Mars. Den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem. Planeten det tar omtrent syv måneder å reise til, og som ennå ikke har blitt besøkt av mennesker.

For enkelte høres det nok ut som et mareritt å bli sendt sammen med 23 andre med enveisbillett til Mars, men for de 200.000 menneskene som søkte om å bli med på prosjektet «Mars One» i 2013 er det en drøm.

«Mars One» er en nederlandsk start-up bedrift med ti ansatte. Målet til bedriften er å sende 24 mennesker til Mars i 2026. Ideen ble sluppet på nettet i 2013, da søkte 200.000 mennesker om å bli med. Etter flere utvelgelsesrunder er det 100 igjen, og i september neste år skal 24 stykker personer ut.

Mener rettighetene er verdt 38 mrd.
For øyeblikket er «Mars one» på jakt etter kapital som kan støtte prosjektet. Det har tidligere vært spekulert i at tv-rettigheter til oppskytingen, den syv måneder lange reisen og landingen skal finansiere prosjektet, men dette avkrefter administrerende direktør Bas Landsorp overfor Kampanje.

Han presenterte planene og ideen under Oslo Innovation Week forrige uke.

- I første omgang skal vi selge rettighetene til en dokumentarserie om utvelgelsen av de 24 deltakerne, og i den forbindelse er vi i dialog med internasjonale produksjonsselskaper og tv-kanaler.

- Kommer dere til å selge rettighetene til selve oppskytelsen og livet til deltakerne der oppe?

- Ja, men det skal vi gjøre først to år før de første skal skytes opp, altså i 2024. Da kommer rettighetene til å være verdt mer. Kringkastere er nok heller ikke vant til å tenke ti-femten år frem i tid, så vi ønsker å vente. Ingen er villige til å betale mye for slike rettigheter nå. Nå snakker vi med investorer, de er mer vant til å investere i usikre prosjekter, men vi kommer til å bruke rettighetsinntektene til å tilbakebetale investorene i fremtiden.

Landsorp mener verdien av rettighetene er på linje med OL-rettigheter.

Les også: TVNorge-eier kjøper OL-rettigheter

- Vi forventer at verdien av historien vår fra i dag til de første menneskene lander i 2026, er på lik linje med åtte OL-arrangementer og i Landsrops regnestykke utgjør det 36 milliarder kroner.

- Har du vært i dialog med noen norske selskaper?

- Nei ikke ennå, foreløpig er det mest internasjonale.

- Kan du si hvilke?

- Nei, vi hadde faktisk nesten en avtale med et selskap. Vi hadde skrevet under kontrakt og alt, men det var et par detaljer vi ikke hadde gått gjennom ennå. Vi sendte ut pressemelding og offentliggjorde samarbeidet, men da trakk de seg, så nå sier jeg ingenting før det er hundre prosent sikkert.

Nordmann blant de siste 100
Blant de siste utvalgte, eller «the last hundreds» som de kalles av «Mars one», er norske Robin Ingebretsen. Han har drømt om å reise til Mars svært lenge.

- Helt siden jeg var fire år har jeg drømt om å reise ut i verdensrommet, og da jeg så på at man kunne melde seg på Mars One på nettet gjorde jeg det med en gang, sier Ingebretsen.

Ingebretsen er fra Stavanger og går for tiden på folkehøgskole i Oslo. Han har ventet med å søke opptak på studier til han vet om han kommer med på Mars One. Alle som kommer med kommer nemlig til å få utdanning gjennom prosjektet.

- Treningen av de utvalgte kommer til å ta ti år. Noen kommer til å bli utdannet til leger, og andre til ingeniører. Noen må også kunne dyrke det vi skal spise der oppe. Akkurat nå venter jeg med å begynne å studere for jeg syns det blir dumt å måtte avbryte et studie etter bare noen måneder, sier han.

- Hva tenker du om at oppholdet skal vises live? 

- Det går bra, jeg syns det er fint at folk får se hvordan livet på Mars er. Det skal ikke være kameraer på badet og soverommet, og slik jeg har forstått det så skal ikke alt filmes - vi kommer til å ha innflytelse på hva som vises, det er jo våre liv, sier han. 

Bare én ting kan få han til å bli på jorda
Ingebretsens far er også svært interessert i verdensrommet, og gjennom oppveksten har de to snakket og sett en rekke dokumentarer og filmer om Mars og resten av verdensrommet.   

 - Støtter familien deg i valget?

- Mamma og søsteren min syns nok det er litt rart. Pappa støtter meg, men han er litt forsiktig med å uttrykke det siden det er en enveisbillett. Lillebroren min på 17 år syns det er dødskult og har lyst til å melde seg på selv, sier han.

- Reisen skjer først om ti år, mye kan jo ha forandret seg. Du kan jo ha fått kjæreste?

- Ja, men det er drømmen min. Jeg har faktisk kjæreste nå, og hun er fullt klar over at jeg ønsker å reise.

- Er det noe som kan få deg til å ikke reise?

- Hehe. Ja, om kjæresten min hadde blitt gravid og bestemt seg for å beholde barnet hadde jeg ikke reist, men da hadde jeg meldt meg på igjen når det barnet var 18 år.