Tirsdag startet vårens hovedoppgjør mellom arbeidsgiverorganisasjonen Mediebedriftenes  Landsforening (MBL) og arbeidstakerorganisasjonen Norsk Journalistlag (NJ).

Les mer her: Så mye krever journalistene

NJ innledet forhandlingene med å kreve blant annet 6.000 kroner i generelt tillegg, samt en ekstra justering på 3.900 kroner for de som har en lønn inklusive tillegg på 488.000 kroner eller lavere. NJ krevde også at det skulle innføres ny rammeavtale for kjøp og salg av frilansstoff, samt at lokalavtalene gis bedre vern.

Resultatet av forhandlingene ble 3.000 kroner til alle som omfattes av tariffavtalene med MBL, samt enighet om å jobbe med en rammeavtale for frilansere.

- Vi er fornøyd med helheten. I en tid der mange har akseptert null, har vi fått et sentralt tillegg som samtidig gir rom for gode lokale tillegg i bedrifter som går godt. Politisk har vi fått MBL med på å understreke betydningen av trygge lokalavtaler, sier NJs leder Thomas Spence i en pressemelding.

- Forhandlingene har vært krevende, men vi er glade for å ha kommet i havn med en forhandlingsløsning nå som mediehusene står midt i en krevende omstillings- og endringsfase, sier MBLs forhandlingsleder Anders Aarskog i en melding fra MBL.

Ifølge MBL har oppgjøret en ramme på 2,4 prosent.

- Et gjennombrudd for frilanserne
NJ melder at kravet om en ny avtale for frilanserne var noe av det viktigste å få gjennomslag for på arbeidstakersiden. Rammeavtalen som partene nå har blitt enige om å jobbe med, vil ikke inneholde noen prisreguleringer, men skal gjøre det enklere og mer forutsigbart for både oppdragsgiverne og frilanserne å inngå balanserte kontrakter. Arbeidet skal være avsluttet innen 1. februar 2017.

- Dette er et gjennombrudd i arbeidet for å sikre frilanserne bedre avtaler, sier Spence.

- Vi kan ikke være annet enn fornøyd med at de har forpliktet seg til å diskutere dette videre med oss, sier Anette Andersen, Frilansernes leder.

NJ har under forhandlingene fått forsikringer fra MBL om at de lokale avtalene er en viktig del av tarifforholdet mellom partene. Motparten har presisert at de ikke har noe ønske eller målsetting om at bedriftene sier opp de lokale avtalene.

Krav om ny aldersgrense ble avvist
MBL stilte på sin side krav om å heve aldersgrensen for rett til fritak fra turnus fra 55 til 62 år, og å fase ut fototillegget i avis- og ukepresseavtalene.

Disse kravene ble avvist av NJ. Partene ble derimot enige om å jobbe videre med en omlegging til en timebasert ulempeordning, slik NJ krevde. Et eget utvalg skal blant annet skaffe dokumentasjon om hvordan omleggingen vil slå ut for MBLs medlemsbedrifter og for de ansatte.

Ønsket mer fra STUP
Pressens studiepermisjonsordning, STUP, lå også på forhandlingsbordet. MBL ønsket å sette av to millioner kroner av Stup-ordningens fondsmidler årlig i tre år. Hensikten er å finne ut hvordan Stup-midlene “kan anvendes for å underbygge digital transformasjon og heve bedriftenes og den enkelte medarbeiders forståelse og kompetanse for framtidige endringer og behov for digital utvikling og innsikt.”

Konklusjonen på dette punktet ble at det ikke gjøres noen endringer i tariffavtalen, men at Skup-styret står fritt til å vurdere de prosjektene som foreslås for å øke den digitale kompetansen.

Partene skal i tiden fremover, gjennom et eget utvalg, vurdere om det er grunnlag for å slå sammen de fire ulike overenskomstene som hører inn under MBL-området. De skal se på «hvilke bestemmelser som forutsetter endring, tilpasning eller ny utforming.»