Kjempet alene for mediemomsen: - Ønsker ikke at fritaket skal gå med i dragsuget

Det sier advokat og utvalgsmedlem Bettina Banoun som var den eneste i utvalget som var i mot forslaget om å fjerne moms på norske nyhetstjenester.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist
Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Mandag denne uken la Skatteutvalget frem sine forslag til regjeringen i rapporten «Et helhetlig skattesystem». En av de større endringene som foreslås er lik moms på 25 prosent på alle varer og tjenester. Det innebærer dermed også at mediefritaket for moms hos aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker skrotes. Utvalget foreslår at en andel av merprovenyet går til å øke støtten som gis gjennom de eksisterende støtteordningene.

Wiersholm-advokat og skatterettsspesialist, Bettina Banoun, som selv satt i utvalget, var den eneste som var i mot forslaget. Hun liker dårlig at mediefritaket fjernes fordi man ønsker å innføre én moms for alt. 

- Utvalget går inn for å avvikle mediefritaket og kompensere med produksjonstilskudd til norske aviser og innkjøpsordning for litteratur. Jeg støtter ikke det og ønsker ikke at mediefritaket skal gå med i dragsuget på grunn av et ønske om å ha en enklest mulig ordning med én momssats, sier hun til Kampanje. 

Hun ønsker ikke å kommentere ytterligere omkring utvalgets forslag, men poengterer samtidig at støtteordninger er mer sårbare for endringer i politisk ledelse. 

- Jeg synes det er en bedre ordning å beholde momsfritaket, og ikke være avhengig av skiftende regjeringers syn på ulike støtteordninger, fortsetter hun.

Les også: Amedia-sjefen rystet av Skatteutvalget: - Angrep på mediebransjen

Det vil være svært skadelig for vår mulighet til å drive med ressurskrevende journalistikk. Trine Eilertsen, Aftenposten

- Svært skadelig

I rapporten «Et helhetlig skattesystem», argumenterer utvalget for at momsfritaket er lite treffsikert, og at det er publikasjonene som selger mest og som trenger minst støtte, som får mest. Utvalget viser til tall fra Medietilsynet som viser at rundt 40 prosent av pengene fra momsfritaket i 2019, gikk til de fire største avisene. 

- Det eksisterer allerede en rekke ordninger på utgiftssiden som skal fremme det norske språket og støtte mangfoldet i norsk medie- og bokbransje. Disse ordningene er mer treffsikre enn merverdiavgiftsfritaket, heter det blant annet i rapporten.

Den argumentasjonen kjøper ikke Aftenposten-redaktør Trine Eilersten. Hun mener på sin side at momsfritaket er av de mindre konkurransevridende støtteordningene i dag.

- Nullmomsen er en støtteordning som ikke virker konkurransevridende, noe vi ikke kan si om alle de andre ordningene. Den er helt avgjørende for at vi skal ha mediemangfold i det lille språksamfunnet Norge er, skriver hun i en e-post til Kampanje. 

Hun peker samtidig på at en fjerning av mediefritaket vil innebære en «dramatisk forverret konkurransesituasjon» for Aftenpostens del.

- Og det vil være svært skadelig for vår mulighet til drive med ressurskrevende journalistikk. Sammenligner vi med NRK eller større mediehus i våre naboland har vi en bitteliten redaksjon. Skjer dette, får vi betydelig mindre kraft i jobben med å svare på samfunnsoppdraget vårt. 

- En bombe:

Forsker og doktorgradsstipendiat på NHH, Tellef Solbakk Raabe er rystet over Skatteutvalgets forslag om å skrote nullmomsen. - En bombe som dette vil på ingen måter styrke medie- og kultursektoren, sier han. Foto: Eivor Eriksen.

- Rystet over argumentasjonen

Også forsker ved SNF og doktorgradsstipendiat ved University of Cambridge, Tellef Solbakk Raabe, har vanskelig for å forstå utvalgets argumentasjon. I en Twitter-tirade, skriver han blant annet at han er «rystet over kvaliteten på argumentasjonen.»

- Dette forslaget vil fjerne verdier tilsvarende 4,5 milliarder kroner. Til sammenligning er den direkte pressestøtten på 400 millioner kroner. Den er det bare rundt halvparten av norske aviser som er berettiget til å søke på, og mesteparten av disse pengene går til ti aviser, sier Raabe til Kampanje

Ifølge doktorgradsstipendiaten, utgjorde momsfritaket for avisbransjen alene 1,8 milliarder kroner i 2020. Han mener forslaget følgelig er «en bombe».- De fjerner den største og viktigste tilskuddsordningen til mediebransjen med unntak av NRK-finansieringen, men sier ingenting konkret om hvordan vi kan tilføre midler på andre måter. Et så mekanisk syn på mediebransjen og kultursektoren er problematisk.- Hva tror du konsekvensen av en avvikling kan være?

- Skal man tenke like mekanisk som utvalget, vil avisbransjen skru opp prisen på abonnement med 25 prosent. Jeg kan ikke se hvordan det skal styrke offentligheten. Prisen på abonnement har allerede økt voldsomt det siste året nettopp på grunn av økende priser på papir og distribusjon. Overgangen fra papirøkonomi til digital økonomi har ikke kommet langt nok, og mediebransjen går nå inn i en krevende periode. En bombe som dette vil på ingen måter styrke medie- og kultursektoren, sier han.

- Svært oppsiktsvekkende

Til tross for flere sterke reaksjoner fra mediebransjen mandag, har Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås litt mer is i magen. Han ledet i sin tid Mediemangfoldsutvalget som så på mediemangfold og statlige insentivordninger. De hadde et litt annet syn på momsfritak for medier enn Skatteutvalget da de fremla sin rapport i 2017. Hos Åmås-uvalget var det ikke snakk om å fjerne momsfritaket, som de foreslo utvidet. De gikk til og med så langt som å foreslå og fjerne arbeidsgiveravgiften for mediebedrifter i en fireårsperiode. 

Åmås tror ikke forslaget fra Skatteutvalget vil gå gjennom. 

- MVA-fritaket er det aller sterkeste mediepolitiske virkemiddel i Norge. Denne indirekte støtten har svært store ringvirkninger for hele norsk presse, mer enn den direkte, og mindre omfattende, produksjonsstøtten, skriver han i en SMS til Kampanje. 

I dag utgjør produksjonsstøtten vel 400 millioner kroner. Samtidig har Skatteutvalget beregnet at de vil få merinntekter på 4,5 milliarder dersom momsfritaket til aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker fjernes. 

- Derfor ville det være svært oppsiktsvekkende å fjerne fritaket i så krevende omstillingstider. Det tror jeg heller ikke vil skje, fortsetter han. 

Les også: Åmås-utvalg vil kutte i avisstøtte: - Brutalt og unødvendig

Kjempet alene for mediemomsen: - Ønsker ikke at fritaket skal gå med i dragsuget