Sjefene i Berner Gruppen/Dagbladet satt ringside da erkekonkurrenten Schibsted angrep medieeierskapsloven under en høring om utredningen av loven onsdag.

- Dagens medieeierskapslov har gått ut på dato. Vi kan ikke lenger telle avisopplag og småflikke på grenser. I dagens medievirkelighet kan loven gjøre større skade enn nytte, sa konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted til ekspertgruppen.

Mens Schibsted-sjefen følger opp argumentasjonsarven fra Tinius Nagell-Erichsen og tidligere konsernsjef Kjell Aamots velmaktsdager og mer enn noensinne vil den 14 år gamle eierskapsloven til livs, anbefaler Berner Gruppen sterkt at loven får overleve spillet som nå er i full gang.

- Gir vern mot å bli overkjørt
- Når det gjelder Schibsteds syn på medieeierskapsloven så er det mitt inntrykk at jo større man er, jo enklere er det å si at man ikke trenger noen lov. For Berner Gruppen/Dagbladet er det slik at medieeierskapsloven har en funksjon og en verdi. Problemet er selvsagt at loven gjelder bare for trykte medier i bransjen, loven må derfor fornyes. Men fra vårt ståsted mener vi den ivaretar mangfold og vi mener den gir de mindre aktørene et visst vern mot å bli overkjørt av de store, sa sjefredaktør John Arne Markussen, som inntil nylig var konsernredaktør i Berner Gruppen, til ekspertgruppen.

Da hadde Rolv Erik Ryssdal og hans to våpendragere, VG-redaktør Torry Pedersen og BT-redaktør Trine Eilertsen, forlengst forlatt høringen på Aker brygge. Dermed gikk de glipp av Markussens siste hilsen til Media Norge-fusjonen, som han og Berner Gruppen kjempet hardt mot.

- Loven har vært under press
- Medieeierskapsloven er ikke så håpløs som enkelte gir uttrykk for, men lovens skjerming av de mindre aktørene har vært under press de siste årene. For oss i Berner Gruppen/Dagbladet gjelder det da særlig etableringen av Media Norge. Det er ingen hemmelighet at vi var veldig kritisk til etableringen av Media Norge. Når man snakker om mediemakt er det lett for at det blir snakk om papiropplag, lesertall og annonsesamkjøringer, men i virkeligheten er det like mye snakk om trykking, distribusjon og utviklingsressurser, sa Markussen og fortsatte:

- Som redaktør vil jeg også si at integrasjonen som nå foregår i Media Norge på det redaksjonelle området også må være et hovedpoeng i en slik diskusjon. Media Norge-avisene lages nå langt på vei fra samme innholdsbase. Vi i Berner Gruppen/Dagbladet mener mangfold har noe med eierskap å gjøre. I dag har vi et prinsipp om at det skal være tre store medieeiere i Norge. Om man kan få til det fremover vet jeg ikke, om det bli fire- eller fem aktører-prinsipp er ikke det viktigste, men det er viktig at vi har flere eiergrupperinger i Norge. For oss blir Media Norge en illustrasjon på hvorfor vi mener det er viktig med begrensninger innenfor eierskap, sa Markussen

Les også: Vant kampen om Media Norge

Ekspertmedlem godkjente Media Norge-fusjon
I ekspertgruppen sitter Tanja Storsul, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Storsul satt i Klagenemnda for eierskap i medier da nemnda overkjørte Medietilsynet og godkjente Media Norge-fusjonen i 2008. Nemnda stilte imidlertid som krav at Schibsted måtte selge seg ned i Polaris Media, som blant annet utgir Adresseavisen. Først i høst solgte Schibsted aksjeposten på 36,3 prosent til tre svenske medieselskaper og en internasjonal investor for til sammen 426 millioner kroner etter å ha parkert den i over to år i meglerhuset Enskilda. Markussen fortalte under høringen at han og Berner Gruppen regner med at Schibsted gjør comeback som storeier i Polaris Media igjen.

- Uten eierskapsloven ville Polaris Media vært en del av Schibsted og vi er forberedt på at Polaris Media igjen blir en del av Schibsted når parkeringstiden i Sverige går ut. Vi er ikke særlig i tvil om at det kommer til å skje, selv om vi nå er litt spekulative, men det må det være lov til. Vi betrakter Polaris Media som en assosiert del av Media Norge og Schibsted. Grunnen til at fusjonen mellom Media Norge og Polaris Media ikke er blitt gjennomført er nettopp fordi vi har en lov som begrenser det, sa Dagbladet-redaktøren.