Tirsdag formiddag la Mediemangfoldsutvalget under ledelse av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås frem sin medierapport for kulturminister Linda Hofstad Helleland der det legges opp til en rekke forslag med tanke på å forme den nye mediepolitikken.
Åmås-utvalget har gått drastisk til verks og i ett av dem er forslaget om bortfallet av arbeidsgiveravgiften. I tillegg kommer Åmåsutvalget med en rekke andre forslag der hensikten er å strø mer penger over truede norske medier.
Les mer: Vil øke mediestøtten med opp mot 850 millioner
Men ikke alle er vinnere i den nye NOU-rapporten, for noen av forslagene går også på å «avvikle satser for nummer to-aviser i storbyer» og «et redusert tak» på den samlede støtten en avis kan få.
Noen av avisene som vil bli rammet hardest er Bergensavisen, Klassekampen, Rogalands Avis, Nationen og Vårt Land.
- Det er mye som er OK i rapporten, og det som står om lokalavisenes rolle er veldig bra, men jeg synes den er veldig brutal mot storbyavisene BA og RA. De rammes veldig stygt og jeg synes også det blir brutalt når aviser som Nationen mister støtte på flere millioner kroner. Det er unødvendig, sier Braanen til Kampanje.
- Vil krangle på prosenten
Utvalget mener noe av utfordringene i dagens mediepolitikk er at det statlige produksjonstilskuddet eller pressestøtten, som den populært kalles, på i overkant av 300 millioner, har utviklet seg slik at noen få aviser mottar de største beløpene. En av dem er Klassekampens Bjørgulv Braanen som i 2016 fikk 39,2 millioner kroner.
Dersom taket på støtten senkes fra 40 til 27 prosent av de samlede driftskostnadene, vil det ramme Klassekampen med fire-fem millioner kroner dersom dette konkrete forslaget ble igangsatt.
- Det treffer oss og det er støttetaket som rammer oss. Jeg er ikke uenig i at det skal være et tak, men vi vil nok krangle på den prosenten, sier Braanen.
Han kjøper ikke helt argumentene om at tapet av støtte skal kompenseres gjennom nye ordninger som fritak av arbeidsgiveravgift, selv om forslaget om en reduksjon av taket på 27 prosent forutsetter fritak av arbeidsgiveravgift, noe som vil gjøre at Klassekampen kommer ut i pluss.
Braanen er likevel skeptisk til dette forslaget.
- Jeg er litt skeptisk til å gi mediebransjen 6-700 millioner kroner. Det er en veldig upresis støtteordning. Vi har ingen garantier for at det blir mer kvalitetsjournalistikk heller, sier han.
Saken fortsetter etter bildet.
Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget, overleverte sin rapport til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) tirsdag formiddag.
- Ville bety ganske tøffe grep
En annen som rammes er sjefredaktøren i Bergensavisen, Sigvald Sveinbjørnsson, som fikk 25,7 millioner kroner i tilskudd i fjor. Med et bortfall av tilskuddordningen til nummer to-aviser i storbyene vil, BA-redaktøren miste tilskudd på hele 5,5 millioner kroner.
- Ser man endringen isolert så betyr det mye i kroner og øre. Men så kommer det andre ting på pluss-siden i denne store menyen av virkemidler uten at jeg har tatt til å analysere hele nettoen av tiltakene, sier Sveinbjørnsson i BA.
- Hvor alvorlig ville det vært for BA å miste 5,5 millioner?
- Isolert sett, hvis dette skulle vise seg å bli en realitet så ville det bety ganske tøffe grep i BA. Det ville ikke blitt mer meningsmangfold av dette, sier han,
Åmås selv understreker at det er en forutsetning for en senking av taket på hvor mye støtte en avis kan motta, å innføre fritak for arbeidsgiveravgift.
- Da vil Klassekampen komme ut med nesten to millioner kroner mer enn i dag. Jeg skjønner ikke hvordan Braanen kan mene det er brutalt, sier han.
Han er imidlertid av den oppfatning at konsekvensene for den enkelte avis vil være dramatiskem dersom det ikke innføres et fritak for arbeidsgiveravgift.
- Ja, ellers så blir det skifteretten. Innføringen av et fritak er en forutsetning. Det står det uttrykkelig i rapporten, sier han.
Kommentér