Den gamle Paramount+-tjenesten har klart å bygge seg opp en abonnementsbase som treffer rundt fem prosent av det norske markedet, viser tall fra Kantar. Men selskapet er nå i gang med stor og omfattende lanseringskampanje av den nye SkyShowtime-tjenesten.

- Vi merker allerede en stor interesse fra de norske og nordiske seerne. Så det er ingen tvil om at vi treffer markedet på et godt tidspunkt og at det ikoniske innholdet vårt er veldig etterspurt. Og vi har så vidt startet! Norske seere har veldig mye å glede seg til, sier Skov.

- Hva tenker dere rundt lokale og nordiske produksjoner, er det noe dere vil vurdere eller kommer til å tilby?

- Vi er veldig fan av nordisk innhold. Det lages enormt mange gode filmer, serier og programmer i vår region og kvaliteten er skyhøy. Vi kommer til å lisensiere og produsere lokalt originalt innhold inkludert serier, dokumentarer og programmer. Dette er et stort fokus for oss, men vår filosofi er kvalitet fremfor kvantitet, sier Skov.

- Er vi på toppen hva gjelder originalt produsert TV-innhold i dag?

- Interessen for film og serier har i hvert aldri vært større, og ikke minst i Norge. Det er et veldig godt utgangspunkt for SkyShowtime, sier Skov.

Les også: - Mange vil bytte ut sine Netflix-abonnement og se sport og serier på andre tjenester

Om toppen av gullalderen for originale TV-produksjoner er nådd kan det anerkjente analyseselskapet European Audiovisual Observatory (EAO) gi et foreløpig svar på. I rapporten «Investments in original European content: A 2011-2021 analysis» heter det at investeringene i originalt europeisk innhold aldri har vært høyere. I 2021 brukte de nasjonale kringkasterne og de globale selskapene hele 180 milliarder norske kroner på originalt innhold, en økning på 30 milliarder norske krone de siste fem årene. Store deler av denne veksten kommer fra de globale strømmegigantene som til sammen står for 16 prosent av investeringene.

Markeds- og informasjonsansvarlig i EAO, Gilles Fontaine, sier Netflix står for litt over brorparten av disse investeringene i Europa. Det er mindre sammenlignet med bare for noen år siden, men at dette skyldes nye strømmeaktører som Amazon Prime trapper opp sine investeringer.

- Hvordan ser det ut på det nordiske markedet?

- Våre tall viser en lignende utvikling i Norden som den vi ser ellers i Europa, sier han.

Han sier tallene for Norden viser at de globale strømmeselskapene står for 15 prosent av investeringene eller rundt 1,6 milliarder kroner. Det totale markedet, om en også inkluderer de nasjonale kringkasterne, ligger på snaue 11 milliarder kroner i 2021, en kraftig vekst sammenlignet med investeringene i 2020 på 9,3 milliarder.  

- Investeringene i originalt innhold har vokst raskt raskere enn gjennomsnittet i Europa, og dette er drevet frem av de nasjonale kringkasterne sterke investeringsvilje i Norden. Mange økte investeringene sine allerede før fremveksten til de globale selskapene og min hypotese er det sterke samarbeidet mellom de nordiske kringkasterne på særlig fiksjon er noe av forklaringen, sier Fontaine.

EAO er et offentlig finansiert byrå under Europarådet, som Norge og andre europeiske myndigheter bidrar til finansiering av driften.

Selv om Warner Bros. Discovery nylig satte sine lokale produksjoner på pause for strømmetjenesten HBO Max, er det liten tvil om at de globale strømmeselskapene har sprøytet inn friske TV-milllarder i det TV-produksjonsmarkedet. Kulturminister Anette Trettebergstuen vil likevel gå inn for at alle strømmetjenester blir pliktige til å investere minst fem prosent av omsetningen i norske produksjoner.

- Det er rimelig at strømmeselskapene forpliktes til å bidra til produksjon av norske filmer og serier. De globale strømmeselskapene har på kort tid tatt betydelige markedsandeler fra kringkastere og andre aktører som tilbyr audiovisuelt innhold til publikum, sier statssekretær i kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken.

Haugsbakken mener det er viktig å understreke at de globale selskapene fortsatt ligger langt etter de nasjonale når de står for rundt 15 prosent av de totale investeringene i audiovisuelt innhold i Norden.

- Hva mener departementet målet bør være som en andel av de samlede investeringene i originalt lokalt innhold?

- Vi har ikke sett det som hensiktsmessig å sette noe måltall på aggregert nivå for hvor mye audiovisuelle bestillingstjenester samlet bør bidra med i norskspråklige audiovisuelle produksjoner. Noen av dem investerer allerede betydelig i norske produksjoner og det er bra. For dem vil ikke forslaget innebære så store endringer. For de tilbyderne som knapt investerer i norsk innhold vil forslaget innebære at de enten må øke sine direkte investeringer i norsk innhold eller bidra indirekte med investeringer i norsk innhold via Filmfondet eller investere minst fem prosent av omsetningene i Norge i slike produksjoner, sier hun.

Kjersti Mo i Norsk Filminstitutt styrer det meste av offentlige støtteordninger til norske TV- og filmproduksjoner. Hun sier veksten i investeringer i innhold de senere årene «har vært sterk og vedvarende fra de internasjonale strømmeaktørene.»

- For å vinne posisjon i nye markeder, er det viktig for de ulike tjenestene å ha mye innhold generelt og lokalt innhold spesielt. Både publikum og produserende bransje har nytt godt av denne utviklingen, med tilgang på masse godt innhold og høy aktivitet, sier Mo.

Hun mener konkurransen blir tøffere for de nasjonale når de møter konkurranse fra aktører «med svært høye budsjetter.»

- Med innføringen av AMT-direktivet vil strømmeaktørene forpliktes til å fortsette å finansiere og tilby norsk innhold, og dessuten synliggjøre dette for sine norske abonnenter. Det bidrar til økt forutsigbarhet, noe som legger til rette for utvikling av sektoren videre med tanke på eksempelvis talenter og infrastruktur, sier hun.

- Tror du investeringene vil øke eller er vi på en topp nå med tanke på investeringer av originalt innhold? 

- Lenge har det vært antatt at den sterke veksten vil fortsette på hele 2020-tallet, men usikkerheten er blitt mye sterkere det siste året. At Netflix opplever brems i rekruttering av nye abonnenter, og derfor svakere aksjekurs, er et uttrykk for at dette ikke nødvendigvis vokser inn i himmelen fremover. Jeg tror veksten fortsetter noen år til, men at det så kommer konsolideringer og justeringer som gjør at det flater ut – men nivået vil fortsatt være høyt, sier sjefen i Norsk Filmfond, Kjersti Mo.