Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter.

Problemet med nyhetsartikler uten rot i virkeligheten har fått stor oppmerksomhet i kjølvannet av presidentvalget i USA. I løpet av valgkampen fikk en lang rekke slike artikler stor oppmerksomhet i sosiale medier, og kritikere mener falske nyheter kan ha påvirket utfallet av valget.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé».

I en fersk Facebook-post understreker han imidlertid at Facebook tar problemet svært alvorlig, og skisserer flere mulige tiltak.

Samarbeid med organisasjoner som driver uavhengig faktasjekk er et av dem. Ett annet er å merke nyhetsmeldinger som brukere og uavhengige faktasjekkere har rapportert at er usanne med en advarsel.

Zuckerberg peker også på et tiltak som ble kunngjort tidligere denne uka, som går ut på å fjerne falske nyhetssiders muligheter til å bruke selskapets annonsenettverk til å tjene penger.

- Mye av feilinformasjonen er drevet av økonomisk motivert spam. Vi vurderer å ødelegge økonomien i dette med annonseregler som den vi allerede har kunngjort, skriver Zuckerberg.

Nettstedet Buzzfeed News har analysert delingen av reelle og falske nyhetsartikler på Facebook i opptakten til det amerikanske valget 8. november. Konklusjonen er at de 20 falske nyhetssakene som gikk best, genererte mer engasjement og deling enn de 20 mest engasjerende sakene fra normale nyhetsmedier som New York Times, Washington Post, Huffington Post, NBC News og andre.

Mens de reelle nyhetssakene genererte 7.367.000 delinger, reaksjoner og kommentarer i valgets tre siste måneder, genererte de falske nyhetssakene 8.711.000.

Tidligere i valgkampen var det de reelle nyhetssakene som vekket størst engasjement, ifølge Buzzfeed.

Åsa Larsson er redaktør for Viralgranskaren i avisen Metro, som faktasjekker historier som deles i sosiale medier. Hun tviler på om det går an å klassifisere artikler i samme takt som de spres på internett.

- Dette gjøres i enorm skala. Å få spredd en løgn eller en feilaktig påstand går svært raskt, men å granske det som noen har klipt og limt tar mye ressurser og tid, sier hun.

- Viralnettsteder klipper og limer, tar noe de finner på nettet og skriver en helt vridd artikkel som ikke stemmer. Eller så finner de bare på, sier hun. (©NTB)