Nylig skrev Westerdals-elev Ronja Perez Møystad kronikken Menskoppen begynner å renne over for alvor. I teksten peker Perez Møystad på en negativ kultur på Westerdals. Hun opplever nemlig at gutter oftere velger å samarbeide med gutter, og trekker seg bort fra jentene.

- Jeg observerte at gruppene som oftest ble delt inn i kjønn, da vi fikk velge grupper selv. Det er nok ikke noe som ble gjort bevisst, men gutta er nok mer komfortable med å jobbe med hverandre. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men de sier det er fordi de er mer like hverandre og at de er flinkere til å ta initiativ til å henge sammen enn oss jentene.

Studenten opplyser at det er omtrent like mange gutter som jenter i klassen.

- Selv har jeg tatt initiativ til å jobbe med gutter, men jeg har som oftest fått avslag. Jeg sier ikke at guttene utelukkende velger gutter, men det var en ganske tydelig tendens. Jeg opplever det som at det er flere jenter som vil jobbe med gutter enn omvendt. Og det er synd at mange har den mentaliteten, at det settes større pris på guttas mening. Flere jenter bør gjøre sin egen greie istedenfor å prøve å få innpass i de allerede eksisterende «gutteklubbene».

Perez Møystad føler hun ofte må motbevise fordommer.

- Jeg følte ofte at som kvinnelig skribent måtte jeg motbevise fordommer. Men nå tenker jeg, hvis jeg skriver «jentete» så er det helt greit for meg, jeg er jo jente. Hvorfor er det ekstra fett å skrive maskulint, og sytete og kjedelig hvis man skriver feminint? Jeg er lei av at kvinner med såkalte «mannlige» kvaliteter skal bli hyllet.

Har valgt å ta avstand fra gutta
Perez Møystad går på tekstlinja. Hun sier til Kampanje at hun har hatt mange flere mannlige enn kvinnelige lærere.

- Jeg har prøvd å få en oversikt og jeg tror det er 17 menn og 9 kvinner som har forelest for oss på to år. Våre to lærere også menn, de er jo dritflinke men det er klart det har noe å si når det er stor overvekt av menn. De mannlige foreleserne er der også i lengere tid og preger større deler av undervisningen.

- Er dette unikt for din linje, tror du?

- Jeg tror ikke det er unikt for min linje, men jeg opplever ikke at problemet er like utbredt på foreksempel Art Direction, de har nok flere kvinnelige lærere og forelesere enn oss uten at jeg egentlig kan uttale meg om det.

- Oppfordrer ikke lærerne dere til å jobbe i mer blandede grupper?

- Lærerne oppfordrer oss til å finne de vi jobber best med selv, jeg husker spesielt da vi hadde markedskommunikasjon at det var mye rene guttegrupper og jentegrupper. Jeg hørte jenter si, «det hadde vært fint å ha hvert fall en gutt i gruppa». Problemet ble veldig tydelig for meg på det tidspunktet. Jeg husker det for eksempel var en veldig stor gruppe med fem gutter, en av gutta på den gruppen hadde da byttet fra en gruppe med kun to jenter.

Møystad Perez har tatt opp problemstillingen med lærerne, fordi hun mener det er viktig å ta opp til diskusjon.

- Jeg tok det ikke opp fordi jeg hadde et ekstremt stort behov for å jobbe med gutter, men fordi jeg mente at det var viktig og ta det opp til diskusjon. Selv har jeg blitt veldig frustrert over denne mentaliteten, og valgt og ta avstand fra gutta i klassen. Jeg klarer meg helt fint uten en manns hjelp, men det betyr ikke at jeg dermed lar være med å kritisere et system. Hvis alle snur ryggen til i frykt for å bli stemplet som usikre «mannhatere », aksepterer man at det er sånn og det gjør ikke jeg.

Hun utdyper:

- Det blir fort til et fellesproblem om usikkerhet blant jentene når slike ting påpekes, istedenfor å ta stilling til at det faktisk eksisterte en dårlig holdning her på skolen. Jeg er ikke automatisk en usikker jente med dårlig selvtillit og selvbilde fordi jeg tar opp denne kampen.

Samme tendens i flere bransjer
I slutten av mai publiserte forskerne i Core, Institutt for samfunnsforskning (ISF), Topplederbarometeret, som viser at kjønnsfordelingen i de 100 største norske selskapene består av 80 prosent menn og 20 prosent kvinner. Dagbladets Marie Simonsen foreslår at statistikken ser ut som den gjør fordi menn velger å ansette menn.

- Tror ting kunne sett annerledes ut om gutter ikke valgte hverandre allerede på studiet ?

- Jeg tror ting ville sett annerledes ut bare man snakket om det allerede på studiet.

- Det er ikke bare på tekstlinja man ser slike tendenser. Under årets Quartfestival er det ikke en eneste kvinnelig artist i år. På musikkfest Oslo var det kun 4 av 47 artister og DJ-er på scenene for elektronisk musikk som var kvinner. Det er ikke rart at Anette Kvithyll og Adiam Mengis tok initiativ til «LIT», en scene med bare kvinnelige DJs.

- Vi har unge lovende kvinnenettverk på Facebook, hvor vi motiverer, inspirerer og løfter hverandre opp. Det er ikke det at vi vil skape et samfunn hvor vi deler hverandre inn i kjønn. Men kvinner begynner å «rotte seg sammen», fordi vi ikke blir like mye hørt og inkludert av menn. Og istedenfor å sloss for harde livet velger vi en enklere utvei, det er ikke noe vits i å kaste bort tiden.

Får ekstrapoeng for å være «babe»
I tillegg til at gutter velger å jobbe med gutter, har Perez Møystad oppdaget flere negative tendenser.

- Etter at kronikken i Aftenposten ble publisert, var det en jente som skrev til meg at hun hadde fått beskjed av en lærer om å bruke utseende sitt for alt det var verdt. Og insinuere til at det er utseende som får kvinner opp og frem er en måte å dra ned selvtilliten og latterliggjøre arbeidet deres på. Da vil man naturligvis stille seg selv spørsmålet; er det utseende eller talentet de vil ha? Som om jeg ikke er like flink som gutta, fordi jeg liksom får ekstra poeng for å være «babe».

Selv har studenten opplevd at jenters suksess på og utenfor skolen tulles med på en annen måte enn guttas.

- Jeg føler ikke at jeg ikke får kred for arbeidet jeg gjør, for det får jeg. Men det har blir tullet med når en foreleser, gjestelærer eller andre folk fra bransjen viser spesiell interesse for en jente. Om det skjer med en gutt, blir det tatt alvorlig.

Perez Møystad husker spesielt en episode som gikk på at en mannlig forlegger hadde vist interesse for flere jenters arbeid, og lagt dem til på Facebook. Jentene ble da møtt med spørsmål om forleggeren hadde «prøvd seg».

- Når du har jobbet jævlig hardt, og det første spørsmålet du blir møtt med er «prøvde han seg på deg», blir jeg irritert. Det blir også insinuert til at bransjen har for mange hvite menn foran kameraet, at de får stjerner i øynene når de ser at en ”minoritetsjente” gjør det bra. Da føler jeg at jeg ikke blir tatt seriøst, at de ikke egentlig tror jeg er god nok for jeg skal bare fylle en eller annen kvote. Det er ikke sånn at jeg surfer gjennom livet fordi jeg er halvt fra Colombia og kvinne, jeg jobber drithardt, ingen har rett til å kødde bort det.

Førstelektor: - Jeg kommer personlig til å følge opp dette
Bård Torgersen er læreren til Perez Møystad på Westerdals. Han syns det e bra at noen har satt problematikken på dagsorden.

- Jeg syns det er veldig bra at hun har skrevet den kronikken. Det er veldig fint at hun løfter det fram, og jeg kommer personlig til å følge opp dette til høsten.

- Hva har du tenkt til å gjøre?

- Snakke med klassen om det. Jeg har lyst til å høre hva folk syns, både gutter og jenter, hva de tenker og om de vil at det skal være sånn. Dersom de vil at det skal være sånn, lurer jeg faktisk på det også.

- Syns du det er et problem at gutter velger gutter?

- Ja, jeg syns det er et problem når ting blir for låst. Jeg syns det er bra om studentene klarer å utnytte mulighetene i at det er mange forskjellige mennesker i klassen. Det handler ikke bare om kjønn, men å møte mennesker fra andre miljøer eller samfunnslag. Det oppfordrer vi til og vil gjerne at skal skje, og noen ganger jobber vi strukturert med det og velger arbeidsgrupper for dem for å sørge for at det blir andre sammensetninger enn de hadde valgt selv.

Torgersen sier videre at gutter nok kan oppleve at jenter velger jenter også. Det er dog ingen gutter som har tatt opp denne problematikken med han.

- Hvorfor tror du det er sånn?

- De lærer veldig mye nytt hele tiden, så man går kanskje tilbake til det som er trygt og kjent når man skal løse oppgaver, for gutter vil det kanskje føles trygt og ok å jobbe med andre gutter. Det samme gjelder for jenter.

Han legger til:

- Det går veldig mange sterke jenter på Westerdals, jeg syns det hadde vært et større problem om de sterke jentene hadde blitt stoppet av guttene. De senere årene har det vært mange jenter som har gått ut fra tekststudiet og markert seg, hatt genuine prosjekter på gang.