I Fursetgruppen har Nygård-Hansen vært med på å gjenåpne ærverdige Grand Café og den asiatiske Tjuvholmen-restauranten Ling Ling. Hun har også bakgrunn fra Norwegian, har vært byråleder for design i Virtual Garden og var markedssjef i Høyer før hun nå sist endte som marked- og kommunikasjonssjef i Fursetgruppen der hun ble i drøyt fire år. Erfaringen og kunnskapen fra stillingene var det som gjorde at Nygård-Hansen turte å levere oppsigelsen uten å ha sikret seg en ny jobb.

- Det er mange som blir værende altfor lenge i samme jobb. Som blir konforme. Som fortsatt gjør en god jobb, men som kanskje mest av alt går på autopilot og repetisjon. Og som blir for trygghetens skyld. Jeg følte meg såpass trygg på egen kunnskap og erfaring, på min egen bakgrunn og ekspertise, til at jeg våget å følge eget råd. Da jeg begynte i arbeidslivet var det mange som så på det som en styrke at man ble ett sted i veldig mange år. Kanskje så lenge at det vanket en gullklokke. I dag har det endret seg, sier hun.

- Som Petter Stordalen sa på et seminar jeg var på; «Slutt oftere». Jeg liker å tenke heller at man bør «Begynne oftere». Jeg ser det ikke på som en slutt. Heller som en start på noe nytt, sier hun.

Selv om årsaken og bakgrunnen for at folk slutter er ulik, har vi den siste tiden sett flere markedsførere og kommunikasjonsfolk forlate stillinger uten nye jobber å gå til. Her er det nok å nevne markedssjefen i Telenor, Helene Friis, McCann-sjefen Linda Nordheim og DNBs merkevaredirektør, Camilla Forberg.

Trine Larsen er rekrutteringsrådgiver i Hammer & Hanborg kan bekrefte at også de ser en økende trend blant bransjetoppene.

- Skal man tiltrekke eller beholde de beste hodene i dag, så er det viktig nå å ha en forståelse for at vi har blitt kandidatens marked. Denne trygghetskulturen som foreldregenerasjonen vår har vært opptatt av, er ikke like sterk lenger. Færre har en jobb bare for å ha et sted å henge fra åtte til fire – den må bety noe mer! Det er ikke unaturlig at den følelsen ikke vedvarer over tid, og da er det fornuftig å finne seg noe annet, sier Larsen.

Hodejegeren mener det krever mye av både tid og energi å finne overskudd til et jobb-bytte. Larsen mener derfor det kan være fornuftig å bruke 100 prosent av tiden sin på jobbsøking over en periode, for å være sikker på at man kommer til et sted man ønsker å være.

- Før var man kanskje mer opptatt av at de man jobbet hos var av en sterk merkevare, men nå ser vi at kandidatene heller er opptatt av kollegaene sine, og kulturen og verdien i selskapet, sier Larsen.

Selv sier Marianne Nygård-Hansen hun ønsker seg til et sted hvor nettopp «kultur, inkludering og innovasjon står i fokus, og medarbeidere blir verdsatt høyt».

- I en tid hvor alt endres så mye raskere enn før, vil de som raskest lærer seg nye ting være de som vinner. Og for å lære nye ting raskt, kreves det god kultur. Kultur er ikke noe man kan bestemme at man skal ha. Det er noe man skaper. I fellesskap. Jeg sier ikke at manglende eller dårlig kultur var årsaken til at jeg valgte å si opp, men at jeg ønsker å begynne et sted hvor jeg kanskje kan være med å bidra enda mer. Jobbe enda mer strategisk i «toppen». Med kultur, ledelse og innovasjon, sier Nygård-Hansen.

- Jeg tror at de som er gode på å bygge sin egen merkevare, samt har et stort nettverk vil kunne gjøre dette i større grad fremover. Det er andre tider og utviklingen går raskt, også markedet, sier hun. 

- Overveldende respons
Allerede før 24 timer hadde gått siden LinkedIn-publiseringen, mottok markedssjefen flere henvendelser og jobbtilbud. 

- Responsen har vært overveldende! Av det jeg kan lese ut av mange kommentarene, så er det mange som kanskje har lyst og har tenkt på å gjøre det samme, men som kanskje ikke våger. Ennå. Og det betyr kanskje litt mer også at jeg er en kvinne her? Jeg vet ikke. Ser det er noen som har gjort det samme før meg, men at det mest av alt har vært menn. Hvorfor skal vi våge mindre bare fordi vi er kvinner? I 2018? Reisen mot en ny drømmejobb har så vidt begynt. Jeg har fått mange interessante henvendelser som er fristende, og noen kaffekopper blir det nok de neste ukene! Jeg angrer ikke et sekund på avgjørelsen min, sier hun.