehandling av moms gjennom mange år. Vi tar det som en selvfølge at momsfritaket også skal gjelde uke- og magasinpressen, vi mener at redaktørstyrte medier på norsk skal  likebehandles med alle andre medier, uten et fritak, vil det fortsette å være konkurransevridende, sa Sørsdahl til Kampanje.

Les mer: Ny Aller-sjef krever nullmoms

Proveny-effekten av regjeringens forslag om momsfritak for nyhetsmedier er beregnet til 350 millioner kroner i 2016. Det vil si statens ventede inntektstap som følge av innføringen av nullmoms. Alle nyhetsdrevne nettaviser som selger digitalabonnement, det vil si mediehus som VG, Aftenposten, Dagbladet, en rekke region- og lokalaviser, får nullmoms fra neste år. Det samme gjelder en tv-kanal som TV 2, som selger TV 2 Sumo-abonnement. Til sammen vil disse medieaktørene spare flere hundre millioner kroner når momsen på 25 prosent fjernes neste - og det vil trolig gi økt fart i satsingen på forretningsutvikling innen digitale abonnement og lignende tjenester.

Hvis også magasin- og fagpressen skal få glede av nullmoms, må opposisjonen presse regjeringen til å snu.