I kveld sitter den norske makteliten på nåler når sentralbanksjef Øystein Olsen skal holde sitt foredrag om tilstandene i norsk økonomi og utsiktene framover. I går la Statistisk Sentralbyrå fram tall som viser at norsk økonomi kjølner og sentralbanksjefen vil neppe komme med svært oppløftende nyheter i Norges Banks lokaler i kveld.

Dette er rapporter som konsernledelsen i Norges største mediekonsern, Schibsted, også har et blikk på. For om ikke alarmklokkene ringer i konsernets hovedkvarter i Apotekergata, så er det spor av norsk nedtur i Schibsteds regnskap for fjerde kvartal - og det igjen påvirker konsernets vurdering av utsiktene for 2014. Det poengterte konsernsjef Rolv Erik Ryssdal foran analytikere, aksjonærer og presse under Schibsteds resultatpresentasjon i dag. Bakteppet er at utviklingen i stillingsannonsemarkedet har vært et treffsikkert barometer for norsk økonomi i mange år.

- Er usikre
«En noe svakere makroøkonomisk trend i Norge kan ha negativ effekt på annonseinntektene, spesielt fra stillingsannonser», lyder den korte spådommen i Schibsteds resultatrapport om utsiktene for rubrikkannonser på nett.

- Vi er usikre på konjunkturutviklingen i Norge, sier konsernsjefen på en dag da Schibsted la fram et av sine beste årsresultat noensinne og hvor mange kurver tross alt peker oppover.

- Betyr dette at Schibsted frykter en annonsesmell i 2014?

- Både fjerde kvartal og starten på første kvartal viser en svakere utvikling i stillingsmarkedet. Det gjelder både for Finn og i avisene. For avisene er ikke stillingsannonsene så viktige som de var bare for få år siden, men de vil merke en nedgang i volum. Vi er ikke bekymret, men vi følger med på utviklingen og vi er forberedt på at det vil vil svinge litt i stilling ledig-markedet og i annonsemarkedet for øvrig, sier Ryssdal til Kampanje.

- Vil prege resultatene
Et annonsefall vil kjapt slå ut på mediekonsernets resultater.

- Det er klart at dette påvirker Schibsted og det vil prege resultatene de neste kvartalene hvis ikke trenden snur, sier Ryssdal.

Schibsted venter at en svakere utvikling i norsk økonomi vil legge ytterligere press på inntektene til papiravisene. Det vil gå på marginene løs, fastslår mediekonsernet:

«Samlet vil de strukturelle endringene og endringsprosessen ventelig gi lavere marginer for Schibsteds mediehus enn det vi har sett de siste årene.»

Digitalvekst og papirfall
Av Schibsteds norske er mediehus, er det VG som kan skilte med de desidert sterkeste tallene for fjoråret. VG økte både inntekter og årsresultatet i fjor mens abonnementsavisenes omsetning og driftsresultat krympet. VG hadde i fjor 586 millioner kroner i digitale inntekter, en vekst på 29 prosent sammenlignet med året før. Det var nok en gang mobil- og web-tv-annonser som bidro mest til VGs digitalvekst. Abonnementsavisene hadde en samlet digitalomsetning på 465 millioner kroner i fjor, som er økning på 32 prosent sammenlignet med fjoråret.

Både VG og abonnementsavisene måtte tåle fall i annonseinntektene fra papirutgavene i fjor. Abonnementsavisene omsatte annonser i papirutgavene for totalt 1,569 milliarder kroner i fjor, som er 14 prosen mindre enn året før. VGs papirutgave hentet inn 281 millioner kroner i annonseinntekter i fjor, et fall på 10 prosent. Nå venter altså Schibsted at makroøkonomien vil gjøre det enda mer krevende å selge annonser.

Årsresultat for VG - tall i millioner

VG

2013

2012

Endring i prosent

Driftsinntekter

1951

1920

1,6

Driftsresultat

313

310

0,9

Årsresultat for abonnementsavisene - tall i millioner

Schibsted Norges abonnementsaviser*

2013

2012

Endring i prosent

Driftsinntekter

3726

3906

- 4,6

Driftsresultat

365

406

- 10

config.properties dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Samlede tall for Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.