Under den store Schibsted-konferansen «The Power of Journalism» kunne daglig leder og grunnlegger av forskningsinstituttet Tow Center for Digital Journalism ved Columbia Journalism School, tegne et ganske så dystert bilde den uavhengige journalistikken etter en gyllen tid på 350 år der medieselskapene hadde kontroll på hele publiseringsprosessen. Slik er det ikke i dag.
- Går vi mot slutten på den uavhengige journalistikken?
- Jeg tror ikke det er slutten på all uavhengig journalistikk. Journalister selv liker å skrive at ting går mot slutten, fordi vi liker overskrifter og store titler på foredrag, men så går det sjelden den veien. Men jeg tror den uavhengige journalistikken er mer truet nå, enn den noen gang har vært i hele etterkrigstiden, sier Bell til Kampanje.
Det er det store teknologiske skifte som er utfordringen, ifølge Bell. I dag snakket hun til rundt 300 mediefolk på Christiania Teater i Oslo Sentrum.
- Modellen i dag er ikke designet for å virke. Vi har fått stort strukturelt skifte både i markedet og i hvordan folk konsumerer nyheter. Mediehusene har alltid hatt en relasjon til leserne og til annonsørene og nå har du ikke den samme sterke linken, sier Bell.
Lederen av forskningsinstituttet Tow Center for Digital Journalism ved Columbia Journalism School, Emily Bell, snakket i dag om levevilkårene til den uavhengige journalistikken på en større mediekonferanse i regi av Schibsted. Foto: Eivor Eriksen.
- Modellen fungerer ikke
Hun viser til at mediekonsumenten i dag får sine nyheter fra så mange flere kilder enn før og har tilgang på så mye informasjon, at de ikke lenger er i stand til å vite hvordan den når frem til dem som lesere.
- Det er det som er nytt og det er den store utfordringen. Journalistikken er blitt kritisert i mange år for å henge igjen teknologisk og at det går for tregt, men selv med dagens digitale generasjon av lesere så viser det seg at modellen ikke fungerer og det er fordi systemet vi har i dag underminerer merkevarene på mediemarkedet.
Selv om trusselen fra de store teknologigantene Facebook, Google og Snapchat er ny, så har den uavhengige journalistikken alltid hatt utfordringer, det være seg gjennom etterkrigstidens partipresse, private mediekonsern som dominerte for mye a markedene og ikke minst de store mediemogulene som Rupert Murdoch og Silvio Berlusconi på 1990- og 2000-tallet.
- Du mener dagens trussel likevel er større?
- Du kan se på Italia som kastet en skygge over hva som kunne skje i andre land når du har autokratisk kontroll, men dagens situasjon er unik på grunn av den store skalaen til dagens aktører og fordi de ikke opererer i pluralistisk marked. Det er ikke noen reguleringer av medier i dag. Det er fortsatt nasjonale reguleringer, men internett bryr seg ikke om det. For mobil og sosiale medier eksisterer det ikke, sier Bell.
Den britiske medieforskeren Emily Bell la frem en plansje hun kalte en «horror»-plansje. Den viser hvor mange nye plattformer mediehusene etterhvert publiserer sine saker.
- Fem igjen i sluttspillet
Hun mener mangfoldet utfordres på det globale markedet av de fem store aktørene Facebook, Google, Twitter, Verizon og Yahoo, som henter inn mer enn 65 prosent av all digital omsetning.
- Vi går fra fem store spillere i Norge, ti i Storbritannia og 15 store i USA til fem store globalt. Det er bekymringen at det er disse fem som er igjen i sluttspillet, sier hun.
Datainnsamlingen de fem store samler inn daglig om brukerne, at Facebook og Google nå legger beslag på nesten 90 prosent av alle nye annonsekroner som pløyes inne markedet og satsingen på kunstig intelligens, viser styrkeforskjellen.
- De kan bygge systemer langt raskere enn mediekonsernene kan i dag. Det er ikke for sent, men det er en reell trussel. Facebook har 700 ingeniører som jobber med kunstig intelligens, men jeg tror de skal slite med å finne syv stykker som gjør det samme i en nyhetsredaksjon, sier Bell.
I sitt foredrag som hadde tittelen «Is it the end of independent journalism?» åpnet hun for at det likevel var et vindu for publisister til å slå tilbake etter at mange store mediehus har satset enormt på å få innholdet sitt ut på de mange nye plattformene. Bell legger frem tall fra sin nye undersøkelse «The Platform Press» som viste at publisister som CNN og The Huffington Post legger ut opp mot 3.000 forskjellige poster i løpet av en uke.
Se hvordan Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal svarer her (saken fortsetter):
Mener det er åpning nå
Medieforskeren mener det er tre veier mediekonsernene kan følge og det er enten å ta opp kampen med teknologiplattformene, overgi seg eller forsøke å få gigantene til å endre oppførsel.
- Den siste veien er nok den mest produktive og det er å si til de mektige tech-selskapene at dette er ansvaret deres nå. Derfor var det så bra at dere i Norge åpnet for denne dialogen med disse selskapene og jeg har selv sett og blitt fortalt om endringene der Facebook går fra å si at vi er bare et tech-selskap og har ikke noe med medier å gjøre, til hvordan vi kan bli bedre. Det er unikt øyeblikk nå, men vi må bruke det nå for det kommer til å vare, sa Bell.
- Hvorfor kommer denne endringen akkurat nå?
- I USA er det veldig klart at denne endringen kommer som en følge av et politisk utfall som står i direkte kontrast til grunnleggerne av de store tech-selskapene og mediehusene, sier Bell.
En annen utfordringen er at på tross av gode intensjoner har Silicon Valley-selskapene også skapt store problemer.
- De tror de har svaret på alt og har hatt en tilnærming til demokratiet som er veldig ny der de vil gi alle en stemme og gjøre verden til et bedre sted. Det er en god strategi, men plutselig ser man at det dukker opp masse problemstillinger knyttet til den offentlige samtalen, tilgang på informasjon og hva slags demokrati vi vil ha. Men som de arrogante og mektige selskapene de er, så sier de at dette kan vi fikse. Så nå er det en mulighet der, men da må vi klare å få til en overføring av verdiene som skapes fra tech-selskapene til mediehusene og uavhengige journalister, sier Bell.
Kommentér