I regionavisenes spareprosjekt «Redaksjonell posisjonering 2015», kjent som «RP15», drøftes det hvorvidt avisene i større grad skal åpne for å akseptere sponsorater som en del av finansieringen av journalistikken.

Blant de ansatte og tillitsvalgte i de Schibsted-eide regionavisene er motstanden mot sponsing av journalistikk sterk. Kritikken mot forslaget har haglet de siste dagene.

- En dødslinje
Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende er blant avisredaktørene som har tatt initiativet til RP15. Hun mener det er upresist å hevde at avisredaktørene drøfter sponsing som ny inntektskilde.

- Det er å dra det langt å si at vi drøfter det. Dette står på en liste av forslag til utredning og diskusjon, og dette har vi ikke gått inn i. Tekstreklameplakaten er ellers klar på området, og den åpner ikke for sponsing av aktualitets- og nyhetsstoff, sier Eilertsen til Kampanje.

- Opplever du som redaktør at presset på murene mellom den kommersielle og redaksjonelle virksomheten øker?

- Vi jakter på nye inntekter, men vet også at vårt største salgsfortrinn er troverdigheten vår. En god redaktør setter ikke troverdigheten på spill for kortsiktige kroner. Det er en dødslinje. Så må vi selvsagt se på nye forretningsmodeller og metoder for å finansiere journalistikken vår. Det betyr åpne diskusjoner om det aller meste, uten å konkludere for tidlig.

- Sponses allerede
Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet mener mye av journalistikken allerede er sponset.

- Jeg må ta det forbehold at jeg ikke kjenner detaljene i de vurderingene Schibsted Norge gjør. Jeg tenker da på hvilken del av det redaksjonelle innhold det er snakk om og på hvilke plattformer. Men journalistikk er i stor grad sponset allerede, i den forstand at det er annonsørene som i stor grad finansierer den. Og måten de gjør det på, er å betale oss for å få sin logo eller sitt produkt/budskap plassert inntil journalistikken. Men annonsene er merket og har et uttrykk som gjør at det ikke er noen tvil om hva som er journalistikk og hva som er annonser. Slik må det fortsatt være, sier Markussen til Kampanje.

- Hvor går grensene?

- Grensen går når det kan trekkes i tvil om kommersielle interesser har hatt innflytelse eller påvirkning på journalistikken, eller der hvor det ikke er klart for brukeren at vedkommende blir utsatt for bevisst kommersiell påvirkning, så som produktplassering eller i de tilfeller der annonsører får presentere sitt budskap som journalistikk i form av for eksempel innstikk.

Sponser VGs EM-dekning
VG har tre sponsorer under dekningen av EM i fotball. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold uttalte seg kritisk til VG-sponsingen i Aftenposten før helgen.

Sjefredaktør Torry Pedersen mener sponsing kan fungere som inntektskilde for mediene dersom man holder seg på riktig side av grensene.

- Sponsing dreier seg om å knytte sin merkevare til en aktivitet som anses å gi positive assosiasjoner, for eksempet sport eller kultur. God journalistikk er i aller høyeste grad en slik aktivitet. Utfordringen er at sponsingen må skilles fra enkeltartikler, og at det må være helt tydelig at den ikke gir noen innflytelse på innholdet. Ingen tror jo at Rune Bjerke legger seg opp i repertoaret på Operaen, selv om DNB er sponsor. Derfor er det viktig at det er åpenhet rundt sponsingen. Innholdet i begrepet bør også tydeliggjøres. Veldig mye av sponsingen rundt program på tv er ingenting annet enn en annen måte å eksponere firmaets logo på. Sponsingen av vår EM-dekning er en ny måte å pakketere kommersielle budskap på. Ikke en eneste leser har trodd at Peppes har hatt innflytelse på spillerbørsen. I USA har sponsing lenge fungert utmerket rundt særdeles grundig og god journalistikk, sier Pedersen til Kampanje.

- Merker du som redaktør at det er mer trykk på murene mellom den kommersielle og redaksjonelle virksomheten?

- Nei, men hvordan kommersielle budskap formidles er også i utvikling. Det krever argumentasjon utover «slik har vi aldri gjort før». Oppgaven er å opprettholde den journalistiske integritet, og ikke minst å finansiere journalistikken.