Tirsdag ettermiddag møttes mange viktige aktører fra Medie-Norge i Filmens Hus, hvor Thorhild Widvey hadde invitert til croissanter, kaffe og innspillskonferanse om NRK. Kulturministeren har varslet en stortingsmelding om NRK neste vår, hun har sendt NRK-plakaten ut på høring og lagt jobben med å vurdere lisensfinansieringsordningen ut på anbud. Nå ville hun høre hvilke rammer toneangivende medieaktører mener bør legges for statskanalen. Kommersielle aktører som Schibsted, Amedia og P4 har lenge ønsket å begrense NRKs aktiviteter på nettet, og har Mediebedriftenes landsforening (MBL) i ryggen.
Se egen sak: Hard skyts på NRK-høring
- Vi er i en situasjon der vi skal ta betalt for innholdet vårt fra brukerne digitalt. Da er det viktig at det er mulig å få gjort det. Vi er selvfølgelig for et sterkt NRK, men advarer mot at det skal bli for sterkt, for det kan bety en svekkelse av mediemangfoldet, sier Randi Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL), til Kampanje.
Mediekommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, som også ledet arbeidet med en Fritt Ord-rapporten «Journalistikk og demokrati» i fjor, mener derimot at en svekkelse av NRK er en farlig vei å begi seg inn på. Han frykter at man istedenfor å bedre konkurransevilkårene for de kommersielle aktørene, risikerer å svekke den norske mediefloraen hvis man legger NRK i for stramme lenker – i en tid hvor mange mediehus kutter og nedbemanner.
- Vi trenger et sterkt NRK mer enn noen gang. Jeg mener ikke at det er en fordel at balansen forrykkes, men det er et større problem hvis nivået senkes hos alle parter. Det er bedre at vi har et relativt sett sterkere NRK enn før, enn at NRK og avisene svekkes samtidig. Når redaksjonene rundt om i landet nå blir kraftig desimert, ville det vært en ulykke hvis NRK samtidig skulle gjøre mindre journalistikk og være mindre tilstede, sier Omdal til Kampanje.
- Sterke krefter som vil påvirke
Omdal var blant de inviterte foredragsholderne som fikk syv minutter hver til å komme med sine synspunkter, sammen med MBL, TV 2, P4, VG, Produsentforeningen, seks norske produksjonsselskaper og NRK. I tillegg tegnet en rekke andre aktører seg på talerlisten i Filmens Hus, uten at diskusjonen noen gang nådde den helt store temperaturen av den grunn. Omdal oppsummerer innleggene på følgende måte:
- Felles for de som snakket her i dag, var at alle konkurrentene til NRK vil ha et svakere NRK som gjør mindre, mens alle representantene for det sivile samfunn vil ha et sterkere NRK som gjør mer. Debatten blir altfor lite preget av ønskene til brukerne av NRK, som er oss alle. De drukner fordi de andre kreftene er veldig sterke. Når MBL og Schibsted ruster seg til å påvirke denne stortingsmeldingen, er det ekstremt viktig at man ikke overser det sivile samfunnets behov for et sterkt NRK, sier han.
- Du mener det er korttenkt å svekke NRK nå?
- Det høres besnærende ut at dersom NRK leverer gratis, er det ikke noe marked for de kommersielle, men det viser en veldig liten tro på det unike ved eget produkt. VG har for eksempel klart å bygge seg opp med en enorm tilstedeværelse, også på områder hvor NRK er sterkt. Det samme gjelder lokalavisene, som ofte har en 150 år lang kontakt med sitt lokalmiljø, sier Omdal.
- Svekker NRK i angst for Facebook
Han mener ingen kan dokumentere at NRK ødelegger markedet for de kommersielle mediene, og viser til en komparativ studie i 14 land som tvert imot viser at det er i landene med de sterkeste allmennkringkasterne, man også finner de sterkeste kommersielle mediene.
- At NRK ødelegger for de kommersielle er bare noe man frykter. Det verste som kan skje er at avisene blir svakere på grunn av at Google, Facebook og andre internasjonale aktører stikker av med annonsekronene, og i angst sørger de norske mediehusene for også å svekke NRK. Da blir refleksjonsnivået og debattnivået i Norge totalt sett svekket. Det må være politikkens og statsrådens overordnede oppgave å sørge for at det ikke skjer, mener Omdal.
Omdal mener NRKs oppgave isteden må være å «tette hullene» de andre mediene ikke fyller – som utenriksjournalistikk, dekning på regionalt plan, og kvalitetsjournalistikk for eksempel på et område som klima og miljø.
- Hvordan skal kulturministeren klare å pense NRK inn på de rette områdene?
- Jeg bruker ordet «inspirere», for jeg synes det er livsfarlig å si at statsråden skal gå inn og styre for mye. Det kan en gjøre med formuleringene i Kringkastingsplakaten om at NRK har et spesielt ansvar for det som bygger demokratiet, den offentlige samtalen og en kritisk holdning hos innbyggerne. Og så kan man tilføre penger som gjør NRK i stand til å oppfylle disse betingelsene, sier Omdal.
- Kan samarbeide med lokalavisene
- Tenker du på øremerkede midler?
- Nei – men det NRK ber om, som BBC har, er mer langsiktig planlegging. At de kan vite hvordan økonomien deres er om fem eller ti år. Da vil det være lettere for NRK å gå inn i journalistiske prosjekter som krever en viss tid før man ser om de lykkes. Den årlige kampen om lisensøkningen gjør at ting blir for korttenkt. Politikerne må bestille for eksempel et høyere nivå på nyheter og sterkere utenriksdekning fra NRK. Det må være generelle krav, og som en motytelse får NRK tilført en årlig vekst som gjør dem i stand til å utføre disse oppgavene, sier Omdal.
Han mener også at NRK kan gå i allianse med lokalavisene, som i mange tilfeller sliter med å klare den digitale transformasjonen.
- De bør antakelig ikke begynne å jobbe sammen journalistisk, men NRK har en enorm teknisk kompetanse som mange av de små avisene trenger, for eksempel når det gjelder nettpublisering. De har et enormt treningsapparat innen journalistikk, og de har en synlighet og en distribusjon som de små avisene trenger. Man kunne inngå et samarbeid hvor lokalavisene får synliggjort sine saker direkte på NRKs regionale sider, mens trafikken går tilbake til lokalavisene, foreslår Omdal.
Øgrey i MBL tar til orde for at det norske mediekartet må tegnes på nytt.
- Jeg tror vi må gå opp landskapet litt på nytt, for å se hvordan vi kan sikre at kommersielle og offentlig finansierte medier sammen kan løfte Medie-Norge. Hvis vi ikke går opp løypa i det digitale landskapet i tide, tror jeg vi løper en høy risiko. Det er veldig tøft ute blant våre folk, og nå posisjonerer man seg for å lykkes i det digitale markedet, sier Øgrey til Kampanje.
Kommentér