Dagen etter at det ble kjent at A-pressen selger sin 50 prosent store aksjepost i TV 2 til den andre eieren, danske Egmont, for 1,2 milliarder kroner, kan Telenor Nordic-direktør Kristin Skogen Lund bekrefte det man har trodd lenge: Telenor er på vei ut av A-pressen.

- Det er ikke strategisk viktig for Telenor å eie A-pressen. Dersom timingen er riktig og den rette anledningen byr seg så kan det være aktuelt å gjøre en exit fra A-pressen, sier Kristin Skogen Lund til Kampanje tirsdag.

Vil ikke eie hele A-pressen
Dermed er nesten halvparten av A-pressen i spill. For den andre storeieren i A-pressen, LO, kommer ikke utspillet som en overraskelse.

- At Telenor på sikt vil ut av A-pressen er ingen nyhet, det har Telenor varslet for lenge siden, sier nestleder Jon Hippe i A-pressens styre til Kampanje.

Hippe, som er LOs mann i mediekonsernets styre, fastslår at det er uaktuelt for fagbevegelsen å overta hele mediekonsernet.

- Det har aldri vært LOs ambisjon å eie A-pressen 100 prosent. Målet har hele tiden vært å sikre lokalavisene et eksistensgrunnlag, ikke eie dem, sier Hippe.

Kan gå på børs
- Ønsker LO at en norsk aktør kjøper aksjene?

- Jeg ser for meg at det er to mulige løsninger: Den ene at det kommer inn en eller flere nye eiere som overtar Telenors post, den andre at A-pressen blir børsnotert eller at det blir en kombinasjon av en eller flere nye eiere og en børsnotering.

- Er dere åpne for utenlandsk eiere?

- Hvis du spør meg personlig, så er svaret er ja. Det har vært utenlandske eiere inne før, så det er mulig å tenke seg, sier Hippe.

Av mulige utenlandske medieselskaper peker nestlederen på en svensk aktør:

- Det svenske mediekonsernet Stampen er en mulig eier, sier Hippe.

Svenske kjøpere
Også andre Kampanje har snakket med nevner Stampen. Den svenske mediegiganten Bonnier blir også lansert som mulig eier i A-pressen. Noen ser også for seg at Jens P. Heyerdahl-kontrollerte Berner Gruppen, som utgir Dagbladet. vil kjenne sin besøkelsestid. Finansiering vil imidlertid kunne bli utforderende for Berner Gruppen, mener flere.

- Både norske og utenlandske medieaktører er aktuelle kjøpere hvis Telenor selger sin post i A-pressen. To svenske mediekonsern, Stampen og Bonnier, vil kunne være mulige kjøpere, sier kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i Gimcom til Kampanje.

- Bonnier er meget store innenfor trykte medier og vil nok kunne vurdere et A-pressen/Edda Media bestående av en rekke lokale papir- og nettaviser. A-pressen/Edda Media hadde en samlet omsetning på 5,5 milliarder kroner i 2010. Det er klart at et slikt konsern vil kunne være interessant for flere kjøpere. Også norske aktører kan være aktuelle, sier Gimnes.

Ønsker nordisk eierskap
Høyres mediepolitiske talsmann, Olemic Thommesen, har liten tro på at Telenor finner en norsk kjøper. Han tror teleselskapet vil tenke penger når aksjene en dag skal selges.

- Nå har Kristin Skogen Lund gjort det klart at for Telenor er det bare spørsmål om å vente på riktig kjøper, og med de eierskapsbegrensingene som finnes, må hun vente lenge hvis det skal være en norsk kjøper. Hun er nok mer interessert i antall kroner, enn hvilken adresse kjøperen har, sier Thommessen til Kampanje.

Høyre har i lang tid ment at regjeringens medielinje er kontraproduktiv.

- Det leder ikke frem til gode løsninger. Uansett hvordan man snur og vender på det, vil det være utenlandske kjøpere som enklest slipper til fordi de ikke rammes av eierskapslovens bestemmelser. Selv med et høyere nasjonalt tak, vil norske aktører bli så få at de rammes av konkurranseloven. Det betyr at en god fremtidsrettet politikk må være å løfte blikket og mobilisere i det nordiske samarbeidet, og i alle fall ønske nordiske investorer velkommen. Også fordi jeg tror et stort nordisk eierskap vil bidra positivt i den norske mediehverdagen, sier Thommesen.

Allianse fra 2000
Når Telenor-direktør Kristin Skogen Lund fastslår at Telenor skal ut av A-pressen, skjer det knapt 12 år etter at telegiganten inntok mediekonsernet. Også den gangen kom endringene på eiersiden som en følge av sjefene i Telenor og LO snakket sammen i kulissene. Frykten for finsk eierkupp og lysten på TV 2 var ironisk nok beveggrunnene. Telenor lot seg friste av invitasjonen fra fagbevegelsen.

Arbeiderpartiet solgte seg ut av A-pressen i 1995 og bilimportøren og investeroren Harald A. Møller kom inn som den første eieren utenfor arbeiderbevegelsen. Den finske mediegiganten Sanoma kjøpte 13,1 prosent av aksjene da konsernet ble notert på Oslo Børs i 1998. I forveien hadde LO solgt seg ned.

Fryktet finnene
«Det finske medieselskapet hadde internasjonale ambisjoner, men ambisjonene viste seg etter hvert å være større enn det de øvrige aksjonærene satte pris på», skrev Guttorm Lyshagen i boken «Fra storhusholdning til moderne mediekonsern», historien om Norsk Arbeiderpresse, i 2007.

Finnene ga seg ikke. I 1999 økte Sanoma sin andel til 27,8 prosent og blåste av avtalen om å stoppe på den tidligere vedtektsfestede eierbegrensningen på 20 prosent. Fagbevegelsens Investeringsselskap, med den bemerkelsesverdige forkortelsen FBI, var kort sagt en samling av LOs alle aksjeposter i A-pressen. FBI kontret Sanoma ved å kjøpe seg opp til 29 prosent.

«I 2000 var Sanoma oppe i 29,6 prosent av aksjene, og de øvrige aksjonærene fryktet at finnene skulle raide selskapet», skrev Lyshagen.

Taktikken overfor Sanoma lyktes. I 2003 ga finnene opp etter å havnet i mindretall. I juni samme år ble LO, Telenor og Fritt Ord eiere i A-pressen.