Det justerte kuttkravet betyr at markedsavdelingen på Hamar «sparer» 17,3 millioner kroner som de fortsatt får beholde i budsjettene sine, i og med at kuttet blir lavere enn rett over 60 millioner kroner som Kampanje tidligere har rapportert. I vedtaket heter det at kostnader tilknyttet «markedsundersøkelser, driftsstøtte til sportsspilloperasjoner og andre samarbeidsprosjekt innenfor sponsor er tatt ut av beregningsgrunnlaget».

- Håper du Norsk Tipping vil følge vedtaket ditt?

- Vi mener dette vedtaket representerer noe Norsk Tipping kan håndtere, svarer tilsynsdirektøren.

Bakgrunnen for saken er at Norsk Tipping og Rikstoto i mange år har hatt et høyt markedsføringstrykk for å møte konkurransen fra de internasjonale bettingselskapene. Men i kraft av et nytt forbud mot TV-reklame ble norske TV-distributører pålagt å stoppe reklame for pengespill selv om kanalene sendes lovlig fra andre EØS-stater som tillater denne formen for reklame. Etter hvert kuttet også TV-kanalene selv salget til bettingsselskapen selv og dermed mener Lotteritilsynet at også Norsk Tipping og Rikstoto kan dempe sitt eget reklametrykk.

Selv om tilsynet senker kuttkravet til Norsk Tipping, er det likevel langt høyere enn det spillmonopolisten selv har anført i dialogen omkring reklamebudsjettene. De mener nemlig at grunnlaget for beregningene skulle vært 136 millioner kroner, og at de følgelig da skulle kuttet 27 millioner kroner for 2023. 

Det har ikke lyktes Kampanje å få greie på om spillgiganten ønsker å påklage vedtaket. De har nå tre uker på seg til å ta saken videre til Lotterinemda om de ønsker det. I en SMS skriver avtroppende Norsk Tipping-sjef, Thor Gjermund Eriksen, følgende:

- Jeg har ingen kommentar. Er på ferie, og skal lese vedtaket grundig og vurdere det. Helt normal saksbehandling med andre ord.

Tilsynet har nå bedt Norsk TIpping om en tilbakemelding på hvordan de vil innrette seg etter vedtaket innen 11. august 2023.

Kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, Roar Jødahl, supplerer at de har «notert seg fristene for en eventuell klage til Lotterinemda og for tilbakemelding til Lotteritilsynet.»

Les også: Eriksen slutter i Norsk Tipping: - Har skjedd på svært, svært kort tid

Bakgrunnen for uenigheten i størrelsen på kutt i Norsk Tippings reklamebudsjetter baserer seg blant annet på at Norsk Tipping har ment at en rekke kostnader skal unntas. Disse inkluderer kostnader knyttet til sponsoravtaler, markedsundersøkelser, byråhonorar, mediesamarbeid, drifts- og kjedeavtaler og konferanser for eksterne.

Foruten uenighet om størrelsen på kutt, levner svarbrevet fra Norsk Tipping til tilsynets varsel om vedtak, liten tvil om at NT stiller spørsmålstegn ved en rekke av tilsynets vurderinger. 

I svarbrevet heter det blant annet at «Norsk Tipping bestrider grunnlaget til det varslede pålegget. Lotteritilsynet har ikke et godt nok fundert faktisk eller rettslig grunnlag for å pålegge Norsk Tipping å redusere markedsføringskostnadene for 2023 i den størrelsesordenen, eller innenfor den tidsrammen, som er angitt i forhåndsvarselet.»

- Lotteritilsynet må være åpne om hva som legges til grunn for vurderinger og vedtak. Disse forutsetningene bør være basert på fakta, ikke på skjønn. Norsk Tipping mener det faktiske grunnlaget som Lotteritilsynet har lagt til grunn for sine vurderinger i denne saken er for svakt, skriver spillmonopolisten i sitt brev til tilsynet.

- Hva tenker tilsynet om at Norsk Tipping beskriver deres vurderinger som «svake» og ikke fundert i et «faktisk eller rettslig grunnlag»?

- Min vurdering er at vi har gjort en svært grundig vurdering av alle faktiske og rettslige forhold, og vi avventer nå Norsk Tippings svar innen 11. august om hvordan de velger å innrette seg etter vedtaker, svarer Atle Hamar.

Les også: Markedstopp i Norsk Tipping slutter på dagen: - Kan høres dramatisk og plutselig ut