Høyre og Frp legger mandag kveld frem Norges nye regjeringsplattform på Sundvolden. Klokken 20.00 mandag kveld tok de to partilederne Erna Solberg og Siv Jensen i mot presse og fortalte for første gang om den nye og blåblå regjeringsplattformen som er samlet i et dokument som allerede omtales som «Sundvolden-erklæringen».

Dokumentet har fått navnet «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet». Du kan lese hele dokumentet her.

- Den politiske plattformen er på 75 sider, sa Erna Solberg på pressekonferansen.

Kulturpolitikk og mediepolitikk har så langt ikke vært nevnt i særlig grad verken i de første sonderingene med KrF og Venstre og heller ikke under de reelle regjeringsforhandlingene mellom Høyre og Frp. Men i dokumentet,som består av 17 kapitler, er det eget kapittel viet kultur hvorav et av avsnittene handler om medier.

- Vil modernisere
Der kommer det frem at den nye regjeringen tar innover seg at «digitalisering fører til en ny hverdag i mediebransjen».

- Premissene for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres hurtig. Regjeringen vil legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn. Mediepolitikken må derfor stimulere til nyskaping og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas, heter det.

Regjeringen foreslår derfor å «modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform.»

Redusert pressestøtte og lavmoms
Mange i medie-Norge og særlig i de pressestøttede avisene har vært bekymret for hva som skjer med den mye diskuterte statlige mediestøtten. I den nye politiske plattformen er det bare for aviser som Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen å forberede seg på mindre statlige overføringer i årene som kommer.

- Over tid skal pressestøtten omlegges og nivået reduseres, heter det.

Høyre har tidligere varslet at de vil kutte støtten med 100 millioner kroner, men «ikke over natta», mens Frp har programfestet at de vil kutte hele 180 millioner av de cirka 400 millioner kronene som årlig deles ut i direkte produksjonstilskudd til meningsbærende aviser, nummer to-aviser og lokalaviser.

Den nye regjeringen har også en gladnyhet til mediebedriftene når det gjelder merverdiavgiften. Høyre og Fremskrittspartiet vil «likestille papiraviser og eaviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.»

Flytter medieloven
Endringer blir det også i eierskapspolitikken i mediesektoren. Så langt er det Medietilsynet som har fulgt opp loven om eierskap i medier som har begrenset medieselskapenes muligheter til å vokse i det nasjonale mediemarkedet. Nå forsvinner denne loven fra Medietilsynets bord og over til Konkurransetilsynet.

I plattformen som i dag ble lagt frem vil regjeringen «tilpasse eierbegrensningene for medier til ønsket om å sikre mediemangfold og la Konkurransetilsynet forvalte loven om medieeierskap».

Tidligere i år foreslo den sittende regjerningen og kulturminister Hadia Tajik å opprettholde den nasjonale grensen på 33 prosent samtidig som det ble innført en absolutt nedre grense for inngrep på 25 prosent av et nasjonalt marked.

Vil ha NRK-melding
Den nye politiske plattformen berører også NRK og her er det tydelig at det Høyre har vunnet frem med sitt syn. I stortingsprogrammet for de neste fire årene skriver Høyre blant annet at de vil videreføre lisensfinansieringen i motsetning til Fremskrittspartiet som ønsket å avvikle NRK-lisensen og selge statens aksjer i NRK AS.

I dokumentet heter det at den nye regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om NRK der man vil se på «lisens og alternative betalingsordninger». I tillegg heter det man vil «øke andelen eksterne produksjoner i NRK» noe som nok vil bli møtt med stor jubel i tv-produksjonsbransjen.

Til slutt står det at regjeringen vil jobbe for å «begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag.» Dermed er det mye som tyder på at de private mediehusenes kritikk av NRKs økende, digitale tilstedeværelse er blitt lagt merke til.

Både Schibsted og TV 2 har vært kritiske til NRK som leverandør av nettnyheter og nye tjenester som trafikknettstedet Dit.no og Yr.no.