Avishusene og kringkasterne omsatte for nær 26 milliarder i 2014. Bransjens samlede resultat var reelt sett på cirka én milliard, kroner, noe som er en nedgang på rundt 300 millioner fra 2013. 

Det viser Medietilsynets nye rapport om norsk medieøkonomi. Tilsynet har fingransket tallene fra hele bransjen.

La oss se på mediekanal for mediekanal - for her er det mye aktuell og revidert pensum for alle som følger bransjen tett:

Utviklingen i mediebransjen preges voldsomt av fallet i papiravisenes driftsøkonomi, noe tilsynets rapport er nok en dokumentasjon på. Avisenes annonsefall i papiravisene var på 862 millioner kroner i 2014 og det er her skoen trykker mest. På nett økte avisene inntektene med 205 millioner kroner i fjor, men ikke nok til å demme opp for papirfallet. Avishusenes samlede annonseinntekter falt med 657 millioner kroner og ønnsomheten ble svekket med 292 millioner i 2014. De ledende dagsavisene og fådagersavisene opplevde igjen det største fallet

- Fallet i annonseinntekter har vært særlig stort i de største abonnementsavisene, men tendensen er at stadig flere aviser opplever et stadig større fall i annonseinntektene, forteller rapporten.

Her kan du lese hele rapporten.

Annonseinntektene falt med mer enn 10 prosent i 73 avishus i 2014. I 2013 var det 34 avishus som hadde mer enn 10 prosent reduksjon i annonseinntektene. Annonser i papirutgavene utgjør fremdeles 85 prosent av avishusenes totale annonseinntekter.

Annonseinntektene fra nett utgjorde 68 prosent for VG og Dagbladet, mens annonseinntektene fra papir utgjorde 32 prosent av de totale annonseinntektene i disse avisene i 2014.

- Den driftsøkonomiske situasjon i de fleste avishus  de nærmeste årene, vil i stor grad avhenge av hvor gode de er til å gjøre papiravisene attraktive for annonsørene. Men, på sikt synes det som om utviklingen går i retning av at mange avishus må finne andre inntektskilder enn annonseinntekter fra papiravisene for å finansiere produksjonen av redaksjonelt innhold, skriver Medietilsynet.

Totalt investerte annonsørene seks milliarder kroner i reklame på internett i 2014. Avishusene la beslag på to av de milliardene. I tillegg kommer Nettavisen med 132 millioner kroner i omsetning og videre kommer ABC Startsiden med 163 millioner kroner i omsetning i 2014. Samlet sett omsatte digitale nyhetspublikasjoner for knapt 2,3 milliarder kroner i 2014. Hovedtyngden av inntektene stammer fra salg av annonser og reklame i nettavisene. 350 millioner var opplagsinntekter (salg av pdf-utgaver, e-aviser, og så videre) i 2014. Google og Facebook tar en stadig større bit av denne annonseomsetningen. Totalt ligger deres omsetning på rundt tre milliarder kroner.

Så til kringkasterne:
I 2014 hadde kringkasterne driftsinntekter på l 6,5 milliarder kroner. På fem år er dette en økning på 36,9 prosent. Fra 2013 til 2014 økte driftsinntektene med 652 millioner kroner, eller 8,8 prosent. De kommersielle tv-virksomhetenes lønnsomhet var bare marginalt lavere enn for 2013, og de fortsetter å øke mer enn NRKs inntekter. Tv-virksomhetenes reklameinntekter økte med nær 30 millioner kroner, eller 0,8 prosent, i løpet av 2014. Kommersiell radio styrket lønnsomheten i 2014, særlig på grunn av økte driftsinntekter hos P4 og Radio Norge. I 2014 var driftsresultatet for første gang positivt for lokalradio med 14,7 millioner kroner mot et underskudd på 4,1 millioner kroner i 2013.

Fra 2010 til 2013 har driftsmarginene for tv-virksomhetene ligget over 10 prosent. Tar man hensyn til en engangseffekt på 434 millioner som følge av endrede pensjonsforpliktelser i TV 2, var tv-selskapenes driftsmarginer 8,2 prosent i 2014.

Kommersielle fjernsynsvirksomheter får anslagsvis halvparten av inntektene sine fra andre kilder enn reklame. Slike inntektskilder er distribusjon, salg av kanalpakker og programrettigheter og strømmetjenester der man mot betaling får se innhold. Veksten i antall betal-tv-kanaler og den stadig økende prisen kringkasterne betaler for rettigheter til å sende fotballkamper og andre sportsbegivenheter, antyder at disse inntektskildene vil bli stadig viktigere for de kommersielle kringkasterne.

Amerikanerne spiser av reklamekaka
Medietilsynet påpeker også at Google og Facebook spiser av annonsekaka, men kan ikke gi noen eksakte omsetningstall.  Kampanje har tidligere skrevet at Googles samlede inntekter i Norge i 2014 utgjorde i underkant av 1,9 milliarder, som er en betydelig økning fra 2013. Facebooks samlede inntekter var trolig rundt 800 millioner, ifølge prognoser Kampanje har omtalt tidligere. Medietilsynet overdriver ikke når det skriver at «norske medier er under et stort press fra det internasjonale markedet». 

Internasjonale strømmeaktører på tv, slik som HBO og Netflix, «har fått en solid posisjon på det norske markedet siden 2013», skriver Medietilsynet. Strengt tatt er det Netflix som har sikret seg en ledende posisjon, mens HBO, som lanserte samtidig med Netflix i Norge, har en langt lavere markedsandel. Basert på brukertall fra TNS Gallup, anslås deres samlede omsetning i Norge å utgjøre cirka 700 millioner i 2014, opplyser Medietilsynet.