Artikkelen blir oppdatert.

Samfunnsdebattant og nyhetssjef i Klassekampen, Mímir Kristjánsson, reagerer på VGTVs valgkampaktuelle tegneseriefigurer, kjent som Sofa-Leif, Blogge-Bibi og Taxi-Ali.

- Hvorfor oppstår det så ofte debatter om hva som er innafor når vitsen går på bekostning av homofile, innvandrere eller funksjonshemmede, men nesten aldri når de man gjør narr av er de mediene tegner et bilde av som «white trash»? spør Kristjánsson på sin Facebook-side.

På Facebook skriver han videre:

- De «dumme» som er nederst i klassepyramiden eller bakerst i utdanningskappløpet, de kan vi le rått av, helt uten å bekymre oss for at noen dukker opp og krenka på deres vegne.

Han mener figurene Sofa-Leif og Blogge-Bibi latterliggjør hvit arbeiderklasse, ofte omtalt nedsettende som «white trash» i USA. Det vil si folk med lav utdanning, lav inntekt, gjerne bosatt på landsbygda.

- Symptom på et mer alvorlig problem
- La meg først få presisere at jeg ikke synes disse figurene er krenkende, jeg mener ikke at VGTV-filmene er så grove eller at VG er de store skurkene når det gjelder å bruke disse stereotypiene, sier Mímir Kristjánsson til Kampanje.

- Men jeg har tenkt på dette lenge. Jeg er ikke opptatt av om VGTV-figurene er innenfor eller ikke, jeg mener framstillingen av denne gruppen mennesker er et symptom på et mer alvorlig problem. Det blir alltid debatt hvis man tuller med eller vitser med minoriteter, enten det er snakk om hudfarge, kjønn eller handikap. Men folk med lav inntekt, lav utdanning og bosatt på bygda, som jeg i mangel av et bedre norsk ord omtalte som «white trash», er fritt vilt. Dette er mennesker som ingen forsvarer, som ingen har sympati med eller respekt for, sier Kristjánsson.

- Ikke rart de ikke stoler på avisene
Han mener VGTV helt bevisst styrer unna klassiske klisjeer når Taxi-Ali ruller på skjermen.

- VGTV dropper stereotypiene i filmene om innvandreren Taxi-Ali, fordi de er redde for å bli oppfattet som rasistiske. Men de kjører på for fullt i beskrivelsen av den typiske rosabloggeren og den typiske Frp-velgeren. Dette er de samme folkene som man akker seg over at de ikke gidder å stemme eller lese aviser. Det er kanskje ikke så rart at typer som Sofa-Leif og Blogge-Bibi slutter å stole på eller bry seg om det de leser i avisene. De blir sure og lei, selvfølgelig. Vi kan ikke først pisse på folk, og så klage på at de lukter. 

- Rasister også på Oslos vestkant
Kristjánsson ser likhetstrekk mellom omtalen av Donald Trumps velgere i USA og hvit arbeiderklasse i Norge.

- I USA var det mange slike mennesker som stemte på Donald Trump, og i Norge er det Frp-velgerne man alltid har gjort narr av. Den manglende respekten for folk som er nederst i samfunnet er det heldigvis mindre av i det politiske liv enn tidligere, men det forsattt mye av det i Humor-Norge. Der har man fortsatt en vei å gå. Rasister i Norge blir gjerne beskrevet som folk på landsbygda med sjømanntatovering og umoderne interiør, men rasister finnes på Oslos vestkant også. Det er helt unødvendig å gjøre dette til et klassespørsmål, sier Kristjánsson

Han beskriver VGTV-karakterene slik:

- Sofa-Leif, som heier på Sylvi, har sørstatsflagg på veggen, sjømannstatoveringer på armene og er gift med asiatisk kone. En klassisk bygdetaper fra arbeider- eller trygdeklassen, skriver Kristjánsson.

- Blogge-Bibi som sitter lettkledd i frisørstolen og ikke en gang skjønner at valget står mellom politikere, men tror det står mellom Netflix og HBO i kollektivet. En klassisk blond bimbo som er dum som et brød.

- Taxi-Ali, som kjører taxi. Om Taxi-Ali er det ikke annet å si enn at han kjører taxi. Siden det heldigvis er ganske upassende for et stort medium å gjøre narr av en innvandrer som kjører taxi for å være dum, ha kvinnefiendtlige holdninger eller ikke vite noe om det norske valget, handler vitsen i denne snutten faktisk ikke om Ali i det hele tatt, men heller om hvor ubesluttsom Jonas Gahr Støre er. Her sparker humoren altså oppover.

Sjefredaktør Helje Solberg i VGTV kommenterer kritikken slik:

- Det blir trangt hvis all humor skal gjennom et politisk korrekt filter. Mitt inntrykk er at våre seere har større takhøyde enn som så, og at de selvsagt forstår at dette er satire. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på dette forsøket på å se skrått på valgkampen. Da får vi heller leve med at Mímir Kristjánsson ikke er blant dem som liker disse tegneseriene, sier Solberg til Kampanje.

Her er Mimir Kristjanssons Facebook-melding: