For ganske nøyaktig 100 år siden, 23. november 1911, ble Aktieselskabet Hjemmet stiftet, med ukebladet Hjemmet som første publikasjon. Torsdag kveld feiret ukebladet, som i våre dager er underlagt mediehuset Egmont Hjemmet Mortensen, seg selv med festforestilling på Det norske teateret. Hva de så? Komedien «Evig ung», selvfølgelig.

Hjemmet har mye å feire. Etter det Kampanje erfarer, inntar det nemlig tronen som Norges største ukeblad igjen innen året er omme, for første gang siden 1990-tallet. Ikke fordi det vokser, men fordi Se og Hør, som de siste årene har vært størst, mister flere lesere og har større opplagsnedgang.

I 2010 hadde Aller Media-eide Se og Hørs tirsdagsutgave et gjennomsnittlig opplag på 191.197 eksemplarer, som var en nedgang på 3,8 prosent sammenlignet med året før. Hjemmet hadde i gjennomsnitt et ukentlig opplag på 182.555, som var 1,1 prosent mindre enn året før.

Se og Hør har fortsatt langt flere lesere enn Hjemmet. I andre halvår 2010 Se og Hør tirsdags utgave 971.000 lesere mot 995.000 i første halvår samme år. Hjemmet hadde til sammenligning 687.000 lesere i andre halvår 2010 mot 702.000 i første halvår.

- Har holdt på leserne
Lise Hansen har vært ansatt i Hjemmet i 31 år, og ble redaktør i 2004. Hun tror nøkkelen til Hjemmets suksess er at ukebladet ikke har prøvd å skifte ut leserne sine, noe hun mener mange andre blader har prøvd på.

- En periode skulle alle jaktet på de unge, hippe og urbane leserne. Hjemmet henvender seg tradisjonelt til en ganske etablert lesermasse, noe som ikke alltid har vært like populært hos anonsørene. Vi har derfor følt et visst press i perioder for å gjøre om på produktet, men redaksjonen har stått imot og holdt på de leserne som er glade i bladet, sier Hansen til Kampanje.

- Demografien på sin side
«Intervju med dronning Sonja», «Masse hygge» og «Deilig kake» er noe av det Hjemmet byr på i sitt jubileumsnummer. Målgruppen er uttalt: Kvinner på over 50 år. På den måten kan suksessen umulig fortsette i det uendelige. Eller?

- Den demografiske utviklingen går i vår retning, det blir stadig flere over 50 år i Norge. Denne gruppen er innstilt på å lene seg tilbake og hygge seg med et papirprodukt i større grad enn yngre lesere. Vi ser jo også at mange som satser på nett har problemer økonomisk, mens vi tjener kjempebra med penger. Eierne ser at det er nødvendig å satse på et produkt som Hjemmet, og å være trofast mot konseptet og mot leserne, sier Hansen.

- Vil fremtidens 50- og 60-åringer ha de samme preferansene?

- Jeg tror kanskje det, ihvertfall de neste ti årene. Vi er optimistiske på Hjemmets vegne, kanskje fordi vi har blitt dømt nord og ned så mange ganger. Man trodde jo i sin tid at tv skulle kvele lesningen, men vi er jo et lesende folk i større grad enn noen gang. På nettet finner du alt du vil av både informasjon og opplevelser, men det er nok noe med den pakka et godt blad representerer, som ikke kan erstattes av så mye annet.

- Det mest lønnsomme bladet
Lise Hansen vil ikke si noe om hvor mye penger Hjemmet tjener, men henviser til ansvarlig redaktør Kjetil Opaas. Han sier de aldri offentliggjør regnskapstall for hvert enkelt blad, men legger ikke skjul på at de er godt fornøyd med Hjemmets inntjening.

- Hjemmet er det klart mest lønnsomme produktet i Egmont Hjemmet Mortensens portefølje. Jeg er ikke sikker på om det er så mange andre som matcher Hjemmet i Norge, sier Opaas.

- Blir Hjemmet Norges største ukeblad i år?

- Det er målet vårt, som vi sikter mot. Jeg tror vi ligger godt an, sier Opaas.

Opplagstallene som viser hvem som gikk seirende ut av kampen, offentliggjøres i februar.

- Har holdt på tonen
- Har Hjemmet forandret seg mye på disse 100 årene, eller er nøkkelen til suksessen tvert imot at leserne vet hva de får?

- Det er helt opplagt at bladet har forandret seg mye, men tonen i bladet, sjelen, er veldig lik. Vi snakker om allmenngyldige ting, om det som betyr noe for folk flest -– relasjoner mellom mennesker, familieliv og nærmiljø. Vi snakker direkte til leseren i en varm og nær tone, det er noe som har fulgt oss gjennom alle år, sier Lise Hansen.

- Den beste tiden nå
Hun har opplevd alle milepælene de siste 30 årene – fra enkanalsystemet hvor alle benket seg foran tv-en for å se på NRK, med Linda Evans fra Dynastiet som et typisk forsidefjes, til kringkastingsmonopolet forsvant og folk spredte seg på flere kanaler. VG tok opp kampen, med satsing på stoff om kjendiser og kongelige. I 1998 døde prinsesse Diana, den kanskje mest avbildede kvinnen i verden. Det har vært mange begivenheter, men Lise Hansen synes den perioden hun er midt oppe i nå kanskje er den aller mest begivenhetsrike.

- Det vi opplever nå i jubileumsåret, hvor vi har tidenes høyeste abonnementstall, vinner stadig større markedsandeler og kanskje blir Norges største ukeblad for første gang siden 1990-tallet, synes jeg er den flotteste tiden jeg har opplevd i Hjemmet, sier Hansen.

- En hypotese
Da Kampanje høsten 2009 skrev at Se og Hør kunne miste tronen til Hjemmet, sa Aller Media-direktør Tore Sannum til Kampanje at et tronskifte på ukebladtoppen kun var en hyoptese.

- Spørsmålet som stilles er hypotetisk. Se og Hør selger fortsatt over 350.000 blader i uken, og er Norges desidert største ukeblad. Hjemmet på andreplass selger under 200.000 blader i uken, sa Sannum til Kampanje.