I to debattinnlegg i Aftenposten tirsdag får Erik Solheim krass kritikk for sin omtale av autoritære regimer. «Diktaturets løpegutt», kaller tidligere Aftenposten- og NRK-journalist Terje Svabø den forhenværende utviklingsministeren, som nylig ga ut boka «Politikk er å ville». «Side opp og side ned avslører han en både naiv og skremmende sløv holdning til det autoritære ettpartisystemet,» skriver Svabø, og kaller Solheim «en av Kinas kommunistpartis ivrigste talspersoner i Norge».

Samme dag fulgte TV 2-journalist Pål T. Jørgensen opp med et debattinnlegg hvor han kritiserer Solheim for lignende omtale av Syria, i boka «Nærmere» fra 1999. Han peker på at Solheim i denne boka skriver at Syria har et «ufortjent dårlig ry i Vesten», vel vitende om massakren i Hama i 1982, hvor minst 20.000 mennesker ble drept av det syriske regimet. «Mener han fortsatt det?», vil Jørgensen vite, etter at to års sammenhengende borgerkrig i Syria sannsynligvis har krevd et sted mellom 50.000 og 70.000 menneskeliv.

- Reiser en viktig debatt
Solheim mener Jørgensens innlegg består av «en masse sitater tatt ut av sammenheng», men anerkjenner Svabøs kritikk.

- Svabø reiser en viktig debatt om hvordan vi skal forholde oss til et sterkt og selvbevisst Kina, som vi trenger for å løse de store verdensproblemene – det være seg klimaspørsmålet eller borgerkrigen i Syria. Det kan bare skje ved at vi anerkjenner at det skjer masse positivt i Kina. For eksempel leverer Kina halve verdens solenergi, og ingen har gjort mer for å bringe flere mennesker ut av fattigdom, sier Solheim til Kampanje.

- En selvfølge for nordmenn
Solheim sier at hans anliggende i boka er at vi må rekke ut en hånd til Kina, og prøve å forstå hvilken sosial og økonomisk utvikling som har funnet sted der. Han mener vestlige kritikere for ofte ser seg blinde på om utviklingsland oppfyller de politiske menneskerettighetene, og glemmer at også retten til å spise seg mett, til utdanning, til å ha en bolig og til å ta utdanning er menneskerettigheter.

- Mener du at vestlige medier og politikere skal se gjennom fingrene med politiske menneskerettighetsbrudd i land som har sosial og øknbomisk framgang?

- Vi bør kritisere politiske menneskerettighetsbrudd, men vi må se helheten. Vi må anerkjenne hvilken fantastisk menneskerettighetsframgang det er at man kan spise seg mett, og ikke dø av aids. Det er en selvfølge for nordmenn, derfor snakker vi ofte som om det bare er de politiske menneskerettighetene som gjelder. Det er dette u-land ofte kritiserer oss for, sier Solheim.

Glad for at han mislyktes
Det er ikke første gang Solheim får kritikk for sin omgang med autoritære regimer. Sosialantropologen Kjetil Tronvoll har tidligere uttalt i Morgenbladet at Solheim «falt på kne» for Meles Zenawi – Etiopias sterke mann, som døde i fjor høst – noe Solheim selv avviste. Zenawi sørget for store framskritt på områder som infrastruktur og utdanning for Etiopia, men fikk kritikk nettopp for brudd på politiske menneskerettigheter.

- Etiopia er et veldig parallelt tilfelle. Landet har hatt enorm framgang innen sosiale og økonomiske menneskerettigheter, og som i Kina har det politiske blitt mye bedre, men det er et langt skritt igjen, sier Solheim.

Selv var han som SV-leder på 1990-tallet ivrig tilhenger av å boikotte Sør-Korea, fordi det var et diktatur. I dag er han glad han ikke lyktes.

- Hadde jeg lykkes på 90-tallet i å isolere Sør-Korea, hadde det vært et mye dårligere samfunn enn det er i dag, hvor det blant annet er et miljømessig foregangsland. Jeg har prøvd å lære av dette, det er viktig for land som Kina og Etiopia i dag, sier Solheim.

- Ivrig tilhenger av demokrati
Solheim understreker at mye av Sør-Koreas framgang skjedde under et autoritært regime, som nabolandet Nord-Korea fortsatt er, men mener det er en avgjørende forskjell på de to landene.

- Det er stor forskjell på autoritære samfunn med stor framgang og uten, sier Solheim.

- Er du tilhenger av «opplyst enevelde» i noen tilfeller?

- Overhodet ikke. Jeg er en ivrig tilhenger av demokrati, sier Solheim.

- Få kinesere ønsker revolusjon
- Er Kina et diktatur?

- Ja, det er et autoritært samfunn, det er det ingen tvil om, og det er all mulig grunn til å gå i dialog med Kina og ta til orde for demokratisk utvikling. Men jeg har inntrykk av at få kinesere ønsker revolusjon, de fleste ønsker et mer åpent samfunn med mer demokrati og større mulighet for å velge sine ledere. Vi må stå for våre verdier, men samtidig anerkjenne at demokratiet vinner fram i verden ved framstå som et bedre alternativ enn de andre, sier Solheim.

Han mener Kina også når det gjelder politiske menneskerettigheter har hatt stor framgang.

- Det er større ytringsfrihet enn for 30 år siden, og på blogger og Twitter ser vi at det er større rom for å kritisere enn tidligere – selv om det er et langt skritt igjen, sier Solheim.

- Mener du fortsatt at Syria har et ufortjent dårlig rykte i Vesten?

- Overhodet ikke.