INNSIKT

09/52 07/52

Kommer ikke i mål:

Konsernsjef Kristin Skogen Lund kommer ikke i mål med en margin på 10-12 prosent for Schibsteds nyhetsmedier. Nå leter hun med lys og lykte etter kostnader som kan kuttes. Foto: Terje Pedersen/NTB

Schibsted-sjefen har kuttet 200 millioner i mediehusene - åpner for større grep i papirvirksomheten

Nå gir Kristin Skogen Lund opp målet om tosifret margin for Schibsteds nyhetsmedier i 2022 og 2023.

Publisert 11.05 27.10.2022 / Oppdater 11.05 27.10.2022

Dag Robert Jerijervi Journalist

Knut Kristian Hauger

Saken blir oppdatert.

Medier har blitt en langt mindre lønnsom affære for Schibsted det siste året. Det ble ettertrykkelig klart da konsernet la frem tall for årets tredje kvartal torsdag morgen.

Schibsted News Media, som blant annet huser VG, Aftenposten og svenske Aftonbladet, slår av 59 prosent - tilsvarende 145 millioner kroner - på driftsresultatet. Marginen er på fattige fem prosent. Langt unna målet på 10-12 prosent.

Konsernsjef Kristin Skogen Lund erkjenner at Schibsteds nyhetsmedier ikke når dette målet i år. Heller ikke i 2023 vil Schibsted nå dette målet.

- Målet vårt er å komme tilbake til dette nivået i 2024, sa hun på torsdagens resultatpresentasjon.

Har kuttet 200 millioner kroner

Kostnadene til mediedivisjonen økte med 138 millioner kroner i tredje kvartal. Det tilsvarer en vekst på ni prosent. Rundt 30 millioner av dette tilskrives eksterne faktorer som prisøkningene på papir og elektrisitet av konsernsjef Kristin Skogen Lund.

- Det er en betydelig andel, sier hun på dagens resultatpresentasjon.

De øvrige kostnadene kommer som følge av generell inflasjon, normalisering av aktivitetsnivå etter koronapandemien og investeringer i nye vekstinitiativ.

I sommer varslet Schibsted-sjefen at det var behov for å sette bremsene på kostnadsveksten i mediehusene.

På dagens resultatpresentasjon kom det frem at de allerede har klart å kutte kostnader til en effekt av 100 millioner kroner i andre halvår. Det gir en helårseffekt på 200 millioner kroner. Men det er ikke nok.

- Med en så stor vekst i eksterne kostnadsfaktorer, så jevner dette seg ut. Vi vil fortsette å fokusere på kostnadene, sier Skogen Lund.

Les også: Intern misnøye i VG etter innstramminger: - Kan sette store begrensninger for journalistikken

- Papirøkonomien er under press

Nå leter Schibsted-sjefen med lys og lykte etter nye kostnadsbesparelser, og det er spesielt papirvirksomheten Kristin Skogen Lund har rettet blikket sitt mot.

- Papirøkonomien er under sterkt press, både som følge av prisøkninger og en større nedgang i reklameinntektene på papir. Så dette er en del av det vi ser på når vi legger planer for nyhetsmediene fremover, sa hun torsdag.

Åpningen av et nytt trykkeri i Vestby i 2023 er ett av tiltakene Skogen Lund håper vil gi positiv effekt.

Mediehusene har allerede økt prisene på sine papiravisabonnement én gang i år. Det skal gi en effekt på 40 millioner kroner i året.

Dersom papirprisene holder seg høye i tiden fremover - og det mener Skogen Lund man må regne med at de gjør - åpner hun for mer strukturelle grep. Hva det kan være, ville ikke Skogen Lund være altfor spesifikk på torsdag morgen, men hun kom med noen hint.

- Vi jobber med verdikjeden på papir for å se om det er rom for ytterligere prisjusteringer. Andre tiltak vi kan se på er tilbudet vårt i områder der det bor lite folk, og om det er for dyrt å levere til enkelte deler av befolkningen.

Les mer: Polaris-sjef fyrer av mot «ukloke» leverandører: - Norske Skog utnytter situasjonen