Kartleggingen av «konsulentverstingenes» kommunikasjonskjøp i 2022, viser et stort spenn i byråbruk og kjøp av eksterne kommunikasjonstjenester. Flere av virksomhetene la igjen null kroner i kommunikasjonsbransjen i fjor, mens eksempelvis NTNU la igjen over 20 millioner kroner. 

De fem virksomhetene som brukte mest var for øvrig NTNU, Bufdir, Utdanningsdirektoratet, Forskningsrådet og Politiet. De la ut rett under 60 millioner kroner av de totalt 83,5 millionene som «konsulentverstingene» bokførte på eksterne kommunikasjonstjenester i 2022.

- De kjøper det ikke inn for moro skyld, slår Widme fast.

Han mener tanken om at det offentlige sløser på konsulenttjenester ikke tegner et riktig bilde. Widme fremholder nemlig at «samvittighetsfulle byråkrater kjøper konsulenttjenester fordi de har behov for tjenestene».

- Men er kutt-resultatene gode nok når vi vet at Vedum og regjeringen gikk så hardt ut i valgkampen og særlig rett etter fremleggelse av Hurdalsplattformen?

- Dette var en overilt politisk retorikk, med nedsnakk av dyktige folk i en rekke norske virksomheter - i hele landet. Det burde vært unngått, er Widmes kontante svar. 

Han mener hele saken bærer et tydelig preg av symbolpolitikk. 

- 17 millioner er lite for en hel stat, men kan ramme enkeltetater, og enkeltbedrifter hardt. Så her ligger det et betydelig element av symbolpolitikk, sier Abelia-direktøren.

Les også:- Rapporten om kommunikasjon i staten knuser mytene

Symbolpolitikk eller ei fra Vedum og regjeringens side, det har uansett slått hardt ut for noen av virksomhetene Kampanje har vært i kontakt med. Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) frykter at regjeringens føringer vil legge hindre for å utføre arbeidet de er satt til å gjøre. 

- Om nøkkelressurser blir syke, slutter eller vi ikke har riktig kompetanse eller kapasitet tilgjengelig framover, vil regjeringens føringer gjøre det mer krevende å utføre arbeidet vi er satt til å gjøre på en tilfredsstillende måte, forteller kommunikasjonsdirektør i Digdir, Onar Aanestad, til Kampanje.

De var en av 20 virksomheter som ble identifisert som konsulentversting da de bokførte 25 millioner kroner på «artskonto 672», som inkluderer både utgifter til kommunikasjonskjøp og organisasjonsutvikling, for perioden 2020 til 2022. At regjeringen har tatt utgangspunkt i denne kontoen har møtt kritikk for å være en upresis måling av hvilke virksomheter som faktisk har brukt mest på ekstern kommunikasjonshjelp.

Aanestad forteller at Digdir har vært lojale mot regjeringens føringer. Det har medført at kommunikasjonsavtalene deres har stått brakk. 

- Det er aktuelt å si opp rammeavtalen siden vi i realiteten ikke kan bruke den. Vi har opplevd at leverandørene har vært svært konstruktive og forståelsesfulle, selv om vi er kjent med at en av leverandørene har opplevd effekten av regjeringens føringer som svært krevende, forteller Aanestad, som tidlig varslet sine leverandører om at regjeringens føringer ville bety vesentlig lavere bruk av avtalen enn antatt.

Direktoratet opplyser til Kampanje at de i 2021 hadde 1,2 millioner kroner i rene kommunikasjonsutgifter. I fjor bråbremset de og la igjen null kroner i kommunikasjonsbransjen. De fikk samtidig et uspesifisert kutt på 2,5 millioner kroner i året fra 2021, som Digidir opplyser vil tilsvare et budsjettkutt på 25 millioner kroner over ti år, for det regjeringen mente var for høy bruk av konsulenter. 

Les også: PR-byråene kjemper om færre offentlige kontrakter: - Innkjøperne har fått beskjed om å roe seg

NTNU, som i flere omganger har blitt omtalt i Kampanje i forbindelse med regjeringens føringer om kutt av kommunikasjonskjøp, påbegynte selv en utlysning for kommunikasjonstjenester da regjeringen offentligjorde kuttlisten høsten 2021. 

Den utlysningen skulle resultere i åtte rammeavtaler i seks ulike kategorier av kommunikasjonstjenester, inkludert strategisk kommunikasjonsrådgivning, også kjent som PR.

- Vi var så å si i mål med en rammeavtale for kommunikasjonstjenester før regjeringen kom med de omtalte kravene i tildelingsbrevet, opplyser NTNUs kommunikasjonsavdeling til Kampanje.

Les også: NTNUs PR-avtaler får Kunnskapsdepartementet til å reagere

Ifølge Kampanjes oppstilling er NTNU den som bruker desidert mest penger på eksterne kommunikasjonstjenester blant «konsulentverstingene» med 21,9 millioner kroner. Det er nesten dobbelt så mye som nummer to på listen, Bufdir, som brukte 12,6 millioner i 2022.

Som en konsekvens av regjeringens kutt-krav, sier universitetet at det nesten «ikke er gjort kjøp på enkelte kategorier innenfor rammeavtalen, for eksempel strategisk kommunikasjonsrådgivning». Her har NTNU avtale med PR-byråene Gambit Hill+Knowlton, Wergeland Apenes og Bouvet. De ønsker seg nå en «nyansering av kravet fra departementet».

- For eksempel hvorvidt kravet omfatter samfunnsnyttig kommunikasjonsarbeid så vel som for eksempel kommunikasjon av mer kommersiell art, sier Line Tørum Amdam, som sitter i ledelsen i kommunikasjonsavdelingen ved NTNU, før hun fortsetter:

- Hvis kravet imidlertid skal tolkes dithen at NTNU nå selv skal stå for all kommunikasjonsproduksjon internt, så har vi ikke tilstrekkelig kapasitet til det med dagens bemanning. Vi har løftet denne problematikken opp internt og jobber med å kartlegge mulige konsekvenser av en slik tolkning.

Det var for øvrig 65 personer som arbeidet med kommunikasjon hos NTNU ved utgangen av 2022.

Les også: Ble utpekt som konsulentversting av Støre-regjeringen - nå har NTNU inngått ny PR-avtale

Kampanje har gjentatte ganger forsøkt å få Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i tale om det som var en av hans fanesaker under valgkampen sist, og som han flittig trakk frem før stortingsvalget i 2021. Som finansminister har Vedum vært vanskeligere å få i tale om denne saken. Det har ikke lyktes Kampanje å få svar på en rekke forhold ved kartleggingen av «konsulentverstingenes» kommunikasjonskjøp, men Vedums rådgiver og statssekretær i Finansdepartementet, Lars Vangen, skriver i hvert fall følgende i en e-post:

- For både Senterpartiet og regjeringen er det viktig å redusere konsulentbruken i staten. Det betyr ikke at det kan være nødvendig å bruke eksterne ressurser i enkeltprosjekter, men et signal om at denne typen pengebruk skal holdes på et minimum. Spesielt har det vært viktig for oss å redusere bruken av PR-byråer i staten. Dette må gjøres i samarbeid med de underliggende etatene, skriver Vangen. 

Statssekretæren peker på at regjeringen ved Kommunal- og distriktsdepartementet derfor har lagt føringer for statlige etater hvor det understrekes at «utover informasjons- og holdningskampanjer ikke skal benyttes tjenester fra kommunikasjonsbransjen.»

- Siden dette har blitt gitt som en føring, ser vi som Kampanje i denne saken understreker at flere underliggende etater har klart å redusere denne typen innkjøp med flere millioner. Det viser at denne type føringer betyr noe, og at underliggende etater har tatt det på alvor og gjort en god jobb, fortsetter Vangen. 

Han fremholder at «målsetningen til regjeringen om å redusere denne type PR-innkjøp står fast».

- Og føringen som nevnt over er fortsatt gjeldende. Det handler om at vi må forvalte folks skattepenger på en best mulig måte, og om at vi ønsker at overføringene i statsbudsjett skal gå til å levere gode tjenester og styrke etatene og de oppgavene de skal levere, ikke at det skal brukes på kjøp av private PR-tjenester, sier Vangen.

Her kan du se en video der Trygve Slagsvold Vedum snakker om PR-kuttene under valgkampen i 2021 i forbindelse med Arendalsuka.