Kampanje har tidligere skrevet om den nye reklamekampanjen til Avinord og Fjord Norge, som sammen med teknologiselskapet Storm 121 har utviklet en løsning som gjør det mulig å «skreddersy» filmene til mottakerne på Avinors nyhetsbrevtjeneste.
UX-designer Roy Halvor Frimanslund er blant dem som har mottatt en personalisert reklamefilm fra Avinor, og han reagerer på sammenblandingen av reklamebudskap og mottaker.
«Kjære Roy, dette blir en annerledes sommer», sier en kvinnestemme i starten av filmen. Senere i filmen dukker navnet hans opp som en tekstplakat.
Mener Avinor mangler samtykke
For Roy Halvor Frimanslund er effekten nemlig en helt annen enn tiltenkt. Han mener virkemiddelet er uheldig og «i beste fall i gråsonen» for hva som er greit å gjøre med personopplysninger.
- Det var ikke bare et «hei» i e-posten, navnet ble brukt inne i selve reklamefilmen. Jeg følte at jeg plutselig ble en deltaker i reklamen. Det ble altfor personlig. Jeg kan ikke si at jeg har sagt ja til det da jeg tok imot nyhetsbrevet, sier han til Kampanje.
Frimanslund tok derfor kontakt med Avinor for å finne ut av hva som lå bak. Da forklarte han også hvorfor han ikke syntes dette var greit.
- Jeg vet ikke sikkert om de er på ferie de som kan svare hos Avinor, men fellesferien var årsaken til at jeg ikke kunne få noe mer utfyllende svar, så jeg går ut i fra at det betyr at personvernombud er på ferie og at hun som er ansvarlig for kampanjen ikke ville gi mer svar uten å rådføre seg internt.
Han mener Avinor legger ut på en farlig med vei med denne formen for personalisering,
- Alle som lager annonser og reklame lærer av hverandre, og hvis ingen reagerer på dette, hva blir det neste? Kan man bli navngitt i en reklame for noe man ikke ønsker å ha noe med å gjøre, som gambling eller medisiner som ikke er godkjente? Dette er for så vidt et fint budskap, men det er mange ting jeg ikke tror folk ønsker å få en så tett knytning mot.
Avinor: - Leit
Markeds- og kommunikasjonssjef Cathrine F. Framholt i Avinor sier til Kampanje at de synes det er leit dersom noen reagerer negativt på utformingen av nyhetsbrevet.
- Vi vil ta innspillet med oss i arbeidet med å utforme nyttige, relevant og hyggelige nyhetsbrev i fortsettelsen. Hensikten med nyhetsbrevene er selvsagt ikke å få negative reaksjoner, tvert imot!
Hun forteller at målet deres er å inspirere, dele reisetips og nyttig informasjon.
- Sommerferie-planleggingen i år ble annerledes for de fleste på grunn av covid-19, og vi ønsker også å bidra til begeistring rundt ferie i Norge, med alt man kan oppleve her. Vi synes denne filmen er en flott smakebit av mulighetene, skriver hun i en e-post.
- På hvilken måte har mottakerne av nyhetsbrev fra dere gitt samtykke til at personopplysningene deres kan brukes på denne måten?
. Når man velger å abonnere på våre nyhetsbrev samtykker man i å motta «informasjon om nye direkteruter, tips for enklere reise på flyplassen, tips for reise med barn, spesielle matbehov, aktiviteter på flyplassen med mer.» Når vi sender et nyhetsbrev til en abonnent, som har gitt oss sitt samtykke, synes vi det er hyggelig å kunne si Hei og navnet på vedkommende.
- Får mer av dette
IT- og sikkerhetsekspert og partner i Otte, Torgeir Waterhouse, mener at det i utgangspunktet ikke er noe forskjell på tekst og video i denne sammenhengen, så lenge man har samtykke til å behandle navnet.
- Forskjellen er bare hvordan dataen er anvendt i kommunikasjonen med deg, men det kan være et ledd i produksjonen som er annerledes og som gjør at de må ha kontroll på data på en annen måte enn når de genrerer en e-post, sier han til Kampanje.
Han har ikke mottatt e-posten fra Avinor og har heller ikke fått tilsendt video med eget navn.
- Dette handler om at vi har teknologi til å behandle data effektivt. Det krever veldig lite å sette inn et navn i en tekstbasert e-post, det er litt mer komplisert å få det inn i en film, men det er også bare databehandling. Teknologi og datakraft gjør at vi får mer av dette.
- Er det udelt positivt?
- Er det noe som er udelt positivt? spør Waterhouse retorisk.
- Det er også avhengig av hvordan man gjør dette og kontrollen man har. Men så lenge vi kun snakker om navn og informasjonen befinner seg i bilde, filmklipp eller tekst, så er det ikke stor forskjell.
Teknologi og datakraft vil gjøre reklamekampanjer som denne mer vanlig, tror partner Torgeir Waterhouse i Otte.
Kommentér