Her er tallene som norske reklamebyråer må slåss med: - Marginen er altfor lav

Morgenstern slår til med størst vekst i byråinntekt. Men det er få av Norges 25 største byråer som kan vise til vekst i det hele tatt.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist
Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist
Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

En oversikt Kampanje har gjort viser at reklamebyråbransjens trend fra foregående år ikke bare fortsetter, den forverres ytterligere. I fjor kunne Kampanje rapportere at byråinntekten til Norges 25 største byråer stod på stedet hvil, men ett år senere viser opptellingen vår at byråinntekten for de største byråene faller. 

I 2023 hadde de 25 største reklamebyråene i Norge en samlet byråinntekt på snaue 1,2 milliarder kroner. Det er et fall på 85 millioner kroner eller en nedgang på snaue syv prosent sett opp mot hva de samme byråene hentet i byråinntekter i 2022. Av totalt 25 byråer går hele 18 reklamebyråer tilbake i byråinntekt og den svakeste utviklingen er det Nord DDB, Bloom Oslo (tidligere Hyper) og Apriil som har ifølge Kampanjes oversikt. I motsatt ende er det Morgenstern, Maverix og WAL som klarer å vokse.

- Tallene er kanskje ikke så overraskende, vi har jo vært klar over at markedet har vært dårlig en stund nå. De gjenspeiler temperaturen det siste halvannet året, sier vekstvinner og byråleder i Morgenstern, Camilla Kim Kielland, til Kampanje. 

Ifølge Kampanjes oppstilling er Morgenstern det byrået som opplever størst prosentvis vekst i byråinntekt med nesten ni prosent fra 2022 til 2023. 

- Forventer dere vekst også i år? 

- Så langt i år gjør vi det bra, med godt trykk fra eksisterende og nye kunder, men vi er i september og det er mange måneder igjen. Vi er en bransje som er vant til å leve fra hånd til munn i et uforutsigbart marked. Det er nesten ikke mulig å si hvordan det blir før vi er i desember, forteller Kielland. 

Les også: Morgenstern øker overskuddet: - Produserer mer selv

Vekstvinner:

I en reklamebransjen der 18 av de 25 største reklamebyråene går tilbake på topplinjen, skiller Morgenstern og byråleder Camilla Kim Kielland seg ut.

Resultatet faller med nesten 60 prosent

Ifølge Kampanjes opptelling går nå halvparten av Norges 25 største byråer enten i null eller med underskudd, og det samlede driftsresultatet er ikke mye å skryte av. I 2023 tjente nemlig bransjen 41 millioner kroner på driften mot 96,7 millioner kroner året før. Det er en nedgang på nesten 57 prosent og gir en samlet driftsmargin på 3,5 prosent.

Av hver hundrelapp et reklamebyrå har i byråinntekt sitter selskapet igjen med tre kroner og femti øre. 

- Den driftsmarginen er altfor lav. Det handler både om at vi kanskje ikke er flinke nok som bransje til å ta betalt for den verdiskapingen vi bidrar til, men også at budsjettene til annonsørene har vært mindre. Jeg har både håp og tro på at resultatene for i år vil bli bedre for de fleste, sier Kielland. 

Selv om det er liten økning sett opp mot 2022, da tilsvarende margintall var på 2.5 prosent, er ikke tallene helt sammenlignbare. Flere store og kjente byråer som Dinamo, SMFB og Good Morning Naug har gått overende og er ute av listene, og det gjør sitt utslag i Kampanjes oppstilling.

Blant byråene som taper penger i år finner vi Mvh, Per Høj, Fasett, Foll, Atyp, HK Reklamebyrå, Schjærven, Nord DDB, Anorak og Bloom Oslo. Utvider vi denne listen til også de byråene som har en driftsmargin svakere enn bransjesnittet på 3,5 prosent kan vi plusse på Anti, Tibe og Aptum. 

- Tror du vi vil fortsette å se at store byråer går over ende også i 2024 og neste år?

- Jeg tror vi må ta høyde for at det kan skje. Men det dukker stadig opp nye byråer, og det er en del av livets gang. For bransjen sin del håper jeg de fleste overlever og at flere nye kommer til. Men da må etterspørselen være til stede fra annonsører, og vi må synliggjøre den verdien vi bidrar til på kundenes bunnlinje, sier Kielland. 
 

- Driftsmarginen bør ligge på 15 prosent

Byråveteran Haakon Dahl har tilbrakt et helt liv i norsk reklamebransje både i Leo Burnett og som gründer av reklamebyrået Kitchen og senere som en av toppsjefene i Publicis. Dahl sluttet i Publicis tidligere i år, og han er ikke overrasket over at det samlede driftsresultatet får seg en trøkk når topplinjen faller. 

- Det handler om at reklamebransjen i stor grad har variable inntekter og faste utgifter. Det er en forretningsmodell som er krevende å drifte. I dårlige tider slår det hardt ut på bunnlinjen, sier han til Kampanje.

Den tidligere byrålederen mener bransjens marginer ligger langt under akseptabelt nivå.

- Jeg har alltid sagt at driftsmarginen bør ligge på 15 prosent, sier Haakon Dahl. 

Les også: Byråtoppen om Publicis-exit: - Juger hvis jeg sier at dette ikke har vært vanskelig

Klar tilbakemelding:

Byråveteran og tidligere Kitchen-sjef, Haakon Dahl, holdt et lite innlegg på Kampanjes 60-årsdag. Konfrontert med tallene til Kampanje i denne saken er tilbakemeldingen fra bransjeprofilen krystallklar. - Reklamebyråene må finne nye forretningsmodeller, sier han. Foto: Eivor Eriksen.

- Vesentlig mer effektivt å samle kompetansen

Haakon Dahl tror likevel at det er naturlig at det kommer en viss vekst i bransjen fremover etter det han beskriver som «en fryktelig mager periode».

- Reklamebransjen vil overleve, det er det ingen tvil om, men jeg tror den norske reklamebransjen må prøve å finne forretningsmodeller som gir en større fleksibilitet i kostnadene. Samtidig er de nødt til å prøve og forhandle seg til mer forutsigbarhet fra de største kundene sine, sier Dahl. 

- Hvilken forretningsmodell ville du ha satset på i dag?

- Det er veldig avhengig av hvilke kunder man går etter, sier han. 

Som en av topplederne i Publicis, som talte byråer som Kitchen, mediebyrået Starcom og PR-byrået MSL, gikk Dahl inn for en modell der man samlet flere ulike byrådisipliner under ett hus. 

- Går man etter de store kundene med de store prosjektene, tror jeg knallhardt på «power of one»-modellen som jeg kommer fra. Jeg opplever det som vesentlig mer effektivt for annonsørene å samle kompetansen, spesielt for reklame og medier, på ett sted, men det vil alltid være behov for frittstående kreative miljøer som ikke nødvendigvis tar hele produksjonen, men bidrar kreativt eller strategisk, sier Dahl. 

Les også: Publicis-byråer dobler nesten overskuddet – sikter mot rekordinntekter på over en kvart milliard i år

Her kan du se den samlede resultatutviklingen til de landets 25 største reklamebyråer. Alle tall i MNOK. Lønnsomheten i byråbransjen mer enn halvert

Byrå-Norge 2023 2022 Endring i %
Byråinntekt 1.178,0 1.263,0 - 7
Driftsresultat 41,0 96,7 - 57

*Tallene for 2023 er ikke fullstendig sammenlignbare med 2022 da flere av byråene på listen over landets 25 største byråer i fjor, har gått konkurs eller blitt avviklet. Det er dermed flere nye byråer på årets liste.

Her er tallene som norske reklamebyråer må slåss med: - Marginen er altfor lav