- Jeg synes utviklingen for papiravisene er meget alvorlig. Ingen tvil om at den er det, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted til Kampanje.

Ryssdal har nettopp presentert mediekonsernets resultat for tredje kvartal i Schibsteds hovedkvarter i Oslo. 20 minutter ut i presentasjonen, etter å ha gått gjennom de internasjonale rubrikksatsingene, som er børsanalytikernes favoritter, tok han for seg de norske mediehusene. Schibsteds mediehus i Norge er inne i et av sine mest krevende år noensinne. Mens VG har kommet seg helskinnet gjennom den digitale transformasjonen, tross betydelig opplagsfall, rystes abonnementsavisene av hamskiftet i mediebransjen (mer om tallene nederst i artikkelen).

- Fortsatt krevende for papiravisene
- Jeg sa tidligere i år at det kom til å bli meget tøft i 2014 og det er ikke blitt noe mindre tøft enn det jeg ventet. Nedgangen varierer fra måned til måned, men jeg tror dessverre at hovedtrenden er at at det fortsatt blir krevende for papiravisene, sier Ryssdal til Kampanje.

Les også: Schibsted venter annonsefall

Det gjelder altså først og fremst abonnementsavisene, som følger den internasjonale trenden. Norske papiraviser fortsetter å tape store annonseinntekter og det slår inn på regnskapene til de Schibsted-eide mediehusene. De fire abonnementsinntektenes samlede annonseinntektenr falt med 14 prosent i tredje kvartal. Annonseinntektene på papir falt med 18 prosent, mens annonseinntektene på nett økte med sju prosent. I VG falt annonseinntektene i papiravisen med 27 prosent mens de digitale økte med 15 prosent.

- Har nedgangen i 2014 vært langt større enn det Schibsted var forberedt på ved inngangen til året?

 Nei, vi ventet nedgang. Dette har vi vært forberedt på.

- Hvordan tror du reklamemarkedet vil utvikle seg fremover?

- Jeg tror at veksten for web-tv og mobil fortsetter. Dessuten tror jeg annonsørene i økende grad vil være opptatt av å finne gode alternativer til tv-reklame. For Schibsted blir da satsingen på web-tv og lineær tv i VG og den øvrige satsingen på digitale flater i alle mediehus viktig. For papiravisene fortsetter utviklingen vi har sett over tid, sier Ryssdal.

- Ikke dramatiske endringer
I går varslet Handelsbanken og sjeføkonom Knut Anton Mork en alvorlig og bratt nedtur for norsk økonomi. Også Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal tror Norge kan vente seg hardere tider, men han er ikke så pessimistisk som Handelsbankens prognosemakere.

- Norge har lenge levd i en egen divisjon, så vi er forberedt på at vi får oppleve mer av utfordringene man har sett ute i Europa. Men jeg tror ikke vi står overfor dramatiske endringer i norsk økonomi. Vi er forberedt på at det blir litt ruglete i norsk økonomi fremover - og det kan være ubehagelig nok, sier Ryssdal.

Demmer ikke opp for papirfallet
De fire abonnementsavisene - Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen - omsatte for 785 millioner kroner i tredje kvartal, som er fire prosent svakere enn i samme periode i fjor. Papiravisenes samlede inntekter falt fra 732 millioner i tredje kvartal i fjor til 655 millioner kroner i årets tredje kvartal. Det er en nedgang på 77 millioner kroner eller 10,5 prosent. Abonnementsavisens digitalinntekter steg fra 86 millioner i fjorårets tredje kvartal til 130 millioner kroner i årets tredje kvartal. Det er en økning på 44 millioner kroner eller 51 prosent. Digitalveksten er sterk, men ikke sterk nok til å kompensere for papirfallet. På bunnlinjen er det imidlertid et godt stykke unna røde tall, selv om mange snakker om krise og avisene nedbemanner. Samlet hadde abonnementsavisene et driftsresultat på 41 millioner kroner, mot 76 millioner i samme periode i fjor.  Det tilsvarer et fall på 46 prosent. Marginen har krympet fra ni til fem prosent.

Høy margin i VG
I VG er bildet annerledes. Mediehuset omsatte for 492 millioner kroner i tredje kvartal, som er en vekst på 1,6 prosent. VGs papiravis, som har hatt en voldsomt opplagsfall hver år siden 2003, omsatte for 327 millioner kroner i tredje kvartal, en nedgang på 3,8 prosent. Digitalinntektene vokste med 14,5 prosent til 165 millioner kroner i tredje kvartal sammenlignet med tilsvarende tall i samme periode i fjor. Dermed er digitalveksten større enn papirfallet. VG har et driftsresultat i tredje kvartal på 87 millioner kroner, en nedgang på 5,4 prosent. Driftsmarginen er på sterke 18 prosent.

Øker opplaget
Schibsteds abonnementsaviser øker opplaget og opplagsinntektene, hvilket er et ambisiøst og langsiktig mål i mediehusenes kostbare satsing i jakten på digitalabonnementer. Hverdagsopplaget har økt med to prosent etter ni måneder. Opplagsinntektene økte med åtte prosent i tredje kvartal. Det er veksten i både rene nettabonnement og nett- og papirabonnement som driver opplaget oppover. Det er Aftenposten som kan skilte med størst opplagsvekst av de fire abonnementsavisene, opp fire prosent ved utgangen av tredje kvartal. Opplagsinntektene i Aftenposten steg med 11 prosent i tredje kvartal.

Ned 17 prosent for VGs papiravis
VGs papiropplag på hverdager falt med 17 prosent i tredje kvartal, fra  167.425 eksemplarer i tredje kvartal i fjor til 138.915 i årets tredje kvartal. Opplagsinntektene økte med tre prosent i kvartalet takket være prisøkninger. VG+ har rundt 50.000 digitalabonnenter.