Saken blir oppdatert.

Som Kampanje tidligere har omtalt, havnet Fredrik Solvang i en opphetet meningsutveksling på Twitter med en overlevende fra Utøya i etterkant av Debatten-programmet der Resett-redaktør Helge Lurås deltok. Solvang beskyldte den overlevende for å «å dra Utøya-kortet». I etterkant beklaget Solvang og deaktiverte Twitter-kontoen sin.

- Jeg beklager oppriktig til alle Utøya-ofre for at jeg i en privat samtale svarte «Å dra Utøya-kortet er drøyt». Det var et ufølsomt og ubetenksomt ordvalg, som jeg er lei meg for, og som du kan lese mer om på Dagbladet.no, skrev Solvang samtidig på Instagram.

Solvang understreket overfor Kampanje han slettet kontoen etter en helhetsvurdering. 

I dag debatterer Kringkastingsrådet programprofilers rolle i sosiale medier. 

- Er det på grunn av hendelsen med Fredrik Solvang? 

- Det er det som er utgangspunktet. Rådet har ikke tenkt å dykke ned i den saken, for den er beklaget og lagt død på mange vis. Men det åpner for en større debatt om hvilke rolle programprofiler skal ha i sosiale medier, sa  rådssekretær Erik Skarrud til Kampanje i forkant av rådsmøtet.

Skarrud opplyser om at 63 av henvendelsene Kringkastingsrådet har mottatt om Debatten, er til støtte for Debatten-programlederen.

Les også: NRK-redaktør forsvarer Resett-invitasjon i Debatten

- Hårfin balansegang
- Jeg registrerer at denne saken er beklaget, men det er fint at vi tar det opp, ikke bare for å lære, men for å vise publikum at her har NRK ting på stell. Når det er sagt så synes jeg denne saken illustrerer to hovedpunkter det er viktig at NRK tar med seg videre, sier Bushra Ishaq i Kringkastingsrådet.

- Dette er den hårfine balansegangen mellom å utøve rollen som programleder og å svare ut kritikk og spørsmål fra publikum, og selv gå i rollen som debattant. Selvfølgelig har alle, også ansatte i NRK ytringsfrihet i de bredeste rammene, men da er det viktig at man vet hvilken hatt man har på seg, sier hun videre.

Ishaq sier at hun synes det er viktig å understreke at også terrorofre skal tåle å bli motsagt og å tåle kritikk.

- Men jeg forventer fra en programleder i NRK at mennesker som har overlevd fysisk og psykisk terror, blir motsagt på en saklig og respektfull måte. Det går an å svare at nå er du usaklig, heller enn å si at «nå trekker du Utøya-kortet», sier hun.

Hun sier at det er en viktig sak for Kringkastingsrådet å ta opp.

- Som en vanlig NRK-seer fra sidelinjen opplevde jeg egentlig denne saken som ganske stygg. Det ble først slått opp i VG, Norges største avis, at nå har Solvang slettet profilen sin, og nesten gikk i en offerrolle, mens det egentlig handlet om en litt heftig debatt.

- Har stor verdi
Vebjørn Selbekk
sier at han vil angripe diskusjonen fra en litt annen vinkel.

- Jeg synes vi legger altfor lite vekt på hvor stor verdi det har at profilerte NRK-programledere er tilgjengelige i sosiale medier for å svare på spørsmål rundt sin egen utøvelse av journalist-rollen og de programmene og debattene som man er med på. Vi snakker kanskje om en av de største stjernene NRK har, i hvert fall i nyhets- og aktualitets-universet, og det er ganske unikt at et så stort og profilert navn har vært mulig å nå for Kari og Ola Nordmann. At de kan legge frem sine synspunkter og få svar. Hvor ofte skjer det i andre land og i andre sammenhenger? sier han.

- I akkurat denne konkrete saken her ble det brukt ord og uttrykk som ikke burde blitt brukt. Det har både NRK og Solvang beklaget, og det er bra, legger han til.

Trude Drevland understreker at NRK-ansatte representerer NRK i alt man sier.

- Det krever veldig mye selvkritisk evne av den som er på sosiale medier. Og det er vel ikke bare festlig at man er der til en hver tid, og er lett å nå, hvis man ikke holder den balansegangen, sier hun.

- Her må man også være obs fra ledelsen i NRK, uten at man skal nekte noen å delta på alle medier og å være tilgjengelig. Så må man vokte seg vel for hvilken ordbruk man har, og hvilke debatter man går dypt inn i.

- Skal utvise varsomhet
Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK sa i sin redegjørelse at uavhengighet, integritet og troverdighet ikke er noe man kan kle av seg og på igjen når det passer, det er noe man må ivareta hele tiden.

- Vi har en redaksjonell etikkhåndbok i NRK hvor vi har utdypet dette litt. Der står det konkret at selv om man er i privat sammenheng, så skal journalister, redaktører og redaksjonelle medarbeidere utvise varsomhet når det kommer til ytringer som kan sette medarbeiderens faglige integritet i fare, sier han.

- Det vi er opptatt av er at man ikke skal ytre ting som gjør at folk kan stille spørsmål ved troverdigheten og integriteten i den jobben du ellers gjør.