Blockchain er et av de store buzzordene for tiden, men det er kanskje ikke et begrep de fleste av oss er blitt helt komfortable med. Med blockchain snakker man om et desentralisert nettverk for lagring av data og flytting av verdier.

Blockchain-teknologi kan gjøre at transaksjoner går gjennom færre ledd, og det gjør at man kan spare både tid og penger. Teknologien kan brukes til å overføre alt fra aksjer, rettigheter og penger. Det hittil mest kjente brukereksempelet med blockchain-teknologi er den digitale valutaen bitcoin.

- De fleste transaksjoner på nettet skjer via et selskap, for eksempel Facebook, Google eller Amazon. Skal du strømme musikk må det gjennom Spotify, og skal du sende en melding må det gjennom Facebook eller et annet nettverk. Uansett hva du skal gjøre på internett, må det gjøres gjennom et ledd. Det er fordyrende og gir mye makt til enkelte selskaper, sier Blockchain-spesialist, Jon Ramvi til Kampanje.

Denne uken arrangerte Ramvi et møte om teknologien til en fullsatt sal på Mesh. Ramvi har jobbet fulltid med blockchain (blokkjede på norsk, red. anm) i tre år. Han er for tiden engasjert av DNB, men ønsker ikke å gå i detalj i hva han gjør for dem.

- Slipper fordyrende mellomledd
Ramvi utdyper videre hva teknologien kan brukes til, og at den kan gi store besparelser

- Internett gjør det mulig å sende familiebilder til uendelig av kontaktene dine. Utgifter som blekk og post forsvinner med digitaliseringen. Men det er ikke alt man vil skal kunne trykkes opp uendelig ganger. Noen eksempler på dette er penger, billetter og rettigheter. Blockchain leverer et lag oppå internett som gjør det mulig å begrense opptrykkingen og gjør det mulig å flytte verdien over nett uten fordyrende mellomledd. 

- Hvor tror du vi kommer til å se mest bruk av blockchain-teknologien i Norge i 2017?

- Norge har gått fra å være ganske langt bakpå til å være frampå, så det er bra. Det er ikke tvil om at det er FinTech (finansielle tjenester, red. anm) som har brydd seg mest om blockchain foreløpig, mye fordi at det er store verdier å spare der, og fordi at bitcoin som er en valuta kom først, sier han.

- Profiler blir eid av brukerne
Han forteller videre at blockchains ikke er noe brukerne vil ha noe forhold til rent fysisk akkurat som internett i dag knytter flere datamaskiner sammen i en gruppe kommunikasjonsprotokoller som på dataspråket heter TCP (transmission control protcol) eller IP (internet protocol). 

- Vi kommer ikke til å se blockchain noe mer enn vi ser TCP og IP i dag – du ser Facebook, Twitter og appene dine, men du ser ikke internett fysisk. Det blir det samme med blockchain, det er en infrastruktur som leverer nye funksjonaliteter. Så det kan godt hende at man som bruker får raskere og/eller bedre løsninger, men det er ikke enkelt å si om det er blockchain-teknologi som ligger bak.

- Hvordan kan teknologien få gjennomslag i medie- og kommunikasjonsbransjen?

- Det er hver industri sitt ansvar å se hvordan man kan anvende teknologien. Vi kan se for oss en framtid hvor brukerens fulle profil blir skapt og eid av brukeren selv, istedenfor at mindre profiler blir forsøkt laget hos annonsenettverkene. Annonsører og andre aktører kan få tilgang til større brukerens profil ved å overbevise brukeren. For eksempel gjennom å gi gratis nettavis eller rett og slett betale penger for dataen.

Billigere app'er
Han viser til hvordan ulike apper koster mye penger i dag i for eksempel App Store. 

- I dag koster den rimeligste appen i App store 7-8 kroner, mellomleddet tar over halvparten av beløpet. Med blockchain-teknologi kan man få det ned i øre.

Disse tre blockchain-selskapene mener Ramvi det er verdt å følge med på i 2017:

Gem health: Amerikansk selskap som ser på bruk av helse og blockchain. Jobber for at dataene skal ligge hos brukeren og ikke en tredjepart. 

Joystream: Norsk selskap som ser på hvordan det er mulig å incentivere delt distribusjon av data gjennom bruk av teknologiene Torrent og Bitcoin. 

Uport: Utforsker hvorvidt det er mulig å skape en identiet man kan ha med seg overalt. Identiteten skal både verifisere hvem man er, samt inkludere rating. Informasjonen skaffes fra selskaper man er kunde hos.