Nok et år avsluttes med Kampanjes tradisjonsrike kåring «Årets medienavn». I år var det journalist Andreas Selliaas som til slutt ble stemt frem av Kampanjes lesere blant ti finalister.
- Jeg er veldig overrasket, men det føles jo ganske bra at man skal få en slik oppmerksomhet for det jeg driver med. Jeg føler ikke at jeg har et medienavn og passer inn blant alle de flinke folkene som har fått prisen før, samtidig synes jeg at det jeg holder på med får for lite oppmerksomhet, så det her var veldig gøy, sier Selliaas til Kampanje.
«I et år som begynte med vinter-OL i Beijing og avsluttes med fotball-VM i Qatar har Selliaas’ innsikt og formidlingsevne vist seg gull verdt. Han har med en skarp penn ikke bare stilt spørsmålstegn ved idretten og samfunnet, men også stilt spørsmål ved medienes rolle oppi det hele», heter det i Kampanjes begrunnelse for å nominere Selliaas.
Les mer: Disse kan bli Årets medienavn i 2022
Selliaas har jobbet hovedsaklig som journalist «kun» siden 2014. Siden den gang han har blant annet samarbeidet med den anerkjente sportsjournalisten Jan Jensen i Ekstra Bladet og i journalistnettverket «Play the Game».
Selliaas har imidlertid skrevet om idrettspolitikk siden 2007. Den gangen hadde bloggen hans navnet «Sportens uutholdelige letthet», men byttet navn til Idrettspolitikk.no i 2018. Nettsiden har han for det meste drevet dugnadsprosjekt ved siden av å jobbe frilans for andre medier. I høst tok svenske Everysport Group. Etter overtakelsen har Selliaas kunnet heve full lønn i Idrettspolitikk.no.
- Jeg har jobbet på engasjement eller frilans flere steder, og så har jeg skrevet på Idrettspolitikk.no i fritiden, før jobb, i lunsjen eller på andre tidspunkter for å få ting til å gå rundt. Jeg synes det jeg skriver om er veldig gøy, interessant men òg veldig viktig. Jeg har hatt en indre drivkraft og når jeg da får en pris for det her så er det en fin anerkjennelse for det jeg har gjort, sier Selliaas.
- Nå er jeg heldig som er i den posisjonen at jeg kan leve av det her og jobbet med det på fulltid. Så får jeg håpe denne prisen gjør at flere tegner abonnement på nettsiden min slik at jeg kan fortsette med dette hundre prosent av tiden, fortsetter han.
Se vinnerintrvjuet med Andreas Selliaas her - saken fortsetter under:
- Vanvittig spennende år
I løpet av idrettsåret 2022 har både Kina og Qatar arrangert hver sine mesterskap. Vinter-OL ble avholdt i den kinesiske hovedstaden Beijing, mens Qatar var vertskap for fotball-VM. Selliaas forteller om et spennende, men travelt år.
- Hvis man tenker på saker og det feltet jeg arbeider med, så har 2022 vært et vanvittig spennende år. Den idrettspolitiske debatten har blitt mer fremtredende på veldig mange nivåer, sier Selliaas.
Han forteller videre at han også har debutert som dokumentarskaper i løpet av året.
- Det har også blitt travelt fordi jeg sammen med Fotball.TV har laget en dokumentar om den norske Qatar-debatten. Der får man blant annet et innblikk i dramatikken før og etter Lise Klaveness holdt talen sin i Qatar, sier Selliaas.
- Slik som året har utspilt seg - har det vært et gjennombruddsår for kritisk sportsjournalistikk?
- Det har det for så vidt. I det minste har det vært mer fokus på idrettspolitikk. Året har vist verden hvor viktig journalistikk på dette området er. Samtidig er vi ikke helt i mål.
Ber mediehusene sette av ressurser
Selliaas håper året 2022 har vist mediehusene hvor viktig det er å sette av ressurser og journalister dedikert til dette feltet.
- Hvor travel har du vært i år sammenlignet med tidligere år?
- Jeg har hatt det veldig travelt. Med OL og VM på samme år ble det sånn, men sånn blir det alltid når det er noe som skjer. Da blir jeg ringt opp. Jeg er ikke like interessant ellers, men plutselig, når de trenger folk som kan kommentere ting fordi man ikke har ressurser til det eller trenger å sette ting i kontekst, blir jeg plutselig veldig attraktiv. Det er mitt hjertesukk, sier Selliaas.
- Jeg håper mediehusene, etter det året man har vært gjennom, har fått øynene opp for at man trenger mer ressurser til dette slik at journalister kan følge dette på fulltid. Ikke sånn at det blir forskjellige siloer med sport, nyheter og utenriks, men at man har forståelse for at det er et tema som spenner over flere felt og er en egen retning innenfor journalistikken, legger han til.
Dediserer prisen til «kolleger»
I tillegg til Selliaas var Selma Ibrahim, Ahmed Fawad Ashraf, Bjørn Olav Jahr, ChatGPT, Jonis Josef, Martha Leivestad, Kjersti Løken Stavrum, Alexandra Beverfjord og Sigurd Falkenberg Mikkelen nominert til årets pris.
Selliaas selv hevder det var andre kandidater på listen som han trodde kom til å gå av med seieren og som han mener kanskje fortjener en slik pris mer, og trekker spesielt frem ett navn.
- Da dere ringte ble jeg veldig overrasket, og jeg mener Bjørn Olav Jahr var en udiskutabel favoritt. Derfor vil jeg gjerne dele denne prisen med journalister som går sine egne veier. Det kan gjøre en forskjell. Det har Jahr vist veldig godt, sier Selliaas og fortsetter:
- Han er i en egen divisjon, og jeg i noen divisjoner under. Jeg får bare akseptere at Kampanjes lesere mente at jeg fortjente prisen. En anerkjennelse som gir meg mer motivasjon til å holde på med journalistikk på idrettspolitikk og forhåpentligvis at flere utenfor kretsen som kjenner til det gjør blir mer interessert i dette feltet av journalistikken.
Fortsatt ikke anerkjent nok
Selliaas forteller at han ser på prisen som en fin bekreftelse for sitt arbeid og at det virker som at 2022 har fungert som en øyeåpner for flere mediehus. Likevel mener han ikke feltet blir diskutert i stor nok grad i Norge.
- Jeg mener fortsatt idrettspolitikk ikke er anerkjent nok innenfor media og journalistikk, sier Selliaas.
- Hvordan mener du den utviklingen har vært?
- Man må skille mellom oppmerksomheten journalistikken har fått, og kvaliteten den har. Den har fått mye oppmerksomhet i år, men det betyr ikke at det er like høy kvalitet på alt som er blitt gjort. Det er veldig ofte at man går etter konflikter og klikkartikler, og ikke bruker ressurser på å gå i dybden og samle kunnskap om det som ligger bak, sier Selliaas som mener det henger sammen med ressursbruken.
- Flere medier har brukt mer penger og ressurser på dette enn før. VG har lenge prioritert idrettspolitikk. Det er bra. NRK og TV2 har vel brukt mer ressurser på dette i år enn før. Spørsmålet er hva de gjør i 2023? Så er det andre som har jobbet med å avsløre ting på mindre ressurser. Fotballmagasinet Josimar for eksempel. De er vel mer anerkjent og sitert mer i utlandet enn i Norge og sliter med økonomien, sier Selliaas.
Jobbet i motbakke
- Du skrev på Twitter at du følte du jobbet mye i motbakke. Hva legger du i det?
- Motbakken dreier seg om at man føler man jobber alene på området. Og at jeg ikke har fått fast jobb som journalist. Før nå. Jeg er ikke ute etter medlidenhet. Det er ikke det som er poenget. Poenget mitt er at jeg tror det er et tema med veldig stort potensiale. Den øvelsen om å prøve å legitimere og vise hvorfor dette er både interessant og viktig har vært en motbakke, sier Selliaas.
Nå er han spent på hva fremtiden bringer. Både i hans egen bedrift og i de store mediehusene.
- Jeg er spent på hva som skjer fremover. Om man faktisk setter ned ressurser og holder det man lover. At man skal være gode på dette. TV 2 og NRK er de med mest ressurser og kan stå frem og vise vei, og så skal jeg bidra med mitt i mitt lille mediehus på én person, sier Selliaas.
Følgende personer har vunnet prisen «Årets medienavn» de siste fem årene:
2021: Ingeborg Senneset
2020: Herman Flesvig
2019: Jan Thomas og Einar Tørnquist
2018: Mads Hansen
Kommentér