Nedgangen i omsetning er én sak. En annen er at det ikke er særlig lønnsomt å drive med TV- og filmproduksjon heller. Av de rundt 2,6 milliardene Kampanje har kommet frem til sitter en tredvetalls selskaper igjen med 16 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på fattige 0,6 prosent.

- Det er et kjempeproblem når det blir for lite avkastning på å drive med film og TV. Vi vil jo ha seriøse aktører som norsk innhold på norske premisser, sier hun.

Denne dagen blir det også klart at partene i lønnsoppgjøret mellom TV-produksjonsbransjen og filmarbeiderne endte med brudd etter forhandlinger mange timer på overtid.

Kringstad tror ikke tallene for inneværende år blir så mye bedre og sier «det fortsatt er tøft.»

- Det er vanskelig for mange selskaper og jeg tror ikke vi har sett den fulle effekten enda og at den vil komme i løpet av det neste året. Jeg vil ikke bli overrasket om det blir konkurser eller en reduksjon i selskaper. Det viser også disse tallene. Jeg frykter at det blir verre, sier hun.

Les også: Starter lønnsforhandlingene i TV- og filmbransjen: - Færre penger å slåss om

Den tøffe utviklingen i TV-bransjen skjer samtidig med at regjeringen er i ferd med å sette norgesrekord i lang behandlingstid. Forslaget om en såkalt medfinansieringsplikt der strømmeselskapene forplikter seg til å investere i lokale prosjekter eller et lokalt filmfond, er utredet av flere kulturministere og to ulike regjeringer de siste ti årene.

- Begynner dere å bli utålmodige?

- Ja, dette er vi veldig utålmodige på. Vi har ventet lenge, og vi håper det går igjennom sier Kringstad.

Mange i bransjen trodde en løsning skulle komme før sommeren, men i slutten av juni satte regjeringen på nytt foten ned for ordningen som årlig ville tilført norske film- og TV-produsenter over 200 millioner kroner i frisk, privat kapital fra globale strømmeselskaper som Netflix, Disney, HBO og Amazon med kontoradresse utenfor Norge.

- Jeg føler ikke at det er noen som ikke vil, men så var det viljen til å sette ballen i mål, sier Kringstad.

På disse årene har Norge gått glipp av drøyt to milliarder kroner, ifølge utregninger.

Les også: Vil tvinge strømmegigantene til å bruke 200 millioner på norsk innhold årlig

Saken ligger etter det Kampanje forstår i Stortinget og flere av partiene er i utgangspunktet positive til å innføre finansieringsordningen. Men forslaget skal behandles i kulturkomiteen på Stortinget før det kan bankes igjennom.

Men det går tregt. Før Lubna Jaffery (Ap) har både Anette Trettebergstuen (Ap), Abid Raja (V), Trine Skei Grande (V), Linda Hofstad Helleland (H) og Thorild Widvey (H) snakket om å innføre en ordning som allerede er på plass i Danmark.

- Dette er en velprøvd måte som vi ser fungere i over ti europeiske land. Så lenge vi ikke kan forvente noen økning i de statlige støtteordningene, må vi se hvor det er privat kapital, sier hun.

Så langt har de store strømmegigantene investert mye penger i norske dramaserier og underholdningsprogrammer, men da strømmeboblen brast slo både Max, Viaplay og nå sist Disney av bryteren.

- Netflix er en av de aktørene som vi er her og det er kjempebra, men de har også medfinansieringsforpliktelsen i for eksempel Danmark. Da hjelper det ikke at vi har de kuleste prosjektene i Norge, når Netflix er nødt til å investere i Danmark før de putter penger på oss, sier Kringstad.

Les også: Monster-tap for Pørni-produsent: - Utvilsomt krevende

Så hvor står saken nå? Kommer det noen nye signaler fra regjeringen etter at den forrige næringsministeren Jan Christian Vestre (Ap) kunne fortelle om en storstilt satsing på kreative næringer. Et år senere er det næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) som har fått saken i fanget.

- Det er under utarbeidelse, sier Myrseth til Kampanje.

- Det er mange som er utålmodige kan du si noe mer?

- Vi har hatt møter med Virke og jeg vet hvor viktig det er. Vi jobber veldig godt med Kulturdepartementet på dette, sier hun.

- Kommer det før jul?

- Jeg vet mange er utålmodige og særlig hos Virke, men jeg gir ingen datoer.

Veikartet ble lansert i fellesskap av daværende næringsminister og kulturminister Lubna Jaffery og skal vise regjeringens innsats for å øke den samlede verdiskapingen i kreativ næring. Veikartet videre skal gjennomgå status for næringen i dag, vise regjeringens ambisjoner og mål fremover. Ett av tiltakene kan være en slik medfinansieringsordning og en ny insentivordning med tanke på å tiltrekke seg flere utenlandske filmproduksjoner til Norge.

- Mange av disse forslagene ligger på kulturministerens bord, og det er mange av forslagen og tiltakene som ligger under kulturministeren, sier Myrseth.  

Les også: Næringsministeren om reklamekonkursene: - Forstår veldig godt at det er vanskelig

Statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit (Ap) i Kulturdepartementet har heller ingen nyheter om finansieringsordningen med seg til Virke-konferansen. Han peker i stedet på finansministeren.

- Her må vi avvente resultatet av OECD-forhandlingen og den er det Finansdepartementet som følger tettest, sier Hanstveit.

- Næringsdepartementet peker på dere?

- Ja, vi har holdt i det, men slik prosessen er nå blir ikke det riktig. Regjeringen har sagt hvor vi står, og vi har hatt modeller på høring så det er ikke parkert. Men vi har sagt at vi skal avvente forhandlingene i OECD og det er det Finansdepartementet som følger opp, sier Hanstveit.

Bakgrunnen for at saken har havnet i OECD-forhandlingene, skyldes et ønske om felles skatteløsninger på tvers av land når det gjelder de flernasjonale konsernene. Noe av utfordringen er dermed om medfinansieringen er en skatt eller ett produksjonstilskudd. Kampanje har søkt Finansdepartementet og statssekretær Erlend T. Grimstad for en kommentar uten og lykkes.

Så langt har det vært diskutert to ulike finansieringsordninger i Norge, der begge har ett element av rene investeringsforpliktelser enten direkte i lokale produksjoner, gjennom et fond eller i kombinasjon. Tilbake hos lederen for Virke Produsentforeningen fortsetter både tiden og pengene å løpe. 

- Hvor viktig vil du si det er å få på plass en slik ordning?

- Det er utrolig viktig fordi finansieringen til norsk film går ned, det blir dyrere og dyrere å lage innhold og konkurransen fra de globale blir bare større og større, sier lederen av Virke Produsentforening, Åse Kringstad.