I dag la utvalget som har evaluert statens karanteneregelverk frem sine forslag til regelendringer. Flertallet går inn for å beholde dagens regler om maksimalt seks måneders karantenetid og ett års saksforbud - til sammen maksimalt ett år. Et flertall går imidlertid også inn for å åpne for et lobbyforbud.

Som hovedregel skal lobbyforbudet vare ett år for politikere og øverste administrative stillinger og to år for statsråder. Utvalget definerer lobbyvirksomhet som «direkte påvirkning av et departement etter oppdrag fra noen interessert».

Forslaget kommer nesten tre år etter at Bjarne Håkon Hanssen forlot statsrådsposten og politikken til fordel for ny jobb i det nystartede PR-byrået First House. Han fikk følge av statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ketil Lindseth, og en av statsminister Jens Stoltenbergs nærmeste rådgivere, statssekretær Jan-Erik Larsen. Overgangen til PR-bransjen utløste et skred av protester.

Les mer:

- Blir vanskelig
Styreleder Astrid Bugge Mjærum i Kommunikasjonsforeningen fulgte pressekonferansen med spenning og sitter igjen med en rekke spørsmål om hva lobbyforbudet vil bety i praksis.

- Vi stiller oss positive til gjennomgangen av reglene, men synes forslaget fremstår som uklart. Vi er usikre på om det i praksis innebærer en forskjellsbehandling av kommunikasjonsbransjen og andre bransjer, sier hun til Kampanje etter pressekonferansen.

- Det er åpenbart at det ligger en mistenkeliggjøring av kommunikasjonsbransjen til grunn. Heller enn et forbud burde det kommet et forslag om åpenhet, legger hun til.

Hun mener lobbyforbudet kan bli vanskelig å håndheve,

- Hvordan skal de definere hva som er lobbyvirksomhet? Det blir vanskelig.

- Hva tenker du lengden på to år?

- To år virker lenge, men det er ikke først og fremst tiden vi er opptatt av. Hovedinnvendingen vår er at dette er ulike sett med regler.

- Ikke opptatt av enkelttilfeller
Utvalgets leder, professor Inge Lorange Backer ved Universitet i Oslo, avviser at kommunikasjonsbransjen er primærmålet for lobbyforbudet.

- Dette dreier seg om aktiviteten generelt, som drives i forskjellige bransjer og ikke bare én enkelt bransje. Rent praktisk kan det tenkes at det vil få større utslag i bransjer der de ansatte bruker all sin tid til lobbyvirksomhet enn i bransjer der ansatte bruker mindre deler av tiden sin til det, sier han til Kampanje.

- Hvor mye av diskusjonen innad i utvalget har dreid seg om kommunikasjonsbransjen?

- Det har vært en del av det, men vi har også hatt mange andre spørsmål oppe til diskusjon.

- Hvilke overganger er det som har påvirket utvalget mest i valget av retning?

- Vi har ikke vært opptatt av bestemte enkelttilfeller, men av praksis generelt. Vi vil sikre en balanse mellom grunnlaget for tilliten til den offentlige forvaltningen og å ta vare på mobiliteten i arbeidslivet.

Etterlyser klarere definisjon
Styreleder Morten Woldsdal i KOMM, bransjeorganisasjonen for sertifiserte kommunikasjonsbyråer, mener i motsetning til Mjærum at utvalget ikke legger opp til noen særbehandling av kommunikasjonsbransjen.

- Vi stiller oss imidlertid undrende til lovforslaget om forbud mot lobbyvirksomhet mot regjering og departementer i henholdsvis to år for statsråder og ett år for statssekretærer, politiske rådgivere og de øverste ledere i statsforvaltningen. Vi etterlyser her en klarere definisjon av hva som ligger i begrepet lobbyvirksomhet. Vil lovforslaget kun gjelde direkte kontakt med personer i regjering og departementene, eller rammes også mer indirekte myndighetskontakt av lovforslaget? spør han i en uttalelse.

- Kommunikasjonsbransjen er enig i at det må være ryddige overganger mellom politikk og næringsliv og vise versa - og at det således finnes et godt regelverk som bidrar til å sikre at folk har tillit til statsforvaltningen. Medlemmene i KOMM har fulgt gjeldene regelverk og sånn sett bidratt til ryddighet også på dette området. En forutsetning for at et regelverk skal fungere på en god måte, er imidlertid at reglene er klare og enkle å etterleve. Dette føler vi at forbudet mot lobbyvirksomhet ikke er. Vi deltar gjerne som bransje her i en dialog med myndighetene om eventuelle presiseringer og innstramminger slik at de nye reglene blir best mulige for alle parter.