I går omtalte omtalte Shifter og Kampanje Rianne Vogels i Bergens-startupen Volusense, som hevder hun ble trakassert på jobb og senere skviset ut av selskapet fordi hun sa fra. Hun hevder at styret prioriterte salg av selskapet fremfor å rydde opp. Påstandene om en slik «prioritering» blir kraftig tilbakevist av styret i selskapet.
Gründer Anita Schjøll Brede i Iris.ai var imidlertid en av dem som gikk ut og støttet Rianne Vogels på Facebook etter gårsdagens artikkel. Hun presiserer at hun ikke kjenner Vogels, bedriften eller såkornsfondet. Men hun er ikke et «dugg» overrasket over det som skrives. Hun oppfordrer på generelt grunnlag å få «trollene opp i lyset så de sprekker».
- Som prinsipp stiller jeg meg alltid hundre prosent bak kvinner som forteller om trakassering eller seksuelle overgrep, fordi det både er enormt mye underrapportering og fordi det statistisk er mye mer sannsynlig at hun forteller sannheten enn at hun lyver for oppmerksomhet – selv om mange vil ha oss til å tro det motsatte, sier gründer Anita Schjøll Brede til Shifter.
Les også intervju med Isabelle Kristine Ringnes: - Kvinner må være litt barskere og tørre å si ifra (abonnement)
Viser til Uber
Den profilerte AI-gründeren minner også om Susanne Fowler og hennes historie om de angivelige forholdene i Uber. Saken har skapt mye oppmerksomhet og sinne også her i Norge, mens det har vært stille etter at Rianne Vogels publiserte sitt innlegg i sosiale medier – selv om det er vist over 12.000 ganger.
- Det er klart det er lettere å kritisere et selskap du ikke trenger å få noe ut av, enn et såkornsfond du håper på en investering fra en dag, kommenterer Schjøll Brede.
Hun mener det mangler effektive systemer og strukturer for å fange opp trakassering og diskriminering i tech-verdenen.
- Vi kvinner biter tennene sammen, og holder heller ut enn å skape uro, hevder Schjøll Brede.
Hun tror en del av problemet også er at de involverte mennene i slike saker faktisk ikke skjønner hva de har gjort.
- Men hva slags «systemer og strukturer» tenker du på?
- Først og fremst må vi prate om det. Problemet er jo «victim blaming», og at det ikke er lett å stå frem. For det er så innmari fort gjort å bli stemplet som "finfølende", og at vi kvinner tar på vei for ingenting.
- Dette er slike saker man sjeldent hører om i media, men det skjer nok mye oftere enn vi liker å tenke på, sier Kristine Kotte-Eriksen i She Conference.
Tøft å stå frem
Kristine Kotte-Eriksen er leder av She Conference, som nylig fylte opp 1400 plasser i Folketeateret i Oslo. Hun presiserer at hun bare kjenner saken gjennom det som har stått i innlegget og det som har kommet frem i saken fra Kampanje og Shifter, men hun mener det er tøft av Vogels å stå frem.
- Dette er slike saker man sjeldent hører om i media, men det skjer nok mye oftere enn vi liker å tenke på. Det er mange stygge historier i næringslivet - både blant kvinner og menn - og derfor er viktig det at noen tør å løfte denne typen saker ut i lyset. På den måten kan også de kommende generasjoner bli mer bevisste på sin egen rolle, og hva som er akseptabelt og ikke, mener Kotte-Eriksen.
- Er det lett å snakke om prosenter og det store bildet, men at vi ikke tør å ta tak i enkeltepisoder?
- Ja, det tror jeg. Det er ikke lett å gå offentlig ut med personlige historier fra et arbeidsforhold fordi det er en risiko for ikke å bli trodd. I tillegg til at man risikerer å skade tidligere og fremtidige arbeidsforbindelser. Så da må man ta en vurdering på hva som er viktigst.
Skjer overfor begge kjønn
En av de med størst innsikt i den norske startupbransjen, portføljeforvalter Anne Worsøe i Bakken & Bæck, ønsker ikke å kommentere Vogels-saken spesielt. Hun uttaler seg imidlertid om temaet på generelt grunnlag.
- Det er viktig å understreke at trakassering skjer overfor begge kjønn, det handler om makt og ikke nødvendigvis om sex. Jeg kjenner til tilfeller der trakassering og overgrep har skjedd, men erfaringen er at de fleste ønsker å bli ferdig med saken så fort som mulig og gå videre.
Hun utdyper:
- Trakassering har mange likheter med mobbing i skolen. Det er en utfordring at folk bare ser en annen vei og bortforklarer hendelser. Det er først når rollemodeller og en større gruppe aktivt begynner å ta avstand, at man får resultater. Heldigvis har vi sette flere eksempler på dette i Norge allerede. Flere og flere investormiljøer sier de ikke vil jobbe med folk som har overgrepshistorikk.
- Erfaringen er at de fleste ønsker å bli ferdig med saken så fort som mulig og gå videre, sier Anne Worsøe i Bakken og Bæck. Foto: Kimm Saatvedt.
Som en rotfylling
- Trenger vi en varslings- og undersøkelsesinstans for kvinnetrakassering?
- Det kan godt hende en varslingsinstans hadde vært bra, men jeg vet ikke om alle som har vært utsatt for noe slikt hadde benyttet seg av det. Uansett burde den i så fall vært for både kvinner og menn.
- Hvorfor er det taust rundt denne type saker?
- Fordi det er kjempeubehagelig og tapper energi. Du vil bli fort ferdig med det, som en rotfylling. I tillegg kan det hende at folk liker kollegaene til personen, og derfor ikke ønsker å henge ut et helt selskap på grunn av én person.
Nulltolleranse
Worsøe mener det bør være nulltoleranse for seksuell trakassering, og at episoder bør få konsekvenser.
- Overgripere er jo ikke som vanlige folk: De har ofte et oppblåst ego og lav barriere for hva de mener de kan tillate seg. En ansatt med overgreps-historikk bør ikke jobbe med for eksempel unge mennesker. Generelt bør selskaper og miljøer ha nulltoleranse for trakassering. Hvis overgripere får fortsette i jobben, til og med etter flere negative episoder, oppleves det som et signal om at arbeidsgiver ikke tar trakassering på alvor. Det vil være en tikkende bombe.
- For de som har vært utsatt for trakassering, tror jeg det beste er å begynne på et nytt kapittel i livet sammen med bra folk. Det er heldigvis de det er flest av.
Innovasjon Norge: - Selvfølge med god oppførsel
I innlegget viser Rianne Vogels til at hun også tok kontakt med Innovasjon Norge om sin situasjon i Volusense, i og med at både Sarsia Seed og Volusense har hatt den statlige institusjonen som finansieringskilde. Gründersjef Pål T. Næss i Innovasjon Norge ønsker ikke å kommentere den konkrete saken.
- Det vi på et generelt grunnlag kan si er at vi jobber for å øke antall kvinner i selskapene – både blant gründerne og ledelsene i selskapene, men ikke minst på investorsiden, der det er altfor lite tilstedeværelse, sier Næss.
Sammen med utvalgte samarbeidspartnere vil de løfte frem de beste rollemodellene. Han viser til tildelingen av årets kvinnelige tech-gründer under Technoport i Trondheim i forrige uke, som en måte å løfte frem forbildene.
- Men hva er problemet med at det er så få kvinner blant de som sitter på pengesekkene?
- Problemet er at alle tenker likt. Og det er svært uheldig at du har en så skjev fordeling av kvinner og menn, og det gjelder alle sider av bordet. Vi tror at å få frem de gode rollemodellene vil være et bidrag til å redusere det store gapet mellom antall kvinner og menn.
Han mener det er en selvfølge med god forretningsskikk og oppførsel.
- Mener du at det behov for en slags «varslingstjeneste», som gjør at det er lettere å si i fra dersom man føler seg dårlig behandlet?
- Det er ingen grunn til at det skal være annerledes blant gründere enn ellers. Men at det er så ekstremt få kvinner, kan nok gjøre noe med kulturen. Innovasjon Norge har selv etablert en varslingstjeneste for interne og eksterne forhold knyttet til engasjementene våre.
Denne saken er skrevet sammen med nettavisen Shifter.no og er også publisert der.
- Det er svært uheldig at du har en så skjev fordeling av kvinner og menn, og det gjelder alle sider av bordet, sier gründersjef Pål T. Næss i Innovasjon Norge. Foto: Siva
Kommentér