I tillegg til de mange anekdotene under torsdagens jubileumsfest for Mediaforum, var det også plass til diskusjoner om realitetene i dagens mediebilde. Trygve Hegnar fortalte at han investerte den millionen han hadde tjent på bladet Kapital på midten av 70-tallet i et forsøk på å starte en avis. Pengene var brukt opp etter én måned. I 1992 gjorde han et nytt forsøk, og det ble Finansavisen, som fortsatt lever i beste velgående.
Hegnar har hele tiden tviholdt på en papirstrategi for Finansavisen, og i motsetning til de fleste andre mediehus ikke vært så opptatt av å henge med i overgangen til et digitalt mediemarked.
- Men du ville kanskje ikke satset på å bygge opp en papiravis fra grunnen i dag, lurte debattleder Knut Kristian Hauger, ansvarlig redaktør i Kampanje, på.
Det ville Hegnar ikke avvise at han kunne ha gjort.
- Jeg er ikke sikker. Noen papiraviser lever godt, og det er ikke alt som skal digitaliseres, slo han fast.
- Velger stoffet selv
Hegnar er nemlig ikke enig med de som hevder at alle må flytte alt over på nett for enhver pris.
- Innholdet avgjør. Hvis Vålerenga taper 6-0, det er et drap i Gudbrandsdalen eller en politiker sier noe morsomt, vet alle det i løpet av noen minutter. I Finansavisen velger vi stoffet selv. Hvem som skal intervjues, hvilke selskaper vi skal analysere, hvem vi skal rive fra hverandre, bestemmer jeg hver morgen klokken ni. Vi lager saker på vårt eget stoff, ikke i konkurranse med VG. Så rapper E24, VG og andre aviser et par saker fra oss og lager nyheter av dem, men de resterende 40-50 har vi for oss selv, sier Hegnar.
Han kritiserte Torry Pedersen for forretningsmodellen VG, Dagbladet og andre aviser har valgt, hvor de gir bort mye av stoffet sitt gratis.
- Jeg hadde aldri valgt en forretningsmodell hvor opplagstallet hadde falt så brutalt som det har gjort for VG og Dagbladet. Jeg har 60 godt utdannede journalister, de er godt betalt, og jeg kan ikke gi bort stoffet de lager gratis. Da måtte jeg si dem opp og ansette noen få racerskrivere isteden, sa Hegnar.
- Heier på utviklingen
Også Aftenposten, som har lukket nettløsningen sin og satser på å selge digitalabonnement, selger seg for billig, ifølge Hegnar. For litt siden skrev han på lederplass at abonnement på avisen kostet én krone per dag.
- Det viste seg i ettertid at det ikke stemte. Det var et tilbud hvor du kunne få én måned for én krone, dermed koster Aftenposten bare tre øre per dag. Når man selger stoffet så billig, blir det lite å leve av i fremtiden, sa Hegnar.
Torry Pedersen svarte med å minne om at VG er den mest siterte avisen i Norge, og at det fortsatt er flere som leser VG på papir enn Finansavisen. Han forsvarte den digitale utviklingen i mediebransjen.
- I gamle dager var nyhetsmediene monopolister. I dag er produksjonen av nyheter demokratisert. Det river de gamle forretningsmodellene fra hverandre, noe mange prøver å benekte. Men vi heier på utviklingen. Den er vond for oss som har levd som monopolister, men bra for befolkningen, som har bedre tilgang på informasjon nå i ettermiddag enn noen gang før i historien. Og i morgen tidlig vil tilgangen være enda bedre, sa Pedersen.
Hegnar betviler ikke at den teknologiske utviklingen kommer til å være rivende i tiden som kommer, men møter utfordringene på sin egen måte.
- Vårt svar er å ligge langt bak i den teknologiske utviklingen, og fortsette å skape innhold som folk vil konsumere. Jeg skal følge med på hva de flinke gutta gjør – og skrive mitt, slo Hegnar fast.
Les også: Hegnar om sin digitalstrategi: - Har tjent penger hvert år
Kommentér