Forbundslederen i Norsk Filmforbund, Elisabeth O. Sjaastad, forteller at noe av det viktigste for dem er å sikre at norsk film- og TV-bransje har fagfolk som kan stå i yrket ut et helt karriereløp.

- Det innebærer en lønnsvekst i tråd med samfunnet, og en del andre bransjespesifikke utfordringer som vi har flagget for vår motpart. Vi har et felles mål om en bærekraftig audiovisuell bransje. Vi forventer at arbeidsgiversiden tar sin del av ansvaret for å få dette til, sier hun.

- Har dere for vane å bli raskt enig?

- Det nullstilles fra gang til gang. Det kommer an på bransjesituasjonen, krav og andre relevante omstendigheter, sier Sjaastad og fortsetter:

- Vi har god tradisjon for å komme til enighet, men det er et utfordrende hovedoppgjør i år, som blant annet skyldes krisen bransjen står i. Faren for kompetanseflukt er noe vi må ta på alvor.

Les også: Ny Harry Hole-serie setter over 80 filmarbeidere i sving: - Største jeg har gjort

Langgaard-Nielsen er vil ikke kalle det krisetider, men forteller at det er et tøft marked, også for produksjonsselskapene.

- De tøffe tidene kommer blant annet i kjølvannet av Viaplay-kollapsen og kutt i programbudsjett hos TV 2 og NRK. Det er færre penger å slåss om for produsentene og man får tilbudt lavere budsjetter. Det har vi med oss inn i forhandlingene.

- Gjør det årets samtaler vanskelig?

- Det gjør det litt vanskeligere. Vi ønsker et lavt oppgjør, Filmforbundet ønsker et høyt. Sånn er det i forhandlinger, men det er vanskelig også for produksjonsselskapene, så vi håper at partene har gjensidig forståelse for det.