Et gjennomsnittlig medieforbruk i en norsk husstand har steget fra 30.500 kroner i året i 2011 til 32.000 kroner i 2014, dersom man tar med nye kategorier som er kommet til siden forrige måling, som for eksempel tv-strømming og digitalutgaver av papiraviser. Det viser nye tall fra TNS Gallup.

Totalt utgjør medieforbruket altså tett opp under 80 milliarder kroner i året. Medieforbruket har altså økt mindre enn forbruket totalt sett.

- Nye medier utvider det totale mediebruket, men vi betaler ikke særlig mer, sier mediekonsulent Salve Jortveit.

Distributørene tar halve kaken
Vinnerne i dette regnestykket er distributørene, og utgiftene til tradisjonelle tv-abonnement og tilleggspakker er blant de som har økt mest de siste årene. I 2014 brukte hver husstand i snitt 5.300 kroner på tv-pakken sin, 800 kroner mer enn i 2011. Det utgjør et totalmarked på 12 milliarder kroner i året.

Jortveit mener innholdsleverandørene har noe å lære av distributørene.

- Størstedelen av medieutgifter går til distribusjon. Utgifter til tv, bredbånd og mobil utgjør 50 prosent av medieutgiftene. Det er et paradoks at vi betaler så mye for dette, men når vi først er på tv, nett og mobil, så er vi veldig gnien på å betale for innhold, sier Jortveit.

Strømme-tv-tjenester som Netflix, HBO Nordic og Viaplay står for 300 kroner av husstandenes medieforbruk i året, mens tradisjonelle tv-tjenester på nett, som TV 2 Sumo og Dplay, måles separat, og står for 280 kroner i året. Til sammen utgjør de to kategoriene et totalmarked på 1,340 milliarder kroner for tv på nett.

- Fått for mye gratis
Til tross for at papiravisopplagene har stupt de siste fire årene, har en frisk prisvekst bidratt til å opprettholde omsetningen. Husstandene bruker i snitt 1.250 kroner på papirabonnement i året, ned 100 kroner fra 2011, og 900 kroner på løssalgsaviser, også det en nedgang på 100 kroner.

Samtidig har digitalabonnement vokst og tar 450 kroner av det årlige forbruket, opp fra 60 kroner i 2011.

Jortveit mener tallene totalt sett viser at nordmenn betaler for lite for medier.

- Ja, vi betaler for lite og har fått for mye gratis. Det gjør at vi utarmer viktige funksjoner i samfunnet. Vi utarmer viktige funksjoner i samfunnet. Det er jo det at journalisthøyskolen er blitt mindre populær et symptom på. En større andel av pengestrømmen må sluses i retning av innholdet, sier han.

- Digitaliseringen har både en positiv og en negativ kraft. Kontakten avisene har fått med publikum er et uovertruffent virkemiddel, men når folk forventer å få ting gratis, har det virket mot sin hensikt.

Tar man også med utstyr som pc, nettbrett og mobil, er husstandenes medieforbruke oppe i 35.000 kroner. Husstandene bruker i snitt 1.400 kroner i året på mobil, 950 kroner på laptop og 600 kroner på nettbrett.

- Folk behandler mobilen sin som glamourmodeller behandler pudlene sine. Det er et ekstremt tett forhold, sier Jortveit.