Herjes av konkurser og permitteringer – overskuddene stuper i norske reklamebyråer

Hvert femte reklamebyrå har permittert. Samtidig viser tall fra de største byråene i Norge at reklameøkonomien bremser.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist
Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Året 2023 begynner å ligne et «annus horribilis» for norsk reklamebransje. Enda er det ikke mulig å sette to streker under svaret med tanke på økonomiske resultater, men med rekken av konkurser, permitteringsvarsler og sviktende etterspørsel etter kreativ kommunikasjon, er det liten tvil om at det er tøffe tak i reklamebransjen om dagen. Denne uken toppet det seg med konkursen i SMFB Dinamo som den siste i rekken av byråer som har gått over ende.

En fersk måling som Kreativt Forum har gjennomført, viser at halvparten av byråene i bransjen forventer at 2023 blir et tøft år, og enda vanskeligere enn 2022. Det kan gi grunn til bekymring. En gjennomgang av de 25 største, norske reklamebyråenes regnskapstall for 2022 viser nemlig at markedet for kreative tjenester bremset kraftig opp allerede under fjoråret.

Omtrent halvparten av Norges 25 største byråer taper penger eller går i break even.

En av dem som har vært med på både oppturer og nedturer i norsk og internasjonal reklamebransje, er Nord DDB-lederen Eddie D’Sa. Han har tidligere jobbet i flere Omnicom-byråer både i Norge og utenlands, i tillegg bygget han også opp suksessbyrået Naked som han ledet i mange år. Etter at han kom inn i bransjen på midten av 1990-tallet har det vært en rekke økonomiske prøvelser; dot.com-boblen, finanskrisen, korona og nå krig i Europa med påfølgende energikrise og skyhøy inflasjon.

- Hvor ille blir det denne gangen?

- Signaler som inflasjon, renter og boligmarkedet samt de du nevner, peker alle mot tøffe tider i vente. Vi ser også at de norske og globale avisoverskriftene ikke blir bedre, sier Eddie D'Sa til Kampanje.

Ser en på Kampanjes liste over landets 25 største reklamebyråer har følgende 11 reklamebyråer enten et underskudd eller går break even (definert som overskudd under én million kroner): Anti, Anorak, Apriil Reklame, Hyper, Dinamo, Atyp, Aptum, SMFB, Per Høj, HK og Good Morning Naug,

Les også:  Kraftig fall i reklamemarkedet: - Nede i en bunn

Bransjeveteran:

Byrålederen i Nord DDB, Eddie D'sa, har vært med på mye i norsk og internasjonal reklamebransje. Han liker naturlig nok ikke utviklingen i industrien han har levd og åndet for siden midten av 1990-tallet.

Trekker paralleller til 1990-tallet

For flere har de «dårlige nyhetene» vært skjebnesvangre. Bare i år har Kampanje omtalt fire konkurser i reklamebransjen. Om byråenes frykt for enda dårligere resultater i år enn i 2022 slår til, blir det ikke mye bransjen sitter igjen med.  I 2022 opplevde de 25 største byråene nærmest en halvering i lønnsomhet og endte opp med et samlet driftsresultat på 86,8 millioner kroner.

- På mange måter har dagens situasjon flere likheter med 1992 i stedet for 2008, gitt at det føles som en slow burn-nedkjøling, heller enn et kort, skarpt sjokk som finanskrisen var, sier D’Sa.

D'Sa trekker med andre ord en parallel til bakrusen etter jappetiden på slutten av 1980-tallet der norske husholdninger hadde samlet opp store mengder gjeld samtidig som rentene skjøt i været og arbeidsledigheten eksploderte. D'Sa mener likevel det er forhold som peker på at det ikke vil bli så ille som man kan få inntrykk av denne gangen.

- På den positive siden har byråene blitt mye mer effektive og slankere siden krisen i 2008, og jeg har stor tro på oppfinnsomheten og motstandskraften i vår bransje, sier han.

Da må det også jobbes godt med kostnadene i norske reklamebyråer. Ifølge Kampanjes beregninger lå den samlede byråinntekten for de 25 største byråene i 2022 på omtrent 1,25 milliarder kroner. Det er en total stillstand sett opp mot 2021, samtidig som lønnsomheten til bransjen altså faller kraftig. 

- De gode nyhetene er at det ikke reflekterer langtidsutsiktene til bransjen. Kreativitet er fortsatt og vil fortsette å være den sterkeste kraften i business. De dårlige nyhetene er at det vil være tøft i bransjen på kort sikt, sier D’Sa.

- Får stadig mindre spillerom

Det er ikke til å stikke under en stol at det er lavere investeringsvilje hos annonsørene om dagen. Som flere av de Kampanje har pratet med påpeker; når markedet strammer seg til, kuttes det fort i markedsbudsjettet. Og det finnes flere eksempler på gjenbruk av reklamefilmer og kampanjer i nedgangstider. Kreativ leder i Per Høj, Øyvind Waage, sier han ikke «liker å klage», men han er tydelig på at rammebetingelsene for kreativt arbeid er langt strammere under dagens situasjon.

- Det satses mindre på kreativt arbeid, mener han. 

Tidligere i år har vi sett kreative løsninger på å lage rimeligere produksjoner som da Jotun gav nytt fjes til en eldre reklamefilm ved å dubbe den.

- Vi får i hvert fall stadig mindre spillerom og trangere rammer. Men det er ikke så vanskelig å forstå. Jeg tror de aller fleste markedsavdelinger forbinder kreativ kommunikasjon med risiko. Og med nedgangstider og kutt i markedsbudsjetter, går det utover nye og store ideer, sier Waage.

Bekymret:

Kreativ leder i Per Høj, Øyvind Waage, liker ikke utviklingen. - Med nedgangstider og kutt i markedsbudsjetter, går det utover nye og store ideer, sier Waage.

Næringsministeren bekymret

Kampanje var til stede på Virkes «Kultur- og opplevelseskonferanse» torsdag denne uken. Der deltok næringsminister Jan Christian Vestre som hadde fått med seg den ferske konkursen i reklamebyrået Dinamo SMFB.

- Det er usikre tider med krig i Europa, vi har vært gjennom en energikrise og det er skyhøy inflasjon og mange strammer nå til. Da er kreative næringer en del av de som dessverre merker det og det forstår jeg veldig godt er vanskelig. Men så skal vi legge til rette så godt vi kan, også må bedriftene forsøke å omstille seg, sa Vestre til Kampanje. 

TIl Kampanje fortalte Vestre at regjeringen skal utarbeide en strategi for vekst innen kreativ industri.

- Vi skal legge til rette for gode rammebetingelser slik at kreative næringer kan lykkes, sa Vestre torsdag.

- Én av fem har permittert

Så spørs det om ny regjeringsstrategi for kreative næringer kan være en hjelpende hånd for en bransje i motgang.

- Vi ser samme tendens som alltid i nedgangstider; fokuset dreies mot kortsiktige, taktiske kampanjer, på bekostning av langsiktig merkevarebygging, sier Benedikte Løvdal i Kreativt Forum til Kampanje.

I deres undersøkelse «Bransjepuls» som ble gjennomført i august i år, svarte nær halvparten av byråene at de har opplevd en lavere oppdragsmengde i første halvår i år sett opp mot fjoråret. En drøy fjerdedel kunne vise til vekst, mens den siste fjerdedelen hadde tilnærmet samme omsetning som i fjor. Forventningene til tredje kvartal er noe lavere hos de fleste, kommer det frem i den nye medlemsundersøkelsen.

- Nær én av fem byråer har permittert ansatte og nær én av fire vurderer permittering. Så skal det samtidig nevnes at 60 prosent av byråene melder at de har rekruttert medarbeidere i år, sier Løvdal.

Lederen av Kreativt Forum mener «det er fornuftig og ofte helt nødvendig å gjøre grep» når økonomien snur. Hun mener også at byråene har blitt raskere til å omstille og permittere når markedet stopper opp.

- Men det er bekymringsverdig for bransjen som helhet når andelen av permitterte medarbeidere blir høy. Risikoen for at vi mister mange av våre talenter til andre bransjer er høy, og det er ikke gitt at de kommer tilbake. Dette er hoder vi trenger når markedet snur, sier Løvdal.

Her kan du se den samlede resultatutviklingen til de landets 25 største reklamebyråerKraftig resultatfall i Byrå-Norge

Byrå-Norge 2022 2021 Endring i prosent
Byråinntekt 1.183,4 1.187,6 - 0
Driftsresultat 86,8 144,5 - 40

Alle tall i MNOK.

Herjes av konkurser og permitteringer – overskuddene stuper i norske reklamebyråer