Saken er oppdatert med bekreftelse fra Kulturdepartementet om morgendagens fremleggelse.
Etter det Kampanje kjenner til, vil kulturminister Thorhild Widvey fredag denne uken legge frem den mye omtalte stortingsmeldingen om NRK. Sist gang det kom en melding om NRK, var i 2007. Morgendagens melding vil også omfatte øvrig allmennkringkasting i Norge. Kulturdepartementet bekrefter i formiddag at meldingen skal legges frem i morgen.
Meldingen har satt seg som mål å se på både NRKs rolle og virksomhet, finansiering, og ikke minst hvordan NRK påvirker konkurransen i det private mediemarkedet.
Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, tviler på at kulturministeren kommer med politisk sprengstoff fredag. Han tror statsråden overlater mye av jobben til NRK-ledelsen og statskanalens styre.
Tror NRK må kutte
- Signalene har spriket i alle retninger, så jeg er usikker. Jeg tror regjeringens overordnede strategi er at de ikke gjør så store endringer i politikken, men at de vil svekke NRK ved å skru ned økonomien. På den måten satser regjeringen på at det er styret og kringkastingssjefen som må ta ansvaret for kuttene. Det er samme strategi som regjeringen har overfor Kulturrådet og Norsk Filminstitutt. Jeg frykter at meldingen ikke løser de store utfordringene vi har i å sikre det store mangfoldet til innbyggerne, gjennom å ha både en sterk offentlig og kommersiell allmennkringkaster i NRK og TV 2, sier Grande til Kampanje.
- Hva er du mest spent på?
- Jeg er mest spent på om de gjør alvor av truslene om å vingeklippe NRK, og om Frp får gjennomslag for sitt løfte om å fjerne lisensen, sier Grande.
Han tror imidlertid ikke Høyre/Frp-regjeringen vil få flertall for sin NRK-politikk på Stortinget.
- Jeg tror flertallet ligger et annet sted enn regjeringen, og vi kommer derfor til å invitere til et bredt samarbeid i Stortinget for å sikre mangfold i tilbudet til folk i alle aldre og over hele landet.
Vil fryse lisensen
Mediepolitisk talsperson i Frp, Ib Thomsen, tror ikke hans parti har noen som helst sjanse til å få gjennomslag for å fjerne lisensen. Han håper imidlertid regjeringspartiene vil kunne oppnå flertall for å fryse lisensen på dagens nivå de neste årene.
- Høyre har jo sagt at de vil beholde lisensen og de andre partiene vil fortsatt ha lisens, så da er det ikke flertall for vårt forslag om å fjerne den. Men vi kan nok få gjennomslag for å fryse lisensen og så håper jeg at også andre former for finansiering kan bli vurdert, for eksempel at det skjer over statsbudsjettet, sier Thomsen til Kampanje.
Han håper også kulturministerens stortingsmelding også utløser en debatt på Stortinget og i mediebransjen om hvorvidt flere medier enn bare NRK skal få tilgang til de store, årlige lisensinntektene på over fem milliarder kroner.
- Det er ikke sikkert at det bare er NRK som skal ha lisenspengene. Det er ikke sikkert at NRK må ha så mange tv- og radiokanaler som de har i dag. Stortinget må, i dialog med bransjen, finne ut om ikke andre aktører også skal kunne tilby noe av det NRK gjør i dag og så man bli enige om hvordan det skal finansieres, sier Thomsen.
Eriksen: - Må ha robust finansiering
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ønsker ikke å kommentere hvorvidt det kommer en melding allerede i morgen, men sier på generelt grunnlag at han er opptatt av tre forhold;
- Det er tre forutsetninger som er viktige for NRK dersom vi skal ha en allmennkringkaster som er i stand til å utføre oppdraget med å styrke norsk språk, demokrati og kultur. Da må vi for det første ha en innovasjons- og utviklingsfrihet på nye plattformer, vi må en sjangerbredde i innholdet vårt som gjør oss i stand til å være viktige for folk gjennom hele året, og så må vi ha en robust finansiering som har en bred og legitim oppslutning i folket. Dette er de tre tingene som er viktige for NRK, sier Thor Gjermund Eriksen.
Eriksen sier videre at han også er opptatt av at NRK skal «konkurrere i et mediemangfold».
- Konkurransen med andre medier er ekstremt viktig for NRK og da må de private mediehusene klare å etablere nye forretningsmodeller og komme seg igjennom den digitale transformasjonen mediebransjen går igjennom i dag. Men kommersiell tv og radio greier seg veldig bra sammenlignet med lokalaviser og regionale aviser og NRK konkurrerer i hovedsak med globale og nasjonale tv-aktører, sier han.
I sin politiske plattform fra 2013 har regjeringen hatt som mål at de vil vurdere NRK-lisensen, jobbe for å begrense NRKs mulighet til «å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag» samt øke andelen eksterne produksjoner i NRK.
Les også: Slik blir den nye mediepolitikken
I påvente av storingsmeldingen om allmennkringkasting har det handlet mye om NRK og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen det siste året. I morgen faller dommen.
Dropper lisensendringer
Etter det Kampanje har grunn til å tro, vil det ikke komme omfattende forslag som har til hensikt å endre på lisensen som finansieringsform. Men det kan komme forslag om nye utredninger som ser på finansieringen av NRK. Én av mulighetene som har vært diskutert, har vært å blant annet strekke lisensperioden over en lengre tidsperiode på fire til seks år. I dag avgjøres lisensen hvert år i statsbudsjettet.
Det er også grunn til å tro at det vil komme forslag om å endre NRKs vedtekter. Vedtektene til NRK gir i dag allmennkringkasteren mulighet til å selge reklame på nett og mobil. Det vil ikke være overraskende dersom regjeringen foreslår å fjerne denne muligheten fullstendig. NRK har i dag en åpning for dette i vedtektene, men har ikke benyttet seg av denne muligheten siden 2011.
I tillegg er det grunn til å tro at det kommer forslag som strammer inn på NRKs muligheter til å drive eventvirksomhet samt selge sponsorplakater i forbindelse med sportsarrangement og enkeltbegivenheter som Melodi Grand Prix. Det er også ventet at NRKs innkjøp av programmer fra eksterne produksjonsselskaper vil øke fra dagens 200-250 millioner kroner.
Betent og komplisert
Det mest dramatiske sett med NRKs øyne, vil imidlertid være om regjeringen kommer med forslag som vil innskrenke NRKs handlingsrom på nett og på nye plattformer som mobilen. Dette blir ansett å være et svært betent og komplisert område for politikere å gå inn for å regulere - noe meldingen høyst sannsynlig vil bære preg av.
Men flere private medieaktører, med blant annet Schibsted i spissen, har tatt til orde for at kulturministeren må sette grenser for statskanalens nettsatsinger. De har blant annet stilt spørsmål ved hvorfor staten skal finansiere en nettavis. Dagen før kulturministeren kommer med stortingsmeldingen om NRK og allmennkringkasting, er konsernsjef i Schibsted Norge og styreleder i Mediebedriftenes Landsforening, Didrik Munch, avventende.
- Jeg er mest opptatt av at NRK får et selvstendig ansvar med å bidra til mediemangfoldet i Norge. Jeg håper NRK i større grad åpner for et samarbeid med sine kommersielle konkurrenter og at NRK deler og gjør sitt innhold mer tilgjengelig for andre. Da tenker jeg for eksempel på arkivet, sier Munch til Kampanje.
Han tror ikke regjeringen kommer med mange konkrete forslag i sin stortingsmelding om NRK og allmennkringkasting.
- Sånne stortingmeldinger pleier ikke å være altfor konkrete, men jeg forventer at regjeringen peker ut noen tydelige retninger for NRK og allmennkringkastingen, sier Munch.
Kommentér