Onsdag i forrige uke skrev Kampanje at VG skulle kalle inn sine ansatte til allmøte i dag om endringer i organiseringen av redaksjonen.  Målet er å ruste VG for den stadig tøffere konkurransen i mediemarkedet.

- Det skal bidra til at vi når våre tre hovedmål, som er å få ut nyheter kjapt, sette dagsorden og øke inntektene fra brukerbetaling, sa Pedersen til Kampanje.

Samtidig skrev Kampanje at VG kutter kostnader i VGTV etter en skuffende start på året i reklamemarkedet. Og på dagens allmøte la VG-sjef Torry Pedersen et nytt organisasjonskart for VG-redaksjonens 230 ansatte.

- Vi skal bli enda bedre på breaking news, vi skal lage dagsordensettende saker for den folkelige og politiske debatten og vi skal avdekke samfunnsmessige strukturer som påvirker debatten. Samtidig skal vi prøve å øke inntektene fra digital brukerbetaling. For å få til dette løser vi opp den tradisjonelle avdelingsstrukturen i VG, forteller Pedersen til Kampanje.

Les mer: Skuffende web-tv-salg gir VG-kutt

Det betyr at de kjente VG-redaksjonene som Rampelys, Forbruker og Nyhetsavdelingen forsvinner. Pedersen forteller at han velger å beholde Sporten, Foto og Kommentar inntil videre.

Dette er nye VG:
De nye avdelingene - omtalt som VGs fokusområder - blir:

  • Raske nyheter
  • Dagsordensettende journalistikk
  • Magasinjournalistikk (blant annet VG+)

- De ansatte får nå muligheten til å melde inn hvilket område de ønsker å jobbe med. Her gis man sjansen til å kunne spesialisere seg. Hvis alle sier at de vil jobbe med featurejournalistikk, så betyr ikke det at alle får klarsignal til det, sier Pedersen med et smil.

- Ingen palasstorming i VG
- Færre redaksjoner betyr at det blir færre mellomledere?

- Det blir noen færre mellomledere. Folk må søke på de nye stillingene. Noen er relativt like og da er det ikke behov for så mange endringer, mens andre blir omdefinert.

Pedersen forteller at målet er å ha den nye organisasjonen på plass 1. september.

- Detaljene skal vi jobbe med videre. Vi kommer til å være lydhøre for innspill og meninger fra dem som jobber i redaksjonene til daglig, men det var ingen tegn på palasstorming etter at det nye organisasjonskartet ble presentert i dag. Vi har jobbet ganske lenge med denne organisasjonsplanen og vi har besøkt flere mediehus som jobber på lignende vis, deriblant svenske Aftonbladet og britiske The Guardian, forteller VG-sjefen.

Økt satsing på brukerbetaling
VG jobber på spreng for å øke inntektene fra digital brukerbetaling. Derfor er magasinjournalistikk og VG+ et av mediehusets store satsingsområder fremover.

- Vi har 55.000 abonnenter nå og har som første mål å passere Stavanger Aftenblad. Da blir vi landets sjuende største abonnementsavis. Så går vi for å ta igjen Adresseavisen, sier Pedersen.

- Men VG har vel enda større mål for brukerbetaling enn å ta igjen de to regionavisene?

- Ja, men vi tar et mål av gangen. Slik vi leser annonsemarkedet i dag, vil annonseinntekter være vår hovedinntektskilde i mange år. Men hvis vi skal opprettholde vår journalistiske slagkraft, må vi også ha inntekter fra brukerbetaling, svarer Pedersen.

- Et stykke opp til papirinntektene
Av den samlede omsetningen på 2,009 milliarder kroner i fjor, kom 1,292 milliarder kroner fra papiravisen og 717 millioner fra VGs digitale kanaler. Overskuddet var på hele 328 millioner kroner.

- Med 65 kroner per måned for VG+ og 55.000 abonnenter er det ennå et stykke opp til papirinntektene, konstaterer Pedersen.

Han er godt kjent med at flere i mediebransjen er skeptisk til norske mediehus sin satsing på digital brukerbetaling.

- Jeg sier ikke at jeg sitter på fasiten, men hvis vi klarer å skape en inntektsstrøm fra brukerbetaling, så tror jeg alle vil være enig i at det er positivt. Jeg tror det er mulig å skru produktene på en slik måte at det er mulig å få dem som har en dyp relasjon til VG til å betale for noe av innholdet.