Rema-rival om forbruker-tv: - Kan ha en forutinntatt agenda

Den siste uken har det å stille til intervju vært oppe til debatt. Foranledningen var at «Matkontrollens» programleder og journalist i TV 2, Solveig Barstad, var oppgitt over at Rema 1000 ikke ville stille til intervju med programmet. «Matkontrollen» kom med avsløringen at Rema 1000s egen basmati-ris inneholder 26 prosent annen ris.

Les også: - Hvorfor nekter dere å møte oss, Rema 1000?

Rema 1000 mente på sin side at saken ikke var slik TV 2 fremstilte den, og at kringkasteren skapte et «falskt inntrykk mot bedre viten». Og nektet å stille opp på skjermen og snakke om basmatiris.

Seniorrådgiver i PR-byrået Gambit HK, Paal Espen Hambre, slang seg også på i ordskiftet og mente at forbrukerprogrammer opptrer som både dommer og bøddel.

- Jeg ender stadig oftere opp med å fraråde og stille til intervju med forbruker-redaksjoner, skrev Hambre.

Men Solveig Barstad var ikke begeistret for Hambres råd.

Les også: - Matkontrollen opptrer som både dommer og bøddel

- Utfordrende at forbrukerprogrammene har en forutinntatt agenda

Kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland, forteller at de strekker seg langt for å stille opp, så lenge de er relevante for saken.

Søyland mener det får stå for Rema 1000s regning om de ikke vil stille til intervju, men proklamerer at det ikke er en naturlig fremgangsmåte for Norgesgruppen.

- Jeg mener vi skylder kundene og forbrukerne at vi svarer på eventuell kritikk. Når det er sagt, så er det tidvis utfordrende at forbrukerprogrammene har en forutinntatt agenda og har bestemt seg for dramaturgien. Men det er ikke grunn nok for oss til ikke å stille, da bruker vi mer tid på å ha dialog med dem og fôre dem med fakta, slik at vi sikrer at det blir en mest mulig riktig fremstilling.

Dermed går Norgesgruppen delvis imot rådene fra Gambit-rådgiver Paal Espen Hambre. Etter det Kampanje kjenner til har Norgesgruppen tidligere benyttet seg av Gambits tjenester.

- Har du hatt negative erfaringer i møte med forbrukerprogrammer?

- Det er klart at man har både gode og dårlige erfaringer, men med få unntak opplever jeg at det går greit. Uansett mener jeg det fortsatt er riktig at vi stiller og bidrar til den type programmer, all den tid tematikken er viktig for folk flest.

Likevel opplever Søyland til tider at forbrukerprogrammene gjør sakene større enn det de egentlig er.

- Det er viktig at journalistene er nøye på vesentlighetskriteriet, ellers undergraver man sin egen troverdighet og posisjon som program. Spar kruttet til man virkelig har store og viktige saker. Man blåser ting litt for mye opp til tider, og det tror jeg ikke man tjener på i lengden, avslutter hun.

Coop: - Rema 1000-nei styrker vår sak

Rådet fra Hambre vil ikke kommunikasjonssjef i Coop, Bjørn Takle Friis, spare på. Han forteller at de har en helt annen tilnærming til media enn det som påstås om Rema 1000, og en helt annen tilnærming enn det Gambit gir råd om.

- Vi ville ikke tatt imot de rådene for å si det sånn. Rema kan fortsette å si nei hvis de vil, det tror jeg styrker vår sak, sier han til Kampanje.

Friis forteller at Coop alltid stiller fordi de er forbruker-eid og fordi forbrukerne har rett til å få svar.

- Vi har en åpen og ærlig kommunikasjonsstrategi som vi følger. I tillegg blir det jo i mange sammenhenger en mye bedre sak når vi stiller, og man kan få rettet opp i ett feilaktig inntrykk. Noen ganger tar journalistene feil, snakker med oss og finner ut at det ikke hang sammen slik de hadde trodd. Da blir jo saken bedre, sier Friis.

- Vil alltid være noen vanskelige saker

Han råder kollegaene til å være åpen og ærlig i møte med forbrukerprogrammene.

- Det vil alltid være noen omdømmemessige vanskelige saker, og noen saker som slår positivt ut. Totalsummen blir bra fordi forbrukeren oppfatter deg som åpen og ærlig.

- Hva er dine erfaringer i møte med forbrukerprogrammer – har det foregått på en grei måte eller kan det bli stressende?

- Det kan jo være stressende når man får vanskelige saker, men vi lander alltid på beina. Stort sett føler vi at vi blir godt ivaretatt, svarer Friis.

Han trekker likevel frem en episode med «Matkontrollen», der en vesentlig setning i et intervju de gjorde, ble klippet vekk.

- Den var viktig for saken, og da vi gav beskjed til Solveig og «Matkontrollen», la de seg flate. Det må være lov å gi beskjed og være takhøyde begge veier.

- De gangene vi gjør feil retter vi og beklager det

I en e-post til Kampanje svarer programredaktør i TV 2, Jarle Nakken, på erfaringene til Coop og Norgesgruppen slik:

- Journalistens oppgave er å finne ut av hva som er det faktiske forholdet i en sak vi har fått tips om fra forbrukere. De fleste sakene blir det aldri noe av. Gjennom research og dialog med de ulike aktørene finner vi ut av hvilke saker vi velger å gå videre med, og de aller fleste aktører er tilgjengelig i denne prosessen. De gangene vi gjør feil retter vi og beklager det, skriver Nakken.

- Norgesgruppen sier at de til tider opplever at forbrukerprogrammene prøver å gjøre mindre saker større. Hva tenker dere om det?

- Vi har forståelse for at aktører som utsettes for kritikk kan oppleve det som ubehagelig. Våre forbrukerprogrammer lager ulike typer saker med ulik alvorlighetsgrad, som forbrukerne har tipset oss om og som de er opptatt av. Våre seere synes både små og store saker som handler om mat er vesentlig.

Rema: - Vi tåler kritikk

Kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i Rema 1000 sier til Kampanje at matvaregiganten ikke har lagt seg på en hard linje om ikke å stille opp til tv-intervjuer med Matkontrollen.

- Vi vurderer det fra sak til sak. Når det gjelder Matkontrollen har vi diskutert mye med dem tidligere og har tenkt at vi vil invitere dem til et møte der vi kan diskutere videre samarbeid. Det er ikke vår hensikt å være vanskelig - vi tåler kritikk, men det skal være på riktig faktagrunnlag og en fair sjanse til å nå frem med våre budskap uten at de drukner i en skapt dramaturgi, sier Fossum til Kampanje.

- Hva tenker dere om Matkontrollen og andre forbrukerprogrammers rolle i samfunnsdebatten?

- Det er viktig med full åpenhet, fakta og trygghet for forbrukerne. Programmene har sin misjon og jeg er glad for forbrukerfokuset disse programmene har. Men hadde satt pris på om fokuset var mer på journalistikken, fakta og innhold, fremfor form.

Blant annet nevner hun at «TV 2 hjelper deg» har gjort nybrottsarbeid for forbrukerjournalistikken.

- Vi er ikke redde for å stille opp, men vi synes premissene og dynamikken ofte blir feil. Ofte ender det også med at man får kjedelige kommunikasjonsrådgivere som meg på skjermen. Helst skulle man jo fått fagansvarlige som kan produktene på skjermen, men slik programmene produseres i dag, tør de rett og slett ikke.

Mette Fossum etterlyser også en skikkelig satsing på gravejournalistikk.

- Programmene har ikke ressurser nok til å gå gjennom stoffet skikkelig. Det er klart at det er vanskelig for all journalistikk i dag. Jeg skulle ønske at man satset enda mer på gravejournalistikken, sier hun.