På lørdag skrev VG om «en anerkjent forfatter og en redaktør, begge i 40-årene», som er tiltalt for å ha voldtatt en kvinne. Ingen av de to er identifisert i artikkelen. VG skriver om den tiltalte forfatteren at han i tillegg til å være anerkjent, har gitt ut flere bøker og er belønnet med en «høythengende» litteraturpris. Redaktøren skal ifølge avisen være leder for et mindre magasin og har også fotografert for andre norske medier. Også en tredje mann er tiltalt i saken.

Saken har skapt debatt i mediekretser. Administrerende direktør i Discovery Networks, Harald Strømme, er kritisk til omtalen av de tiltalte.

«Denne artikkelen er et godt eksempel på "anonymisering" ved hjelp av gåter. En uting, som dessverre er helt normal praksis i norsk presse», skriver han på egen Facebook-vegg.

«Det finnes kanskje en håndfull mennesker som passer denne beskrivelsen. Glad jeg ikke er en av dem», fortsetter han.

Discovery-direktøren får støtte fra blant andre forfatter Tom Egeland.

«Som kollega vet jeg godt hvem forfatteren er - de to andre er helt ukjente», skriver han.

«Enten får VG skrive navnene (som for det store flertall er uinteressante og ukjente) eller så får de nøye seg med "tre menn i 40-årene"», skriver Egeland videre.

Forsvarer omtale av yrke
Når Kampanje tar kontakt med nyhetsredaktør i VG, Gard Steiro, har han bare så vidt fått med seg kritikken.

- Det som er viktig å presisere er at ingen av menneskene er dømt. Det er tatt ut tiltale og gjort en vurdering av bevisene, og saken kommer til å havne i retten. Hvor langt saken har kommet i straffeprosessen er noe vi legger vekt når vi omtaler sånne saker og vurderer hvilket detaljnivå vi skal legge oss på, sier Steiro til Kampanje.

Han forsvarer omtalen av yrket til to av de tiltalte.

- Jeg forsvarer at vi skriver at det dreier seg om en forfatter og en redaktør. På tross av mediekrisen er det flust av redaktører i Norge i dag. Jeg kan ikke se at det i seg selv er identifiserende. Det finnes også tilstrekkelig mange forfattere til at det bør være relativt uproblematisk.

- Hensikten er ikke først og fremst å sørge for at saken blir mer lest. Det er også andre vurderinger som er lagt til grunn. Jeg mener det er helt relevant å fortelle hvilken type miljø denne voldtekten skal ha skjedd i. Selv om jeg ikke vet helt hvor langt man skal tøye begrepet kulturelite, er i alle fall dette et ganske annet miljø enn man ofte leser om i tilknytning til voldtektsetterforskninger.

Saken fortsetter etter bildet.

Kunne droppet detaljer: - Vi kunne ha nøyd oss med at de tiltalte var en forfatter og en redaktør i 40-åringene. De andre opplysningene hadde ikke nok relevans, sier Gard Steiro i VG.

- Unødvendige opplysninger
Steiro tar imidlertid selvkritikk på ett punkt:

- En del opplysninger vi kom med om de tiltalte var unødvendig på dette tidspunktet i prosessen, ikke fordi jeg mener de var identifiserende, men fordi de ikke hadde tilstrekkelig relevans.

Én av disse opplysningene er at forfatteren har vunnet en pris.

- Likevel er ikke den opplysningen i selv identifiserende. I liket med oss i pressen er litteraturbransjen såpass rause med priser og diplomer at formuleringen neppe innsnevret utvalget vesentlig, understreker Steiro.

- Dere skriver også at redaktøren har levert bilder til flere andre norske medier?

- Vi kunne ha nøyd oss med at de tiltalte var en forfatter og en redaktør i 40-åringene. De andre opplysningene hadde ikke nok relevans.

- Uunngåelig med speskulasjoner
- Inviterer dere til en gjettelek rundt de mistenktes identitet?

- Det gjøres så fall i veldig mange saker der man velger å oppgi yrket til vedkommende. Vi har vært gjennom en helg der politiet har gått ut med yrker og alder på en rekke personer i forbindelse med en aksjon i Bergen. Det er uunngåelig at folk vil spekulere i hvem de er. I dette tilfellet var yrket til de tiltalte helt relevant.

- Hva veier tyngst, å unngå identifisering av de tiltalte eller unngå å kaste mistanke på uskyldige?

- Det viktigste her er å anonymisere. Men verken forfatter eller redaktør er, selv om vi gjerne ser på oss som en eksklusiv rase, identifiserende opplysninger. Jeg har ikke hørt fra noen redaktører som føler seg mistenkeliggjort.