Tirsdag legger det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget fram sine anbefalinger for en eventuell statlig støtte til TV 2. Samtidig, i morgentimene i dag, offentliggjøres Medietilsynets rapport om norsk medieøkonomi.

Den viser at de nasjonale kommersielle kringkasterne omsatte for 6,9 milliarder kroner i 2015, mens NRKs driftsinntekter var på 5,6 milliarder kroner. De siste fem årene har de kommersielle kringkasternes omsetning økt med 21,5 prosent, mens NRKs inntekter økte med 12,1 prosent, ifølge Medietilsynets rapport.

I 2015 hadde kringkasterne for første gang større omsetning enn avisene, og gapet mellom de kommersielle kringkasterne og NRKs inntekter øker, påpeker tilsynet. De siste tre årene har reklameinntektene vært på om lag samme nivå, men tv-virksomhetens bruker- og distribusjonsinntekter har økt med 50 prosent siden 2013 (mer om tallene lengre nede i artikkelen).

Her finner du hele rapporten

- Vi lever godt med hverandre
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er ikke overrasket over at de kommersielle konkurrentene vokser.

- Dette er en utvikling vi har sett i mange år, og som jeg omtalte i NRKs lisensbrev til regjeringen, der vi ba om at lisensen blir økt med 30 kroner per lisensmottaker neste år. Jeg synes det er bra at de kommersielle konkurrentene øker sine inntekter, jeg unner dem hver eneste krone. Medietilsynets rapport bekrefter at vi har en god balanse mellom NRK og de kommersielle aktørene i det norske markedet, vi lever godt siden av hverandre, sier Eriksen til Kampanje.

Les mer: NRK ber om 30 kroner i lisensøkning

Les mer: NRK får ingenting av regjeringen - varsler kutt på 100 millioner

Kringkastingssjefen mener imidlertid at de kommersielle rivalene er enda mer slagkraftige dersom man tar med de utenlandske medieselskapene i regnestykket.

- Nå skal det sies at denne rapporten ikke viser hele bildet. Internasjonale, kommersielle giganter, som for eksempel Netflix og HBO, har samlet sett vokst fra null til flere milliarder i omsetning i løpet av få år. Rapporten gir derfor et meget forsiktig anslag på hvor stor omsetning de kommersielle aktøren har i det norske markedet. Vi vet for eksempel at 40 prosent av norske husstander har Netflix-abonnement. Da kan man bare regne seg til hvor stor omsetning de har i Norge, sier Eriksen.

- Vi ser også at forretningsmodellene for tv endrer seg, de går litt bort fra reklame til mer distribusjons- og strømmeinntekter, mens for NRK er distribusjon en stor kostnad, legger NRK-sjefen til.

- TV 2-vekst er knyttet til betal-tv og rettigheter
Administrerende direktør og sjefredaktør Olav Sandnes i TV 2 understreker at rapporten forteller om utviklingen for kommersiell kringkasting i Norge generelt sett, ikke om situasjonen for TV 2.

- Medietilsynets rapport tar for seg bransjen som helhet, ikke TV 2s økonomi spesielt. Veksten til TV 2 i denne perioden er knyttet til betalt-tv og spesifikke rettigheter. De andre kommersielle kringkasterne har de senere år hatt en sterk vekst i inntekter fra internasjonale spillselskaper, det har ikke TV 2 kunne tatt del i. Rapporten viser også fallende marginer for hele bransjen. Derfor har vi i TV 2 presentert strategien «TV 2 i 2020», hvor vi ruster organisasjonen for fortsatt å være Norges fremste leverandør av nyheter og aktualitet, sport og underholdning til norske tv-seere, sier TV 2-sjef Olav Sandnes til Kampanje.

- Store merkostnader
- Noen vil mene at tallene bekrefter at kommersiell kringkasting fortsatt er svært lønnsom forretning og at TV 2 burde ha penger til å kunne drive med nyhetssendinger uten støtte eller kompensasjon fra staten.

- I likhet med de fleste andre medievirksomheter opplever også TV 2 store endringer som betydelig presser lønnsomheten. Det er store merkostnader knyttet til å produsere nyheter og ved å ha hovedkontor i Bergen. Siden 1992 har disse merkostnadene blitt kompensert med en relevant motytelse fra den norske stat. Nå ser vi frem til en avklaring i forbindelse med stortingsmeldingen allerede før jul.

- Når man tar hensyn til engangseffekter som følge av endrede pensjonsforpliktelser, har kommersiell tv fra 2014 til 2015 økt sin lønnsomhet. Er det noe i Medietilsynets rapport som styrker TV 2s argumenter om at staten må være med og «sponse» nyheter på TV 2?

- Vi fikk nettopp se rapporten, etter å ha etterspurt den hos Medietilsynet, så vi har ikke rukket mer enn å skumme gjennom den. På generelt grunnlag kan jeg si at kostnadene for kommersiell tv generelt, og for TV 2 som nyhetsleverandør spesielt, øker raskere enn inntektene, sier Sandnes.

- TV 2-overskudd på 2,5 milliarder på ti år
TV 2-rivalen Discovery mener også denne rapporten forteller om gode tider for kommersiell kringkasting og for TV 2.

- Det samlede overskuddet til TV 2 de siste ti årene er på godt 2,5 milliarder kroner. Det til tross for at de i denne perioden ikke har mottatt noen form for såkalte motytelser, sier Espen Skoland, kommunikasjonsdirektør i TVNorge og Discovery Networks, til Kampanje. 

 I forrige uke kunne Kampanje fortelle at TV 2-rivalen Discovery Networks hadde gitt to professorer ved Norges Handelshøyskole i oppdrag å belyse hvorvidt TV 2 trenger statlig finansiering for drive med nyheter.

Les mer: Ny NHH-rapport slakter støtte til TV 2-nyheter 

Les mer: Strømme: - Advarer mot statsstøtte til TV 2

- NHH-professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind peker i sin rapport på at det faktum at TV 2 nå har igangsatt en prosess for å redusere kostnader med 350 millioner, uten at dette er knyttet til en omlegging av programprofilen, «tyder på at det har vært betydelig slakk i TV 2 i form av manglende kostnadskontroll». Deres vurdering er at nyheter og TV 2s seriøse profil gir dem et kommersielt fortrinn, og at statsstøtte øremerket TV 2 tvilsomt er god bruk av offentlige midler. Tvert imot kan det virke mot sin hensikt, sier Skoland, og legger til:

- Vi menes disse aspektene bør vektlegges og belyses i debatten om statsstøtte. Det er de ikke blitt i tilstrekkelig grad til nå.

Les også: Reklameveteran: - Forskerne bak TV 2-rapport tar feil

Les også: Sandnes: - Rart ikke å snakke med TV 2

Dyre rettighetskjøp har gitt svekket lønnsomhet
I 2011 var de kommersielle nasjonale kringkasternes samlede driftsinntekter vel 5,5 milliarder kroner. I 2015 hadde driftsinntektene økt til 7,1 milliarder kroner. På fem år er dette en økning på 29 prosent. Fra 2014 til 2015 økte driftsinntektene med 435 millioner kroner, eller åtte prosent, forteller Medietilsynet.

På tross av stadig økende driftsinntekter, har utviklingen i tv-kanalenes lønnsomhet de siste fem årene vært negativ, fastslår rapporten.

- Dette har sammenheng med investeringer i senderettigheter og programproduksjon. Det er nærliggende å tro at de eskalerende prisene for å kjøpe rettigheter for å sende sport, og særlig fotball og OL, spiller en viktig rolle i den sammenhengen. Et annet forhold som har betydning er Discovery som fra 2014 har tatt ut midler fra sine norske virksomheter i et såkalt profit-sharing-opplegg, skriver tilsynet.

Fra 2011 til 2013 lå driftsmarginene for tv-virksomhetene over 10 prosent. Tar man hensyn til den nevnte engangseffekten av endrede pensjonsforpliktelser i TV 2, var selskapenes samlede driftsmargin 8,2 prosent i 2014. I 2015 økte driftsmarginen til 8,6 prosent.

Fra 2011 og fram til 2014 ble driftsresultatene gradvis svekket.

- Ved første øyekast synes det som om 2014 var et eksepsjonelt lønnsomt år for tv-virksomhetene med et driftsoverskudd på 850 millioner kroner. Hele 434 millioner av tv-virksomhetenes driftsresultat dette året skyldes imidlertid en engangseffekt av endrede pensjonsforpliktelser i TV 2, skriver Medietilsynet.

Tar man hensyn til dette, var lønnsomheten i 2014 noe dårligere enn året før. Samlet driftsresultat for tv-virksomhetene økte noe til 459 millioner kroner i 2015.

- Rapporten har begrenset verdi
Kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i GimCom mener Medietilsynets rapport har begrenset verdi på noen områder.

- Det er begrenset med nytt når det gjelder rapportens innhold om kringkasternes økonomi. Visst økte reklameinntektene til de kommersielle kringkasterne, mens det er lite detaljrikdom rundt distribusjonsinntekter og premium-inntekter for 2015. Her holder kringkasterne kortene tett inntil brystet, og det er lite offisielle tall å hente på dette området, sier Gimnes til Kampanje.

- 2015 var et godt reklame-år for de kommersielle kringkasterne – ja, også når det gjelder distribusjonsinntekter og til dels når det gjelder premium-inntekter for tradisjonell TV. Men rapporten vil ha begrenset verdi i forbindelse med utformingen av mediestøtten, slik jeg ser det. Jeg mener at alle inntektsstrømmene til de tradisjonelle kringkasterne utfordres i årene som kommer, ikke minst da vi vil se en nedgang i den tradisjonelle tv-tittingen og at gjennomsnittsseeren vil bli stadig eldre. Dette vil få negative konsekvenser for reklameomsetningen knyttet til tradisjonell tv, sier han.

- Må belage seg på lavere reklameinntekter
Gimnes sier at alt tyder på at kringkasternes inntekter vil være under betydelig press framover. Fra 2011 til 2015 har kringkasternes (inkludert radio) reklameinntekter økt med 14 prosent eller 549 millioner kroner. I 2015 var reklameinntektene på det høyeste nivået noensinne, men veksten fra 2014 til 2015 var på kun 1,4 prosent.

- Jeg tror kringkasterne må belage seg på lavere reklameomsetning i årene som kommer, lavere distribusjonsinntekter da distributørene stort sett får redusert sin abonnementsmasse samt et utfordrende premium-marked for tradisjonell tv Det er også slik at premium-innholdet er blitt mer kostbart for kringkasterne, sier Gimnes.

- Kringkasterne står foran mange utfordringer
På ett inntektsområde er det grunn til å vente vekst.

- Det er grunn til å tro at premium-inntektene på streaming vil øke. Spørsmålet er om premium-inntektene på streaming vil øke mer enn det som eventuelt reduseres i distribusjonsinntekter og de reklameinntektene som eventuelt mistes. Kringkasterne står foran mange utfordringer, og vi vil nok også se flere kostnadsprosesser i årene fremover. I de senere år har vi blant annet sett en kraftig økning på rettighetskostnader, spesielt innen sport. Det påvirker ikke minst bunnlinjene til kringkasterne, sier han.