Gooooood morgen solstråler! Det er bare såååååå digg med sol og sommer. Håper alle chiller i det fine være. Jeg har nettopp spist en helt rå lavkarbo fruktsalat og er klar til å lage bildekollasj fra stranda!!!! ;-)

Tenk så enkelt det hadde vært å blogget hvis lista ikke lå høyere. For de av oss som ikke bedriver blogging som om det var en skoledagbok sitter det litt lengre inne. Blogging tar tid, det krever tankevirksomhet og det skal helst være målrettet. Ta denne posten for eksempel, den er skrevet en søndag mens det det er 28 grader i solveggen og jeg egentlig burde vært og badet. I tillegg må de fleste bruke godt med tid for vi vil jo at det skal fremstå rimelig fornuftig når det først legges ut. Derfor blir også skuffelsen stor når du står igjen med en smultring i kommentarfeltet. Ikke en eneste kommentar har bloggposten klart å levere. Ikke en gang en anonym tosk har giddet å slenge med leppa. Så mye for den søndagen foran skjermen!

For mange av oss er dette realiteten i dag. Som seg hør og bør har bedriften, organisasjonen eller direktøren selvsagt etablert sine blogger, men antallet kommentarer faller som en stein. Mens det til å begynne med var en del som diskuterte og svarte på postene blir det nå stillere og stillere. Gå tilbake til de første postene her på PRprat og se på antallet kommentarer kontra de siste månedene. Se på andre bransje og bedriftsblogger og du vil se at trenden er den samme hos ganske mange. Har bedrifts- og bransjebloggene blitt de veloverveide meningers elefantgravplass?

Tidlig i fjor tvitret jeg noe sånt som «tenk om blogging blir skikkelig ut i år» Dette var første gangen jeg reflekterte over at jeg begynte å bli lei av alle som skulle blogge og alle som lanserte blogger (Når du blogger selv er jo dette så meta og selvmotsigende at det nesten ikke kan sies høyt eller skrives). Omtrent samtidig, i anledning ansattelsen av en av de mest kjente personene i “sosiale medier sphæren”, gikk et PR/Kommunikasjonsbyrå ut og spådde at 2011 kom til bli det store gjennombruddsåret for blogging. Dette var året for bedriftsbloggene, markedet var modent og bedriftene klare. Sannheten er vel at ingen av oss fikk helt rett.

Jeg skulle gjerne slått knallhardt i bordet med tall som bekrefter dette. Tall som viste at engasjementet for blogger er dalene og at dialogen er på retur. Det kan jeg ikke, men etter å ha klikket meg rundt en del tør jeg anslå at det er en god del sannhet i dette. Vi kommenterer mindre og den påståtte gevinsten som følger av ekte dialog med leserne er fallende for mange. Jeg tror dette rett og slett handler om at vi er mettet. Vi er lei av meningshelvete som omgir oss uansett hvor vi snur oss online.

Men det er også en annen sannhet i denne sammenhengen. For det er ikke sikkert at antallet lesere av bloggene går nedover selv om kommentarfeltet er sten dødt. Kanskje øker antallet lesere også hos en del? Og så til en slags rosin i pølsa som er vel så interessant, nemlig at kommentarene delvis flytter seg fra bloggen til Facebook. Vi kommer snart ikke utenom Facebook i noen sammenhenger og for bloggene ser det ut til at de stjeler fra kommentarfeltene. For så fort en lenke til en blogg dukker opp på veggen til folk virker det som kommentarene sitter løsere. Da er det lettere å slenge på en «like» eller si noe kort.

Hvorfor gjør vi dette på Face fremfor selve bloggen? Det handler nok en del om at én kanal har blitt veldig enerådende. Facebook er i dag en sosial autostrada der alt nettliv utspiller seg. Da vil også bloggpostene finne seg en fil der inne, men jeg tror også det handler om at det ikke er så farlig å kommentere en lenke på Face kontra på selve bloggen. Det må ikke være like korrekt, like gjennomtenkt og det kan gjøres kortere. Hvem vet, kanskje vi om en stund “kort-blogger” i statusfeltet på Face istede for å sitte inne på søndager å skrive lengre tekster som dette. For hva gjør vi ikke for litt online oppmerksomhet?

Eller er det kanskje artigere å leve i den rosa skyen der trafikken er stor og engasjementet er høyt? Da holder det å si som @FakeTrineGrung på Twitter: I dag sto jeg opp, les om det på bloggen!

Thomas Skjennald jobber som rådgiver i kommunikasjonsbyrået Nucleus.