I debattinnlegget «Når vaktbikkja svikter», som først stod på trykk i Dagens Næringsliv, retter Hans-Christian Vadseth, partner i First House og tidligere redaktør, kritikk mot mediene for å la seg selv slippe billig unna etter de siste ukenes plagiatavsløringer.

I innlegget siterer han fra et intervju med Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen i Kampanje.

«Etter at Kjetil Østlis plagiat ble avslørt, har heller ingen gått tilbake og spurt Aftenpostens sjefredaktør om han fortsatt er like sikker som han var 28. juli. Da uttalte Espen Egil Hansen til nettstedet Kampanje: 

- Jeg tror ikke plagiat forekommer hos oss.

Ingen medier har fult opp og spurt om han fortsatt tror det. Ingen har spurt om den godtroende holdningen han gir uttrykk for, er utbredt blant norske redaktører, og en sovepute som gjør at plagiat har gått uoppdaget,» skriver Vadseth.

- Vikyig debatt
Espen Egil Hansen svarer på kritikken i en e-post til Kampanje:

- Jeg opplever at Vadseths hovedpoeng i artikkelen er at pressen er snillere med seg selv enn med andre bransjer. På bakgrunn av de sakene som har vært framme i sommer synes jeg ikke det er åpenbart at det er slik, men jeg mener likevel at dette er en viktig debatt å ta. Jeg tror alle bransjer, også pressen, har en tendens til å se med mildere øyne på egne feil enn på andres, skriver han.

Sjefredaktøren vil imidlertid ikke gå med på at alle de syndene som har blitt rullet opp i kjølvannet av DN-saken er like store.

- Jeg registrerer at Vadseths innlegg blander sammen likt og ulikt. Det er en åpenbar forskjell på systematisk journalistisk svindel, og kritikkverdig manglende kildehenvisning. Det er uakseptabelt å bruke andres originalarbeid uten å gjengi kilde. Aftenpostens redaksjonelle linje er at vi skal være rause, ikke gjerrige på slike henvisninger, skriver han.

Mener seg feilsitert
Hansen arresterer også Vadseth for sitatet han er gjengitt på i kommentaren.

- Det er forøvrig tankevekkende at i en artikkel som dreier seg om sitatfusk så presterer Vadseth å sette punktum midt i den eneste setningen han siterer meg på, slik at den ikke lengre er dekkende for meningsinnholdet, sier han.

- Vadseth siterer meg slik: «Jeg tror ikke plagiat forekommer hos oss». Den som leser Kampanje vil se at det jeg faktisk sa var følgende: «Jeg har ingen grunn til å tro at dette foregår i vår redaksjon, men det kan man jo av naturlige årsaker aldri vite. Vi kan ikke lese alt som finnes der ute. Men plagiat blir oppdaget i dag, og  sånn sett føler jeg meg trygg. Jeg tror disse reglene er en del av hele yrkesetikken. Ikke bare i Aftenposten, sier han.» 

- Jeg tror de fleste vil se at Vadseth gjennom denne sitatteknikken har fordreid og endret meningsinnholdet slik at det ikke lenger er en rimelig gjengivelse av det jeg sa, avslutter Hansen.

 Vadseth: - Føyer seg inn i rekken
Vadseth forteller at han reagerer med latter på kommentaren.

- Hvis dette er fordreining, da lurer jeg på hva Espen Egil vil kalle det som foregår av sitatbehandling i norske medier hver eneste dag, skriver han i en e-post.

- Jeg har i løpet av mandagen fått mer enn 100 positive tilbakemeldinger fra andre steder enn mediebransjen på kronikken - og faktisk også et titalls fra nåværende og tidligere mediefolk. Det er tydelig at det jeg skrev gir gjenkjennelse hos mange. Det oppleves at mediebransjen er snillere med egne enn de er med andre. Men en god del mediefolk har reagert defensivt og forurettet på det jeg skrev. Jeg synes Espen Egil Hansens hårsårhet i denne saken føyer seg inn i rekken. Sitatet jeg brukte i kronikken var sitatstrek-tittelen fra Kampanjes intervju med Espen Egil. Jeg oppfattet at sitatet i tittelen både var det viktigste i hans budskap og essensen av det han sa, og antar fortsatt at han står inne for sitatet Kampanje har brukt, legger han til.

- For øvrig bekrefter vel Espen Egils reaksjon et av mine poenger, nemlig at mediefolk forventer å bli behandlet annerledes enn de selv behandler omverden: Han blir sår over noe som objekter for medieoppmerksomhet opplever hver eneste dag; at de ikke blir gjengitt fullt og helt, med alle opprinnelige nyanser. Spørsmålet Espen Egil ennå ikke har svart på, er om han nå tror det er større grunn til bekymring nå enn han ga uttrykk for før Østli-saken dukket opp. Å skjule seg bak en konstruert argumentasjon om at jeg prøver å fordreie det han sier – når det jeg gjenga vitterlig er tittelen på det han sa – er å prøve å dreie saken bort fra det som var temaet.