Førstkommende mandag har Alexandra Beverfjord (41) sin første arbeidsdag som sjefredaktør og administrerende direktør i Dagbladet. Beverfjord, som er blitt koblet til flere topplederstillinger i mediebransjen de siste årene, ble i april utpekt som John Arne Markussens etterfølger.
- Hvor lang tenkepause trengte du da du ble spurt om du ville ha jobben?
- Det tror jeg ikke at jeg skal si noe om, men jeg var bare 12 år da jeg bestemte meg for at jeg en dag skulle begynne å jobbe i Dagbladet, forteller Beverfjord, som blir avisens andre kvinnelige sjefredaktør siden avisen ble grunnlagt i 1869. Avdøde Anne Aasheim (1962–2016) var sjefredaktør i Dagbladet fra 2006 til 2010.
- Enda mer brukertilpasset journalistikk
- Hva blir dine viktigste utfordringer som sjefredaktør og administrerende direktør i Dagbladet?
- Det er mange utfordringer som venter. Dagbladet har hatt en positiv utvikling de siste årene, fjoråret ble veldig godt økonomisk, Dagbladet er blitt ledende på gravejournalistikk og redaksjonen har utviklet sin posisjon innen menings- og featurejournalistikken. Jeg kommer derfor til et mediehus hvor folk holder god fart, det er et hus som det er et privilegium å komme tilbake til, svarer Beverfjord og sier videre:
- Når det gjelder utfordringene framover så handler de blant annet om å utvikle og forbedre journalistikken ytterligere, særlig nyhetsjournalistikken. Den er svært viktig for et mediehus som Dagbladet. I tillegg er det de generelle, store endringene i mediebransjen, endringer som vi kommer til å se enda mer av. Vi må lage enda mer brukertilpasset journalistikk på alle plattformer, og vi må sikre inntektene som finansierer god journalistikk, sier Beverfjord.
Les også: Alexandra Beverfjord blir Dagblad-redaktør
Les også: Markussen gir seg i Dagbladet - jakten på etterfølgeren er i gang
Fikk fast journalistjobb som 20-åring
Beverfjord startet i Dagbladet som journalist i 2001 og ble utgavesjef for Magasinet i 2005. Deretter hadde hun jobben som nyhetsredaktør fra 2010, fram til hun gikk over til NRK for jobben som reportasjeredaktør i 2013. Fra 2015 til våren 2018 var hun nyhetsdirektør i NRK. Før Beverfjord begynte i Dagbladet, jobbet hun i Adresseavisen i hjembyen Trondheim. Der hadde hun som tenåringsjente startet sin journalistkarriere i studentavisen Under Dusken. Daværende sjefredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen ga henne fast journalistjobb da hun var 20 år, og hun fikk raskt ansvaret for fredagsbilaget UT. Nå, 17 år etter at hun som nyinnflytter i Oslo gikk inn dørene til Dagbladet for første gang, blir hun toppsjef i mediehuset.
Les også: Beverfjord blir nyhetsdirektør i NRK
Artikkelen fortsetter etter bildet.
- Jeg var bare 12 år da jeg bestemte meg for at jeg en dag skulle begynne å jobbe i Dagbladet, forteller Alexandra Beverfjord, som blir avisens andre kvinnelige sjefredaktør siden avisen ble grunnlagt i 1869. Foto: Ørn E. Borgen/NTB Scanpix.
- Aller har vært en bra match for Dagbladet
- Hva er den største forskjellen på Dagbladet du forlot for fem år siden og Dagbladet du kommer tilbake for å lede nå?
- Det er flere forskjeller. Dagbladet har utviklet sin gravejournalistikk ytterligere siden jeg jobbet her. De har jobbet godt med å bli enda sterkere digitalt, et område hvor forflytningen av publikum bare har skutt mer fart. Digitalt abonnement var helt i startgropen da jeg jobbet her sist, nå er DB Pluss blitt en veldig viktig del av Dagbladet og et svært viktig satsingsområde framover. Dessuten var det meget viktig for Dagbladet å bli en del av Aller. Aller er et framoverlent mediekonsern, det er visjonært, de har muskler og de tør å satse. Det har vært en bra match for Dagbladet.
I 2013 kunne Kampanje erfare at danske Aller Media var i ferd med å kjøpe Dagbladet fra Berner Gruppen, hvor Heyerdahl-sfæren var svært dominerende eiere.
- Hvilken posisjon ville Dagbladet hatt hvis ikke Aller hadde kjøpt avisen i 2013?
- Det er ingen tvil om at Dagbladet har utviklet seg meget godt i Aller. Aller i Norge er et offensivt mediehus som har muskler og vilje til å satse - og som er opptatt av samarbeid på tvers. Det er veldig mange dyktige folk i Aller-systemet som jeg gleder meg til å samarbeide med, sier Beverfjord, som går inn i Aller Medias konsernledelse. Der skal hun jobbe særlig tett med konsernsjef Dag Sørsdahl, konserndirektør for salg og marked, Bente Klemetsdal, og konserndirektør for digital utvikling og innovasjon, Stephan Granhaug.
Kampen om «breaking news» fortsetter
- Som nyhetsdirektør i NRK var du svært opptatt av at NRK måtte bli bedre på «breaking news». Synes du Dagbladet, fem år etter at du gikk til NRK, er gode på «breaking news»?
- Ja, jeg synes Dagbladet er kjempeflinke journalistisk. De har mange dyktige folk i en god redaksjon. De er lekne med sine vinklinger, de er hardtslående og de er framoverlente. Men nyhetskonkurransen er tøff, det er det ingen tvil om. Å være rask nok, sterk nok og dyp nok i nyhetsjournalistikken er et evighetsprosjekt. Det er alltid muligheter for forbedringer, noe alle medieledere må være ekstra opptatt av.
- Hvilket mediehus er best på breaking news i dag?
- Dagbladet! Hehe. Dette varierer selvfølgelig på tidspunkt, det varierer i perioder og det varierer på tema. De ulike mediehusene har sine ulike styrker når det gjelder hastenyheter. Men denne kampen er et uttrykk for at konkurransen er tøff. Den voldsomme satsingen på «breaking news» kommer som en følge av at det hører med til medienes samfunnsoppdrag, og at rask oppdatering på siste nytt er noe folk forventer av nyhetsmedier. For posisjonering på mobil er «breaking news» særlig viktig.
- Blir du en sjefredaktør som går ut i redaksjonen og sier klart ifra når Dagbladet ikke er ute med siste nytt?
- Jeg kommer til å være en sjefredaktør som roser redaksjonen når vi vinner «breaking news»! Jeg har mest tro på at man sammen jobber konstruktivt og positivt for å vinne posisjoner, sier Beverfjord.
- Opptatt av at man skal ha de gøy på jobb
- Hvordan er du som medieleder?
- Jeg brenner for journalistikken og oppdraget og er svært opptatt av den digitale utviklingen. Jeg er opptatt av å bygge lag, og ser det som min viktigste jobb å legge forholdene til rette slik at medarbeiderne skal kunne lykkes. Og så er jeg opptatt av at man skal ha det gøy på jobb.
- Hva er de største forskjellene på deg og John Arne Markussen som ledere?
- Det er det veldig vanskelig for meg å svare på. Men jeg jobbet jo som hans nestkommanderende, så jeg vet at vi har den samme kjærligheten for Dagbladet og for det Dagbladet står for. Det avisens historiske tradisjoner, det er meningsjournalistikken, Dagbladet er en liberal avis, den er positiv til framtiden og utvikling, den er mot moralisme. Jeg hadde heller ikke kunnet takke ja til denne jobben om jeg ikke hadde hatt et hjerte for den tabloide journalistikken. Der er nok også John Arne og jeg like.
Beverfjord var sterkt ønsket av mange da sjefredaktørjobben i Adresseavisen ble ledig i 2014, men hjemreise var da uaktuelt. Kampanje skrev da at hun vil også være høyaktuell for en rekke toppsjefstillinger i mediebransjen i Oslo de neste årene. Hun avanserte senere til den prestisjetunge jobben som nyhetsdirektør i NRK.
- Kunne du blitt sjefredaktør for avisen du startet din karriere i, Adresseavisen, som har en helt annen historie og et annet tankegods enn Dagbladet?
- Jeg tror jeg må si det slik at Dagbladet er en avis som det føles riktig for meg å lede. Det er en avis som jeg har et sterkt forhold til. Jeg har også jobbet i Adressa, som jeg har gode følelser for, men Dagbladet er det noe helt spesielt med. Det var derfor jeg bare måtte takke ja til jobben, selv om jeg egentlig hadde tenkt å jobbe lengre i NRK, forteller Beverfjord.
Forsvarte NRK i lønnskrangel med konkurrentene
Som nyhetsdirektør i NRK måtte hun stå i skuddlinjen og forsvare statskanalen mot kritikk fra de kommersielle rivalene. Det har dreid som alt fra NRKs satsinger på digitale plattformer til hodejakt på dyktige nyhetsprofiler. Hun reagerte kraftig da sjefer i VG, TV 2 og Dagbladet beskyldte NRK for å overby de kommersielle mediehusene.
- Det er et faktum at NRK verken er lønnsledende eller lønnsdrivende. Det vet også lederne i mediehus som TV 2 og VG godt. De kommersielle mediehusene offentliggjør ikke sine lønninger, men vi vet for eksempel at topplederne i VG og TV 2 tjener vesentlig mer enn kringkastingssjefen. Han gikk også betydelig ned i lønn da han kom fra konsernsjefjobben i Amedia, sa Beverfjord til Kampanje.
Les mer: Alexandra Beverfjord om «NRK-støvsuging»: - Vi er verken lønnsledende eller lønnsdrivende
Les mer: Mener NRK overbyr i kampen om nyhetsprofiler - sjekk lønningene her
- John Arne og jeg har hatt ulike roller
- Din forgjenger, John Arne Markussen, har vært en av de argeste kritikerne av NRKs digitale opprustning, og av NRKs inntektsvekst. Blir det vanskelig for deg, med din NRK-bakgrunn, å følge hans spor?
- Det må være en løpende politisk diskusjon om hvor store inntekter NRK skal ha. Men vi lever i en verden der publikum flytter seg, der den lineære tv-seingen er i dramatisk utvikling. Skal vi ha et NRK i fremtiden, så må NRK få flytte seg dit publikum befinner seg. Hvis ikke vil ikke NRK klare å løse sitt allmennkringkasteroppdrag. Det var jo dette jeg jobbet med og var opptatt av i NRK: Posisjonere NRK overfor det skiftet i mediebruk som nå pågår for fullt.
- John Arne Markussen har vært sterkt kritisk til NRKs satsing på mobil og nett, noe du ledet an i NRK. Har du fått noen krasse bemerkninger fra ham etter at du ble pekt ut som hans etterfølger?
- Hehe. John Arne og jeg er gode venner. Men vi har hatt ulike roller og ulike ståsted. NRK må og skal tåle diskusjoner, det er slik det skal være.
- Måtte skje noe med NRKs digitale posisjon
Medietilsynet konkluderte i en rapport med at NRK ikke utgjør en konkurransemessig trussel mot kommersielle mediehus. Statskanalen bidrar tvert imot positivt til mediemangfoldet, het det i rapporten Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, overleverte til kulturminister Trine Skei Grande i april. De kommersielle mediehusene var alt annet enn begeistret over rapporten. John Arne Markussen sa det slik:
- Hvis dette blir stående, får NRK carte blanche til å fortsette som før, sa Markussen.
Les mer: Schibsted refser ny NRK-rapport
Når Kampanje spør om Medietilsynet kom med en god rapport om NRK, ler Alexandra Beverfjord litt før hun svarer:
- I rapporten er det en konkurranseanalyse som gjort to ganger tidligere. Det kommer ulike signaler i rapportene, men NRK bruker ressurser og krefter på en del andre ting enn de kommersielle mediehusene. De tilbyr smalt innhold som ikke vil være interessant for de kommersielle mediehusene. Det er ikke mulig for NRK å nå ut med det smale innholdet hvis de heller ikke når ut bredt til befolkningen. Derfor mente jeg at det måtte skje noe med NRKs digitale posisjon. NRK måtte flytte fokus fra tv og radio til digitale plattformer, svarer Beverfjord.
Saken fortsetter etter bildet.
Alexandra Beverfjord jobbet i NRK i fem år før hun i vår takket ja til å vende tilbake til Dagbladet. Her er hun sammen med NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, som var sjefredaktør i Dagbladet fra 2003 til 2006, og Kringkastingsrådets daværende leder, Per Edgar Kokkvold. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix
- Enkelte hevdet at internett måtte være et fritt sted
Nylig døpte Dagbladet Aller Helpco as om til Dagbladet Pluss as, et selskap som ledes av John Arne Markussen. Kort sagt skiller Dagbladet ut satsingen på digitalt abonnement i et eget selskap. Alt tyder på at Dagbladet innstiller seg på å søke om produksjonstilskudd, også kalt pressestøtte.
- Vil du som sjefredaktør søke om direkte pressestøtte?
- Det er det for tidlig å si noe om nå. Norge har et sunt mediemarked og det har vært viktig å ha ulike støtteordninger og insentiver for å styrke mediemangfoldet og dermed også demokratiet, understreker Dagbladets nye sjefredaktør.
- Inntektene fra Dagbladet Pluss har vokst fra null til noen titalls millioner i løpet av få år. Tror du at inntektene fra digitalt abonnement vil kunne bli større enn de digitale annonseinntektene på sikt?
- Det er vanskelig å si noe sikkert om utviklingen framover. Vi skal ikke mange årene tilbake før mange trodde at inntektene fra digitalt abonnement ikke ville bli noe særlig. Da gikk det en stor diskusjon i bransjen om hvorvidt man skulle satse på digitalt abonnement. Enkelte hevdet at internett måtte være et fritt sted, men det er jo først og fremst en distribusjonskanal. Mye har skjedd siden da. Betalingsviljen er økende og særlig i Norge er den spesielt høy. Når papiravisene blir stadig mindre, så må man bygge nye inntektsbein.
- Vi må være rask og endringsvillig
- Du blir trolig den som på et eller annet tidspunkt legger ned Dagbladets papiravis. Ser du mørkt på det?
- Mitt utgangspunkt er at Dagbladet driver med journalistikk, det er det viktigste. Så handler det om å nå flest mulige lesere der de måtte befinne seg. Da må vi flytte ressursene etter publikum. Vi har sett den ene revolusjonen avløse den andre. Nå er det radio som får det neste store skiftet med smarthøytalere. Vi må hele tiden tenke at journalistikken er kjernen, og så må vi være rask og endringsvillig, sier Beverfjord.
- Ingen nostalgiske følelser for papiravisen?
- Jeg har nok det genet også, det må jeg ærlig innrømme. Men det er ikke veldig utpreget.
- Hva er det første du gyver løs på mandag morgen?
- Da blir det møter i redaksjonen. Jeg skal bruke sommeren til å snakke med folk, bli kjent med redaksjonen på nytt. Mye har skjedd siden sist gang jeg jobbet her. Selv om jeg har fulgt Dagbladet tett og interessert fra utsiden, så er det mye å sette seg inn i og få oversikt over. Jeg har jobbet fem år i en virksomhet som ikke er kommersiell. Det kommersielle er viktig her i Dagbladet, det er noe av det jeg gleder meg til å ta tak i. Å få til resultater er motiverende i seg selv, og å skape godt grunnlag for journalistikken er en forutsetning for å lykkes. Det er en spennende utfordring.
Kommentér